Tradisjonen tro stiller Medier24 spørsmål til et knippe profiler i påsken. Dagens påskekylling er Vegard Venli, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk.
– Hva skal du gjøre i påsken?
– Jeg skal selvfølgelig bruke tiden på det jeg liker aller best, nemlig pressens innsynsrett. Helt konkret skal jeg ferdigstille masteroppgaven min i rettsvitenskap. Jeg skriver om offentleglova og EMK art. 10. Gleder meg veldig til å kunne dele funnene mine med hele bransjen.
– Det blir ikke påske uten ......
– Aperol Spritz, i en solvegg, solbriller, appelsinsjokolade og verdens beste kjæreste.
– Hva er det beste og verste som har skjedd i medieåret så langt?
– Det beste som har skjedd i medieåret så langt, er at et flertall på Stortinget endelig har forstått hvorfor vi trenger et lobbyregister som viser hvem som har forsøkt å påvirke politikerne i ulike saker. Dette er en sak en samlet norsk presse har jobbet for så lenge jeg kan huske. Merkelig at det måtte en Epstein-sak til før politikerne skjønte det samme som oss, men det var uansett veldig gledelig.
– Det verste som har skjedd?
– Det er så klart fristende å trekke frem at NRK fortsetter å bryte offentlighetsloven, og nekter å gi innsyn til tross for gjentatte uttalelser fra Sivilombudet. NRK demonstrerer med det hvordan alle andre som er underlagt offentlighetsloven kan snike seg unna innsyn. Det er selvfølgelig fullstendig illegitimt, og kan true innsynsretten til alle journalister i Norge. Jeg synes derfor det er litt rart at ikke flere har reagert.
Vegard Venli har flere ganger kritisert NRK for det han mener er brudd på offentlighetsloven. NRK har svart at Venli «synes å ikke akseptere prinsippet om NRKs redaksjonelle uavhengighet, som innebærer at offentleglovas virkeområde er avgrenset mot dokumenter knyttet til redaksjons- og programvirksomheten i NRK.
Venli mener det er en alvorlig og feilaktig påstand og har presisert at kritikken ikke handler om unntaket for redaksjons- og programvirksomhet. NRK har avslått å fortsette debatten.
– Jeg synes også det var direkte pinlig å se at ingen av de største mediehusene greide å respektere rettens relativt enkle kjøreregler i Høiby-saken. Dommerens betimelige irettesettelser svekker tilliten til at mediene er profesjonelle nok til å håndtere slike saker.
– Det var heller ikke et stolt øyeblikk i norsk pressehistorie da VG valgte en bot på 60.000 kroner fremfor å opplyse saken om Stein Lier Hansens 147 kvitteringer etter angivelige middagsbesøk med VGs journalist. Vi er mange som drømmer om å gå i fengsel for kildevernet, men dette var ikke en slik sak. Høyesteretts grundige kjennelse viser at VGs journalist kunne ha svart på spørsmål uten å kompromittere kildevernet overhodet. Når VG likevel ikke svarer, danner det grobunn for uheldige spekulasjoner.
– Disse tre sakene fra medieåret så langt kan skape et inntrykk der ute blant folk flest, om at vi journalister ser oss selv som hevet over loven. Det er det siste pressen trenger akkurat nå.
– Hvordan tror du mediebransjen vil forholde seg til KI-gigantene i tiden framover?
– Omtrent på samme måte som de har forholdt seg til Google. Et nødvendig, men effektivt onde, som vi må stole på enten vi vil eller ikke. Utviklingen av kunstig intelligens skaper enorme muligheter for å skape mer journalistikk av stor betydning for samfunnet. Men det oppstår også krevende utfordringer knyttet til vår forståelse av sannhet og kildevern, som mediebransjen har dårligere forutsetninger til å håndtere enn det mange ser ut til å tro at de er i stand til.
– Hvordan tror du din arbeidsplass blir endret i året framover?
– Jeg tror ikke det blir noen store endringer på Institutt for journalistikk. Heldigvis så er markedet fullt av folk som har lyst til å lære mer om undersøkende journalistikk, kunstig intelligens, etikk, foto, skriving, og .... Ja, sjekk ut kurskatalogen vår, he-he!
– Du strander på en øde øy - hvilke tre personer i bransjen ville du tatt med deg og hvorfor?
– Gunnar Thorenfeldt i Aftenposten, fordi han er den beste undersøkende journalisten jeg kjenner, med et helt unikt hode og blikk for hva som virkelig er viktig.
– Leif Arne Danielsen hos oss på IJ, fordi han ikke bare er en hyggelig og reflektert fyr, men ikke minst fordi han har en helt unik egenskap: Han er en mester i å finne ut av hvordan han kan finne ut av absolutt alt. En klar fordel når vi først skal være alene på en øde øy, og lurer på hvordan vi skal bygge en bambushytte fra scratch.
– Også ville jeg tatt med meg Mohammed Alayoubi som jeg kjenner fra tiden i NRK. En helt vanvittig rå videojournalist med et utrolig kildenettverk, og dessuten en humørspredende og inkluderende fyr uten sidestykke, som jeg savner hver dag.
– Han skylder meg dessuten en middag! Også en klar fordel å cashe inn, hvis det begynner å skrante på kokosnøtter.
