(BERGEN): Under Nordiske Mediedager i Bergen ble tall fra medieundersøkelsen lagt frem.
Undersøkelsen, som ser på tilliten til norske medier knyttet til forskningsformidling. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer med 1136 i befolkningen, 796 journalister, 415 forskere og 150 redaktører.
Blant temaene som ble tatt opp i årets undersøkelse, var klima.
Forsker ved UiB, Eirik Knudsen la frem tallene fra undersøkelsen.
Forskerne er mest bekymret for klimaet, med redaktørene og journalistene like bak. 70 prosent er ganske eller svært bekymret for klimaendringene.
– Publikum skiller seg altså ut, med kun 50 prosent som er bekymret, sier Knudsen og påpeker:
– På spørsmål om klimaendringene er menneskeskapt er det et tydelig gap mellom forskere, journalister og redaktører på den ene siden, og publikum på den andre. Blant redaktører og journalister tror bare fem prosent at endringene ikke er menneskeskapt, mens hos publikum er tallet 25 prosent, sier Knudsen.
Uenighet om kritiske spørsmål i krisetider
Undersøkelsen viser også at publikum ikke er like samstemte med pressen om pressen bidrar til unødig engstelse for klimaendringer.
For mens seks prosent av journalistene og to prosent av redaktørene mener at de bidrar til unødig engstelse, mener 26 prosent av publikum det.
Publikum mener også at pressen stiller for kritiske spørsmål i krisetider.
I påstanden om at journalister bør ikke stille for mange kritiske spørsmål til forskere i krisetider, sier 17 prosent av publikum seg enig, mens bare tre prosent av journalistene og fire prosent av redaktørene mener det. Hos forskerne selv er tallet syv prosent.
Tidligere i år kom også funnet fra undersøkelsen om tiltroen til mediene. Det visste at tiltroen aldri har vært høyere enn nå.
– Så til dere fra pressen som er her: Bra jobbet, sier Knudsen.
– Er en ulv der
Klimaforskningens formidling ble også debattert under tittelen «Bør klimaforskerne fortelle oss at det går til helvette?».
Foto: Kent Olsen
Kikki Fleiche Kleiven, direktør på Bjerknesssenterert for klimaforskning, sier at hun ikke er redd for å være tabloid når hun forteller om klimaendringene.
– Jeg har veldig lite å tape på å være tabloid. Men jeg har også en direktørtittel. Jeg vet at mange forskere er redd for å melde, fordi de er redd for å ikke få jobb, sier hun.
Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon, var også klar på at forskere og pressen ikke har lykkes med å formidle alvoret.
– Vi skal ikke rope ulv, men når det er en ulv må vi rope om ulven, sier han.
Han mente mediene ikke har vært flinke til å forstå koblingene i klimakrisen.
– Klima har vært en bås. Biologisk mangfold har vært en annen isolert sak. Den silotenkningen er veldig ødeleggende.
Journalist i Dag og Tid, Jon Hustad, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen, deltok også i debatten.
BT har fått ros for klimadekningen sin det siste året. Gudbrandsen påpekte at de ikke skriver om alarmistisk journalistikk.
– Men når vi skriver om ras og flom og nære konsekvenser så er folk interessert. Og når vi skriver om varme hav og konsekvenser, så interesserer det.
