Alexandra Beverfjord etterlyser mer debatt: – Kommer til å endre internett sånn som vi kjenner det

Alexandra Beverfjord er i gang som ny konserndirektør for innhold, produkt og teknologi i Amedia.

De to første ukene har vært utrolig bra, sier hun.

– Jeg har lenge vært imponert over Amedia, og har fulgt utviklingen deres tett fra utsiden, sier Beverfjord, og mener konsernet har vært på en bra reise. 

Modellen med å kunne skalere opp med teknologi og +alt-løsningen er noe hun trekker frem som suksesser. Hun synes konsernet har gjort mange strategiske og taktiske grep og styrket seg de siste årene.

– Jeg synes jo det er fryktelig gøy å komme inn til et mediehus som har hatt en sånn reise.

Trist å slutte

Beverfjord kommer fra rollen som konserndirektør i Aller Media Nordic. Tidligere har hun vært sjefredaktør og administrerende direktør i Dagbladet, og nyhetsdirektør i NRK.

– Hvor lenge har du hatt lyst til å jobbe i Amedia?

– Jeg er jo glad i alt av medier! Jeg har jo jobbet flere steder, men har et særlig bankende hjerte for aviser – og her er det virkelig mange aviser. 

I Dagbladet/Aller har hun vært de siste sju årene. Det var trist å slutte, sier hun.

– Det var jo en sorg. Man blir jo fryktelig glad i en arbeidsplass, og ikke minst i de folkene som jobber der. 

Hennes sjef, Dag Sørsdahl, gikk av som toppsjef i Aller ikke lenge etter henne.

– Hvordan var synergien mellom dere da du fortalte at du skulle gå?

– Dag og jeg har jobbet sammen i mange år, og vi har hatt et kjempebra samarbeid i de årene. Det er jo aldri gøy å slutte og forlate et sted, men vi har en god relasjon. 

– Konkurransedyktige

Aller var også interessert i å kjøpe mediekonsernet Berlingske Media – som Amedia kapret like før jul.

– Hadde du noen rolle der?

– Jeg kan ikke kommentere noe som handler om det.

– Hvordan er det å nå, for Amedia, skulle jobbe med nettopp Danmark?

– Det er for tidlig å prate om det nå. Jeg har bare vært her i to uker. Nå skal jeg først bli kjent med organisasjonen, sier Beverfjord.

I Amedia skal hun lede gruppene som jobber med teknologi, produkt og innholdsutvikling – for å lage løsninger for journalistikken. 

– Det var først og fremst Amedias portefølje som traff meg, sier hun om jobbyttet.

Akkurat hvilke produkter de skal utvikle og videreutvikle vil hun ikke si så mye om ennå. Men hun nevner video som et viktig område det jobbes med for å kunne konkurrere bedre mot de store teknologigigantene.

– Vi må utvikle produkter som hevder seg i møte med brukeren – enten det gjelder tekst, video eller lyd.

Det viktigste finansielle beinet

– Hva er målene dine i den jobben du går inn i nå?

– Det er å hjelpe til alt vi kan for å gjøre avisene i best mulig stand til å oppfylle det oppdraget de har: Å skape god journalistikk, og å oppfylle samfunnsoppdraget sitt.

Samtidig må alle som jobber i mediebransjen jobbe for å styrke finansieringen av journalistikken, sier hun. 

– Da må vi jobbe på veldig mange arenaer. Vi må lykkes godt både redaksjonelt og kommersielt.

Bransjen har gjort kvantesprang på å flytte inntektene fra papir til digital brukerbetaling, mener hun. Likevel må de jobbe for å ha konkurransedyktige produkter fremover.

Hun tror abonnementsmodellen på sikt blir det aller viktigste for bransjen, selv om man også må stå på flere bein.

– Det at de vi faktisk lager innholdet for, brukerne våre, er med og finansierer journalistikken, er i seg selv et viktig poeng. Det å lykkes med brukerbetaling er en «must-win»-battle for bransjen. 

– Men igjen, hvis vi ikke også klarer å få med oss annonseinntektene, så vil jo finansieringsgrunnlaget for den frie journalistikken svekkes betydelig. Derfor er det viktig å klare begge operasjonene.

Mer samarbeid

Beverfjord mener den norske mediebransjen er god på samarbeid. Hun trekker fram samarbeidet man har fått til via Mediebedriftenes Landsforening og at man åpent på konferanser snakker om sine utfordringer som eksempler.

Likevel er det mer å gå på i møte med utfordringene bransjen har.

– Å styrke direktetrafikken blir helt avgjørende fremover. For å lykkes med det, må vi levere relevant innhold og en brukeropplevelse som skaper lojalitet. Generativ KI gir store muligheter for mediebransjen – hvis vi spiller kortene riktig. 

– Men uten en tettere dialog i bransjen tror jeg ikke vi vil lykkes i å realisere dette potensialet.

En av de største utfordringene fremover vil være generativ kunstig intelligens, og hvordan det påvirker journalistikken og folks brukervaner.

– Det kommer til å endre internett sånn som vi kjenner det. Vi ser tegnene på det allerede, og det å jobbe godt med dette er en av de store oppgavene som ligger foran oss. Både for Amedia og resten av mediebransjen.

Etterlyser debatt

Schibsted var først i Norden til å alene inngå et samarbeid med OpenAI. Noe blant andre Bonnier-sjef Anders Eriksson har kritisert.

Beverfjord sammenligner det med da Google og Facebook kom inn og tok av annonsekronene, og ble for store og mektige til at bransjen klarte å koordinere seg. 

– Jeg hadde håpet vi hadde klart å koordinere oss bedre denne gangen, redaktørstyrte medier er noe annet enn andre innholdsaktører. Det ble ganske tidlig klart at det kommer ikke bransjen til å klare, sier hun, og peker på at samtidig som noen inngår enkeltavtaler, er det andre som saksøker OpenAI.

Hun etterlyser mer debatt om hvordan KI vil påvirke direktetrafikken og måten man behandler andres innhold på når det gjelder henvisninger og klikk.

– Ulike medier har inngått ulikt samarbeid med forskjellige aktører på forskjellige premisser. Nå er vi i en situasjon hvor hvert mediehus må finne ut hva som er riktig for seg i det landskapet vi skal videre inn i nå.

– Hva kommer til å være din og Amedias tilnærming?

– Det er for tidlig for meg å si noe om.