Premier League-start med medieutfordringer

Til helgen starter Premier League. Visst handler det om fotball, men det handler vel så mye om problemstillinger knyttet til medieindustrien. Det handler om markedets indrefilet hva rettigheter angår, men også om piratkopiering samt endringer i hvordan unge konsumerer media.

Premier League er tilbake - og interessen for ligaen i Norge er i en klasse for seg.

Samtidig vokser spørsmålene om hvordan sporten skal nå ut til publikum, beholde fansen og møte nye medievaner. Det er ingen tvil om at Premier League er en rettighetssuksess. Men det er heller ingen tvil om at utfordringene står i kø rundt medieproduktet Premier League.

Kampen utenfor banen er minst like intens i år som foregående år - trolig større og mer utfordrende.

PL står sterkest i Norge

For en ting er det sportslige. Blir det et nytt år med Liverpool-dominans? Klarer Haaland å skyte City til en ny tittel? Eller er det endelig tid for Ødegaard og Arsenal å gå hele veien? Svarene får vi først til våren - men for Norges fotballfans er engasjementet allerede på topp.

Få land utenfor Storbritannia har et like sterkt bånd til Premier League som Norge. Nær 20 prosent av befolkningen (15–74 år) sier i våre undersøkelser at de er interessert i å følge ligaen via TV eller streaming - og det er klart høyest i Norden.

Bare to andre rettigheter i regionen - Svenska Hockeyligan (SHL) i Sverige og hockeyligaen Liiga i Finland - når opp til samme nivå i sine respektive hjemland. Men ser man bort fra interesse, og i stedet på parametere som preferanse, betalingsvilje og forbrukerverdi, tegner det seg et tydelig bilde: ingen annen rettighet dominerer sitt marked slik Premier League gjør i Norge.

Premier League er derfor kalt sportsrettighetenes indrefilet. Det er det god grunn til.

Ulovlig IPTV utfordrer

Men med store publikumstall følger store utfordringer. Over 300 000 norske husholdninger abonnerer i dag på ulovlig IPTV - en økning på 40 prosent bare det siste året, og den raskeste veksten i Norden.

Mer enn halvparten oppgir sport eller streaming som hovedmotivasjon til å benytte ulovlig IPTV. Dette legger press på hele verdikjeden - fra rettighetshavere til distributører - og viser at pris, tilgjengelighet og pakketering fortsatt ikke møter publikums forventninger.

Et av problemene er at mange ikke betrakter det å se på ulovlig IPTV som tyveri. Og det er selvsagt et svært stort problem for medieindustrien som betaler milliard-summer for rettighetene - samt for fotballen som selger det attraktive produktet.

Nye vaner med korte formater

Samtidig endres måten sport konsumeres på. Direkte er fortsatt det dominerende formatet totalt sett, men unge nordmenn (15–24 år) skiller seg ut med en mer variert medieatferd. Høydepunkter, klipp og sosiale medier spiller en stadig større rolle for dem - betydelig mer enn for eldre seere, som i større grad holder fast ved tradisjonelle direktesendinger.

Endringer i medieatferden går lynraskt. Det er ikke lett å holde følge med utviklingen. Og utviklingen starter som regel med de yngste målgruppene.

For rettighetshavere innebærer det en dobbel utfordring: å både håndtere konkurransen fra parallelle, ofte ulovlige, tilbud - samt å tilpasse seg et forbruksmønster der det blir stadig vanskeligere å låse inn verdi i ett enkelt tilbud.

Premier League er fortsatt Nordens mest verdifulle rettighet, men også en indikator på at modellen for sportsdistribusjon står ved et veiskille. Mye kan skje i de nærmeste årene, men bare fremtiden kan gi oss svarene.

En ny sesong starter, men det avgjørende spillet utspiller seg langt utenfor gressmatten.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.