TV 2 anklages for dyneløfting: – Jeg var aldri i tvil om at vi skulle publisere

(TØNSBERG): På SKUPs årlige redaktørduell ble spørsmål om Marius Borg Høiby, Jørn Eggum og andre presseetiske utfordringer diskutert. 

TV 2 avslørte i fjor at Jørn Eggum hadde hatt et forhold til en tillitsvalgt.

Etter at saken sprakk, kom det kritikk mot at TV 2 publiserte meldinger mellom Eggum og den tillitsvalgte kvinnen. Solbrække fikk spørsmål om det var nødvendig å publisere meldingene.

– Jeg var aldri i tvil om at vi skulle publisere den saken, sier Solbrække.

– Ja, jeg mener det. Man kan diskutere hvor mange meter eller centimeter man skal løfte en dyne, men jeg mener dette viser at hun kjente at det ikke var frivillig. Og hvis vi ikke hadde publisert dette, er det en fare for at det ikke var blitt trodd, sier Solbrække, og viser til at Jørn Eggum fredag kveld snakket på Late Night om hvor langt opp dynen skulle løftes i saken.

Tar selvkritikk for ordbruk

De andre redaktørene ble spurt om de ville publisert meldingene.

Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten, mener tekstmeldinger er helt sentrale i denne typen saker.

– De meldingene er utrolig viktige. Hvis saken kun hadde vært kvinnens fortelling om forholdet, ville det vært lettere å angripe den. Meldingene er selve dokumentasjonen som gjør det vanskeligere for andre å avvise historien, sier hun.

Strøm-Gundersen mener meldingene var viktige for saken, men var heller kritisk til at TV 2 brukte ordet «hysj-avtale» om sluttavtalen til Merethe Solberg.

Solbrække sier hun tar litt selvkritikk for ordbruken.

– Mest fordi det var enda en ting som kunne kritiseres, i tillegg til hvor sexfikserte TV 2 var da vi publiserte meldingene.

Nyhetsredaktør Charlotte Sundberg i Nettavisen peker på at meldingene også har en annen funksjon.

– De viser hvordan maktbalansen mellom partene endrer seg over tid.

– Lyves i rettssaker hver dag

På fredag var VGs publisering av påstanden om et ukjent barn av Marius Borg Høiby tema. Da svarte de andre redaktørene på scenen at de ikke ville publisert saken, men Dagbladets Mads A. Andersen sa han ville publisert om han hadde baller nok.

Saken ble igjen tema i redaktørduellen.

VGs nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen sier de brukte mye tid for å oppfylle Vær Varsom-plakatens krav til opplysningskontroll.

– Man må veie offentlighetens interesse opp mot belastningen for et eventuelt barn og de pårørende. For meg blir det vanskelig å holde dette tilbake fra offentligheten, sier Sooth Knutsen.

Solbrække ble spurt om hun mente det samme som hun gjorde under fredagens debatt.

– Jeg har sovet på det, og jeg mener det samme som i går. Når man først velger å publisere har VG gått de rette veiene og snakket med de rette kildene. Men min inngang er annerledes. Det lyves i norsk rettssaker hver eneste dag.

Hun mener Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om faktakontroll må være en høyere himmel i slike saker.

– Jeg tenkte at VG måtte ha noe mer kildegrunnlag enn oss andre. Og når jeg leser saker, ser jeg at de ikke har det.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten stiller spørsmål ved håndteringen.

– Her skjønte jeg ikke helt hva som var gjort. Ofte er det mye å lære av VG i slike saker, men denne saken henger, og vi får ikke vite om han har et barn eller ikke, sier hun.

Delt om identifisering

Redaktørene fikk også bryne seg på identifisering av mannen som ble dømt for snikfilming på Arendalsuka.

I saken endte DN, Nettavisen og TV 2 med å identifisere, mens VG, Aftenposten, NRK og Dagbladet ikke identifiserte mannen.

– Han var en offentlig person, og det skjedde i jobbsammenheng. Vi identifiserte etter at han innrømmet de faktiske forhold, sier nyhetsredaktør Charlotte Sundberg i Nettavisen.

Nyhetsredaktøren i Aftenposten forteller at de landet på motsatt konklusjon.

– Vi ble stående på nei til identifisering. For vår del var det ikke en veldig alvorlig sak straffemessig. Personen hadde ikke en høy stilling og var ikke så kjent. Vi la også vekt på familien. Det var et tvilstilfelle, men vi står på å ikke identifisere, sier hun.

VG ble stående i en tøff diskusjon, fordi de få dager før hadde publisert et urelatert intervju med mannen og én person nær ham.

– Vi måtte tenke på belastningen til familien. Vi endte med å ikke identifisere, men det kunne vippet begge veier, sier Sooth Knutsen.

Strøm–Gundersen ble spurt om hvorfor Aftenposten som regel er mer restriktiv når det gjelder identifisering enn andre.

– Identifisering blir ofte nei. Og så ser vi jo at mange andre identifisere i mange saker. Men jeg vil ikke la meg presse av andre. Vi tar en vurdering, så tar vi en ny vurdering neste dag – og neste dag.

Sooth Knutsen mener det er bra at mediene tar ulike redaksjonelle vurderinger, og peker på at det viser mediemangfoldet.

– Vi må ta ulike avgjørelser, men vi må forklare avgjørelsene bedre enn vi gjør i dag.

For ordens skyld: Medier24-journalist Thomas Venger Claussen jobbet i TV 2 fram til mars 2024.