Aftenposten vil vekk fra live-kjøret: VG står støtt

(PRESSENS HUS) Tross tabber underveis konkluderer flere av landets største medier med at de står inne for dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Dagen etter dommen fra tingretten la VG, TV 2, NRK, Aftenposten, Se og Hør og NTB fram funn fra sine evalueringer.

Aftenposten har sett på tre ting: Hvordan de jobbet, hva journalistene tenker, og hvordan leserne opplevde dekningen. 

– Vi selv er ganske fornøyd med kvaliteten på journalistikken, og har gjort det vi planla. Vi mener vi har levert godt, etisk og presist. Men vi ville finne ut om brukerne også opplevde det.

Vil bort fra live-studio

De har gjort dybdeintervjuer, analysert trafikkdata og fått utført en spørre­undersøkelse der 1500 svarte.

71 prosent av de spurte mente dekningen var for omfattende, mens tre prosent ønsket mer.

Konklusjonen er at de må finne ny måter å dekke rettssaker på, med andre formater enn live-studio.

– Vi ser at det blir for omfattende for leserne. I ankesaken og andre rettssaker vil vi jobbe for å finne en annen måte å jobbe på. Dekningen ble for omfattende og detaljert.

– Dette er vårt bidrag til å få ned det samlede medietrykket, sier Strøm-Gundersen.

God respons på analyser

TV 2s evaluering viser viktigheten av kommentatorene, ifølge Jonas Falao Liahagen, innenrikssjef i TV 2.

– Det er ikke slik at man mente medieanalysen var død, men vi opplevde at den fikk en renessanse under rettssaken. Vi ser at brukerne flokket til analysene og oppsummeringene, sier Liahagen.

De har også tenkt mye på hva de kunne gjort annerledes, og Liahagen sier at TV 2 selv varslet på forhånd at de skulle ha mer tematisert journalistikk.

– Rettssaken var større enn seg selv. Tidlig i rettssaken ble det snakket om nachspiel-kultur og kvinnesyn. Det ville vi hatt mer fokus på hvis vi skulle gjort dette igjen, sier Liahagen.

NRK innførte et nytt system før rettssaken med røde, gule og grønne rettsdager. De røde dagene hadde størst nyhetsmessig interesse, mens de grønne var lavest.

De valgte å ikke bruke et live-senter, men skrev flere notiser som ble lagt i toppetasjen på fronten, spesielt på de grønne rettsdagene.

– Så er det ting man kan tape på å ikke ha et live-senter. Blant annet at vi ikke har en landingsside, slik VG hadde. Vi kunne gjort det annerledes, men vi står inne for at vi valgte det, sier Kathrine Hammerstad, redaktør for nyhetsinnhold i NRK.

– Utilgivelig feil

For Se og Hør ble det en av de mest krevende sakene de har stått i, sier Niklas Kokkin-Thoresen, sjefredaktør i Se og Hør.

– Målet vårt var veldig tydelig, vi skulle dekke saken på vår måte. Så skulle vi være mer forsiktig enn ivrig. Så ble det en av tingene vi røyk på, sier Kokkin-Thoresen.

 Se og Hør var et av mediene som publiserte navnet til en av de fornærmede.

– Det er en utilgivelig feil. Vi fikk heldigvis oppdaget, rettet og beklaget det kjapt. Og det er en av tingene jeg er mest fornøyd med, sier han.

Se og Hør er det eneste av mediene som ble ilagt rettegangbot under rettssaken som har anket boten.

De har brukt tid på å snakke med de involverte partene i saken, for å høre hvordan de opplevde dekningen.

– Påtalemyndigheten var positivt overrasket. Om det sier noe om utgangspunktet eller om vi var flinke, er jeg ikke sikker på. Forsvarerne mente som de sier til alle, at det var et altfor stort trykk.

Ønsker mer åpenhet

VG har gjennomført en omfattende intern evaluering. De har brukt KI på å gå gjennom alt publisert innhold, i tillegg til at de har hatt interne samtaler.

VG publiserte 108 artikler og 4573 liveoppdateringer, ifølge konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knudsen. 

– Til tross for det, er det i analyser og forklarende journalistikk vi ser en endring i dekningen av rettssak, sier han.

VG publiserte 50 episoder av Krimpodden, 25 kommentarartikler og 76 live-kommentarer.

De har konkludert med at de står inne for dekningen. 

– Den var grundig, godt planlagt og journalistisk forsvarlig. Og selv om vi ser at antallet publiseringer om enkeltpersoner har vært høyt, spesielt i live-studio, og anerkjenner at det har vært en stor belastning, så har live-studio-dekningen gjort at det ble publisert færre saker på fronten til VG.

Fire prosent av innleggene i studioet har vært på fronten, sier Sooth Knudsen.

En av de store utfordringene i dekningen, var begrensningene som retten ila pressen, mener han.

– Her må vi, og alle andre i pressen jobbe fremover for åpenhet i de prinsipielle spørsmålene.

– Uønsket løsning

NTB publiserte 159 saker fra rettssaken, i tillegg til at de leverte 800 bilder. De ble lastet ned over 7000 ganger, forteller nyhetsredaktør Christina Dorthellinger. 

To bilder av Nora Haukland på tur ut av retten, og den ene rettstegningen av Marius Borg Høiby var bildene som ble lastet ned flest ganger.

NTB jobbet også sammen med Aftenposten på live-transkribering, etter at retten besluttet at mediene ikke skulle få ta lydopptak under rettssaken.

– Det var en uønsket løsning, som kom altfor sent. Det gikk bra, men vi håper vi slipper å bruke denne igjen.