Joanna Williams innlegg i the Spectator og Synnøve Vereide Trampes innlegg i Aftenposten, her publisert på Facebook.

MENINGER:

Fronter Aftenposten importert hat mot transpersoner?

«Synnøve Vereide Trampes kraftige retorikk om transpersoner kan se ut til å være hentet fra et avisinnlegg av en britisk anti-trans-aktivist. Hva sier det om norske mediers kildekritikk i transdebatten?», skriver Frende Lorentzen og Anine Hartmann.

Publisert Sist oppdatert

15. april publiserte Aftenposten kommentaren «Ingen trans på roser» av Synnøve Vereide Trampe. Der kommer Trampe med ramsalt kritikk og beskyldninger mot ikke navngitte «transaktivister». Hun hevder tilsynelatende at transaktivister advarer foreldre mot at barna deres kan ta livet av seg om de ikke får kjønnsbekreftende behandling, og at ny finsk forskning angivelig viser at det ikke er tilfelle. Andre har kommet med grundig kritikk av kvaliteten på forskningen Trampe viser til (her, her og her). 

Frende Lorentzen.
Anine Hartmann.

For å underbygge vinklingen viser hun til det svært sterke sitatet «Ville du heller ha en død datter enn en levende gutt?», uten kildeføring. Vi som skriver dette innlegget kjenner sitatet, men kun som en vandrehistorie fra utlandet og ikke fra en norsk kontekst. Det er nok i alle fall ikke et vanlig utsagn, slik Trampe hevder.

I fjor sommer advarte åtte forskere om at «antikjønns-bevegelser fronter importert hat mot skeive» i et innlegg i Aftenposten. De advarte om at norske aktører lar seg inspirere av reaksjonær retorikk om kjønn og likestilling fra USA og andre land, og oppfordret mediene til å være på vakt mot utenlandsk påvirkning. Redaktørforeningens leder Reidun Kjelling Nybø reagerte med å beskylde forskerne for å forsøke å «stenge ute meningsmotstandere fra den offentlige debatten». 

En versjon av sitatet Trampe har brukt brukes også i et innlegg av den britiske anti-trans-aktivisten Joanna Williams, publisert i The Spectator 9. april, seks dager før Trampes kommentar. Der kommer Williams med nedsettende karakteristikker av transpersoner og kaller kjønnsinkongruens en «vrangforestilling».

Aftenposten har publisert Trampes tekst på en måte som gjør at den fremstår som selvstendig og original. Men det fremstår som om de to tekstene har tydelige likhetstrekk i struktur, kilder, argumentasjon og retoriske grep. Flere av argumentene Trampe fremmer virker helt fremmede sett fra en norsk kontekst, og fjernet fra forskningen hun støtter seg på. Tittelen Aftenposten har brukt i sosiale medier, «Funnene knuser en myte om kjønnsbekreftende behandling» virker påfallende lik Williams tittel «This study shatters the trans myth about mental health». Flere partier av teksten fremstår som direkte oversettelser. 

Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampe.

Er Trampe og Aftenposten talerør for en skjult britisk aktivist? Vi har vanskelig for å se for oss at likhetene mellom tekstene er tilfeldige. Det fremstår i alle fall tydelig at Trampe og Williams deler noe av den samme konspiratoriske forestillingen om at transaktivister skremmer fortvilte foreldre med selvmord. Slik vi leser det tar begge til orde for å innskrenke transpersoners mulighet til å få kjønnsbekreftende behandling. Det virker ikke som om Trampe er kjent med at dette allerede er gjort i Norge.

Om denne debatten føres på fordekte premisser, bør Aftenposten tenke over om de vil bidra. Det er nettopp denne typen import av reaksjonær retorikk mot skeive de åtte forskerne advarte mot i fjor sommer. 

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS