Redaktørstyrte medier er en avgjørende del av totalforsvaret

2026 er Totalforsvarsåret. Det bør også bli året der vi erkjenner at beredskap handler om mer enn forsvar, politi og planer i offentlige skuffer. Beredskap handler også om tillit, informasjon, lokalkunnskap, kritiske spørsmål og evnen til å samle samfunnet når noe skjer. Derfor må redaktørstyrte medier forstås som en del av totalforsvaret.

Norge står i en krevende sikkerhetspolitisk virkelighet. Krigen i Ukraina, digitale angrep, desinformasjon og sårbare verdikjeder gjør at vi må tenke bredere om beredskap. Totalforsvarsåret 2026 skal bidra til at befolkning, virksomheter og kommuner forstår egen og andres rolle. Dette handler ikke om festtaler, men om at teori kan bli virkelighet.

Fra et NHO-ståsted er dette avgjørende. Næringslivet eier, driver og bemanner store deler av infrastrukturen samfunnet er avhengig av: matforsyning, transport, energi, helse, teknologi, finans, industri og kommunikasjon. Når krisen rammer, må bedrifter holde hjulene i gang, ansatte må møte på jobb, leverandørkjeder må omstilles og lokalsamfunn må forstå hva som skjer. Da er informasjon avgjørende.

Ingen beredskap fungerer uten informasjon folk stoler på. I en krise spør folk: Hva har skjedd? Er barna trygge? Kan jeg dra på jobb? Fungerer strøm, vann og vei? Skal bedriften holde åpent? Hvem kan jeg stole på?

Dersom informasjonsrommet fylles av rykter, manipulerte bilder, falske kontoer eller påstander uten faktagrunnlag, svekkes samfunnets evne til å handle samlet. Da kan små hendelser bli store kriser, bekymring bli til mistillit, og fiendtlige aktører forsterke konfliktlinjer.

Redaktørstyrte medier gjør feil, og de skal kritiseres. Men de har noe åpne sosiale plattformer ikke har: ansvarlige redaktører, presseetiske normer, kildekritikk, retting av feil, krav til samtidig imøtegåelse og en offentlig rolle som kan etterprøves. Nettopp derfor er de viktige for beredskapen.

Mediene skal ikke være propagandamaskineri eller en forlenget arm av staten, Forsvaret, politiet, kommunene eller næringslivet. Verdien ligger i uavhengigheten. De skal fremstille fakta, stille spørsmål, etterprøve beslutninger, avdekke svikt og gi rom for debatt. Også i en krise.

Pandemien viste denne balansen. Norske redaktørstyrte medier var gode på rask formidling, forklaring og tillit, særlig i den akutte fasen. Samtidig kunne de tidvis vært skarpere på kritisk distanse og etterkontroll. Lærdommen er at samfunnet trenger medier som både informerer raskt og kontrollerer makten.

For næringslivet handler dette om operativ beredskap. Bedrifter trenger presis informasjon for å ta raske beslutninger. Arbeidsgivere trenger troverdige kanaler når ansatte er usikre. Lokale virksomheter trenger medier som forstår veier, kraftsystemer, industri og beredskapsaktører.

Lokalmediene er særlig viktige. Mange kriser begynner lokalt: ras, flom, cyberangrep mot en kommune, stengt vei, industriulykke, bortfall av mobilnett eller svikt i forsyninger. Da er lokalavisen eller den regionale redaksjonen ofte nærmest virkeligheten. De kjenner geografien, bedriftene, kommunen og frivilligheten.

Før krisen kan de drive beredskapsjournalistikk: forklare hvordan strømforsyning, vann, matberedskap, transport, digital sikkerhet og kommunal kriseledelse fungerer. De kan undersøke om kommuner, skoler, bedrifter og beredskapsaktører har øvd nok.

Under kriser kan mediene gi rask og verifisert informasjon: hva som har skjedd, hva som er bekreftet, hva folk bør gjøre, og hvor de finner mer informasjon. De kan faktasjekke påstander, forklare påvirkningsforsøk og bidra til felles situasjonsforståelse. Etter krisen kan de spørre hva som fungerte, hva som sviktet, og hva som må forbedres.

Næringslivet har også et informasjonsansvar. Bedrifter bør ha beredskapsplaner, vite hvem som uttaler seg, hva som kan deles, hvordan ansatte, kunder, leverandører, kommune og presse skal varsles, og hvordan stillhet ikke fylles av rykter. NHO-bedrifter bør se redaktørstyrte medier som en del av det lokale økosystemet de selv er avhengige av. En region med svake medier får svakere offentlighet, lavere tillit og dårligere beredskap.

Derfor bør kommuner, nødetater, Forsvaret, bedrifter og redaktørstyrte medier øve mer sammen – ikke for å instruere journalistikken, men for å forstå hverandres roller. Næringslivet bør inkludere mediehåndtering i egne øvelser. Skoler, bedrifter og offentlige virksomheter bør styrke kildebevissthet og medieforståelse som en del av beredskapen.

Beredskap bygges i fredstid – gjennom tillit, øvelser, kunnskap, åpenhet og ansvar. Et robust Norge trenger et sterkt forsvar, et kompetent politi, handlekraftige kommuner, beredskapsbevisste bedrifter – og frie, redaktørstyrte medier folk kan stole på.

Uten dem blir totalforsvaret mindre totalt.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.