Kan journalister ligge med politikere? Dette svarte NRK-toppen

(STORTINGET) Torsdag var det klart for Stortingets Presselosjes årlige «omvendte spørretime», hvor politikere får mulighet til å stille journalister og redaktører spørsmål. 

Det kom spørsmål fra alle partiene, og det var Kyrre Nakkim fra NRK, Karen Tjernshaugen fra Aftenposten og Anne Weider Aasen som svarte.

Stortingsrepresentant for Høyre, Tina Bru, stilte spørsmål til nyhetssjef i NRK, Kyrre Nakkim, om habilitet for journalister.

– Det siste året i norsk politikk har vært som en underfinansiert produksjon. Pendlerboliger, brilletyveri, aksjer, inhabilitet, oppnevning av venner til styreverv. Og vennskap, fester og badestamper har alle vært elementer i habilitetssakene, sier Bru og viser til at det er også ting journalister er glad i.

– Bør ikke være seksuelt samkvem

– Så mitt spørsmål er, hvilke regler har dere for hvor nære relasjoner en journalist og en politiker kan ha. Kan de være venner, kan de være på bursdag sammen, kan de ligge sammen, hvor går grensen?

Nakkim svarte at det ikke er noen skrevne regler om hvor grensen går, men at hver enkelt journalist skal ha en prat med ledelsen.

– Vi kan ikke skrive om venner eller de man har nære relasjoner til, og så er spørsmålet hvor nært er nært. Og et spørsmål som ofte dukker opp hos oss er venners venner. Og der har vi som regel sagt at det er greit.

Han påpekte at han har vært i sin rolle i over tjue år, og at det tidligere var en huskeregel når det gjaldt å ligge med politikere.

– Da sa jeg at hvis du ligger med en politiker en gang, er det en tabbe. To ganger er for mye. Nå er den regelen borte, og nå bør det ikke være seksuelt samkvem mellom politikere og journalister, for det kan regnes som for nært, sier Nakkim og legger til:

– Men jeg har til gode å få spørsmålet fra noen av journalistene, om de kan ligge med en politiker, sier han.

Belastende programmer

Per Martin Sandtrøen fra Senterpartiet stilte også spørsmål til Nakkim. 

Han viste til at NRK tidligere i høst endret navn på radioprogrammet «Jungeltelegrafen» og at en av grunnene var at det kunne være belastende og stilte spørsmål om kriteriene for å bytte navn.

– For man kan tenkte seg at programmet «Trygdekontoret» også kan oppleves belastende. Burde det endre navn til «Velferdskontoret» eller «NAV-kontoret»?

Nakkim forklarte at mange tidligere navn ikke ville fungert i dag, fordi de rett og slett ikke forteller noe om hva programmet handler om.

– Jeg er ganske sikker på at et navn som «Dagsrevyen» ikke ville sluppet igjennom i dag, fordi det ikke forteller noe om innholdet. Alle andre programmer heter NRK Nyheter. Og så skal jeg ta med meg de navneforslagene inn til de som lager programmet, men jeg er stygt redd for at de ikke vil gå for de.

Politikerne byr på seg selv 

Ida Lindtveit Røse fra KrF stilte også spørsmål til Nakkim. Hun viste til at nyhetsmediene hadde kastet seg på trenden fra Se og Hør med å få politikere til å stille opp i utradisjonelle saker gjerne med kreative bilder.

– Noen av oss har stilt opp som nøkken i sivet på Sognsvann, eller i full baris på stortingskontoret sitt, eller tatt med journalisten for å selge gifteringen sin. Har redaktøren noen tanker på hvorfor dette er så interessant for de politiske journalistene?

Nakkim påpekte i sitt svar at politikerne ber om tillit, ikke bare til partiet sitt, men også til seg selv.

– Det betyr at politikerne gjerne vil vise fram at de er som folk flest. Nå er det kanskje ikke folk flest å stille opp i Sognsvann. Men vi sier også nei til ganske mange innspill fra politikere og politiske rådgivere om slike personlige saker, gjerne med en gråtende mor, som skal passe til politikken, svarer Nakkim.

Røse spurte også om journalistene har et ansvar når politikerne ikke klarer å si nei til bilder de blir spurt om å stille opp på.

– Bilder som blir liggende på internett og som kan bli brukt til helt andre ting.

Nakkim spurte tilbake om hun mente at politikere bør beskyttes mot seg selv.

– Svaret på det er ja i mange tilfeller. Og det gjør vi også. Og så må vi passe oss fra å bruke bilder utenfor kontekst. Ofte gjør vi avtale med politikerne om hva bildene kan brukes til.

For tidlig debatt

Tobias Drevland Lund fra Rødt stilte spørsmål til leder for politisk avdeling i TV 2, Anne Weider Aasen. Han mente at noe måtte gjøres med tidspunktet for TV 2s debatt.

– Disse 17.30-debattene er vanskelig å rekke, hvis man har full jobb på huset her. Hos NRK er det lettere, fordi man har en halvtime ekstra til å rekke opp til Dagsnytt18, og får tid til å stressskrive i taxien. Kan dere flytte tidspunktet til senere på kvelden?, spør Lund.

Han påpekte også NRK var flinkere til å lage nettsaker basert på debatten.

Weider Aasen påpekte i sitt svar at det lages nettsaker fra debattene, og at det nok var tilfeldig hvis det ikke gjaldt Lund sine opptredener.

– Når det gjelder flytting av sendeskjema, så vil jo dette forandres totalt når NRK flytter til Ensjø, da vil det bare være for dere å sykle over haugen, sier Weider Aasen.

Grillet om lufting

Men ikke alle kjørte lett og ledig tone i spørretimen. Ingvild Thorsvik i Venstre ga beskjed om at for å være sikker på at politikerne fikk tatt igjen for de harde spørsmålene de pleier å få, skulle hun være litt jævlig.

– Det har mange år gått rykter om at vår nasjonale allmennkringkaster driver med såkalt lufting av ansatte. Kan redaktør Kyrre Nakkim avvise at det er slike tendenser i NRK?

Nakkim forklarte at han ikke kunne snakke på vegne av hele NRK, men at hans avdeling NRK Nyheter ikke bedriver lufting.

– Spørsmålet er jo hva lufting er. Det er hvis man bevisst lar noen være ute i en periode slik at de kan komme tilbake uten å ha opparbeidet rettigheter. Og det er ikke slik man gjør.

Nakkim påpekte at NRK er et stort mediehus med ganske mange vikarer inne, og i mange forskjellige posisjoner.

– Faktum er at opplæring er en del av det vi driver med. Så er det kanskje ikke faste jobber tilgjengelig, og vi kan forstå skuffelsen der. Men for eksempel, når en som har jobbet som musikkjournalist før får et vikariat på nyheter, blir det som et helt nytt vikariat, fordi vi også må lære opp en musikkjournalist til å bli nyhetsjournalist, sier Nakkim.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no