Alders-shaming i norsk mediebransje?

Vi må få tak i de unge! Slik snakker enhver medieleder nå for tiden, og la meg slå fast først som sist at de har helt rett. Det må vi for å sikre morgendagens publikum. Men hvordan gjør vi det?

Dagens medieledere – i alle mediehus – ser ut til å lande hver gang på at vi når de unge ved å ansette flest mulig unge og å skyve eldre medarbeidere litt i bakgrunnen. Med eldre menes her, skal vi si etter fylte 45?

Og så må vi lage innhold som de unge er opptatt av. Med andre ord millimeterdekning av influensere og sensasjonsoppslag som egentlig ikke er sensasjonsoppslag. Er vi sikre på at det er det de unge vil ha? Jeg tror de unge får nok av det andre steder, og at de unge har en langt høyere kvalitetsforventning til redaktørstyrte medier. Men det er bare noe jeg tror. Og kommer til å tro til det motsatte er bevist.

I mellomtiden vil jeg be norske redaktørstyrte medier om å slutte med alders-shaming både i stoffutvalg og ansettelser, vinklinger og prioriteringer. La meg ta et eksempel fra kampanje.com om min kollega Inger Johanne Solli. Hun ble frontet på følgende måte:

«64-åring brak­debuterer med førsteplass på Podtoppen: - Overveldende»

«NRK-journalist Inger Johanne Solli lagde nylig sin første podkast. Det endte med førsteplass på Podtoppen.»

Hva i all verden har Inger Johannes alder med saken å gjøre? I rettferdighetens navn skal det sies at min kollega selv adresserer alderen sin i intervjuet. Det er i og for seg greit nok. En naturlig refleksjon når man skal gjøre noe nytt. Men slik vil nok mange unge tenke også, når de prøver noe for første gang. Er det fordi hun har vært leder og indoktrinert til å jakte ungt, ungt, ungt hele tiden, at hun «devaluerer» seg selv uten å reflektere over det?

Jeg mener overskriften over fremstiller det som nesten noe utrolig at en 64-åring har klart å komme seg på Podtoppen. Og det reflekterer det synet som rir norske medier som en sykdom, ren og skjær alders-shaming. At kvalifikasjon kobles til alder. Og at høyere alder i utgangspunktet betyr mindre kvalifisert. Hva i all verden er det vi holder på med?

Så kan det anføres at overskriften har en motsatt effekt; å heie fram arbeidstakere som er eldre enn 45 ved å vise til suksesshistorier. Det kan jeg forstå. Mitt ønske er derimot at mediene kommer dit at alder ikke har betydning. Det finnes supergode, purunge journalister. Og det motsatte. Det finnes dårlige tilårskomne journalister. Og det motsatte. «Det viktige er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel» (Marie Dressler).

I mangfoldsdebatten har vi i mediebransjen økt bevisstheten betraktelig på hvordan vi uttrykker oss for ikke å støte noen. Vi har ryddet unna mye. Men alder står igjen, der får vi lov til å uttrykke at over en viss alder – ja da er man ikke interessant lenger. For meg fremstår det nedlatende. Kan det være diskriminerende? Og det har gått så langt at det nesten kan sammenlignes med helt umulige overskrifter som «Feit, homofil n…r brakdebuterer med førsteplass på Podtoppen: - Overveldende». Vi kan ikke lenger drive med alders-shaming! Verken i innholdet eller i ansettelser. Vi mister mangfold!

Som tillitsvalgt i flere ulike verv ser jeg litt for mange tendenser til at journalister over en viss alder opplever å ikke bli satset på. Ikke får kompetanseheving. Ikke får ta del i prestisjeprosjektene. Det skremmer meg til søvnløse netter.

Ungt eller gammelt publikum. All mulig utvikling i mediebransjen. Hva er det som ennå ikke har gått av moten? Den gode, unike historien. Den vil alltid favne bredt om den er godt fortalt.

Inger Johanne: Du er på Podtoppen fordi du er en dyktig journalist og en god historieforteller. Ikke la noen eller deg selv innbille deg noe annet.

(PS. Jeg har kommunisert med Kampanje som har overbevist meg om de beste intensjoner med overskriften. Innlegget skal ikke forstås som kritikk av dem, men av en gjennomgripende bransjeånd.)

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.