Bildet jeg aldri sendte

Jeg fikk nylig publisert en kronikk i ABC Nyheter om ventetiden i eldreomsorgen – konkret om et ektepar i Asker som gjorde alt riktig, men likevel ikke fikk hjelpen i tide. Jeg sendte ikke inn et bilde selv. Illustrasjonen – et pressebilde av statsministeren og helseministeren sammen, var redaksjonens valg.

Halvannet døgn etter publisering hadde saken 834 reaksjoner, 343 kommentarer og 112 delinger på Facebook – etter det jeg kan se, nesten rekord for det ABC Nyheter har publisert på sin Facebook-side i det siste.

Jeg leste kommentarene med økende undring. For nesten ingen av dem handlet om ekteparet eller det kronikken faktisk handlet om.

Halve bildet

På Facebook, der mesteparten av debatten utspilte seg, var bildet beskåret til å vise kun helseministeren. Klikket man seg videre inn til selve kronikken, sto statsministeren fortsatt der ved siden av. Men de aller fleste som kommenterte, hadde nok bare sett helseministeren alene.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at kommentarfeltet i så stor grad rettet seg mot én person og hans parti. Noen kalte ham «Utøya-prinsen». Andre mente han burde «reise hjem og låse seg inne», eller «stått i gapestokk». Én kommentar hevdet, uten grunnlag, at han hadde tjent personlig på stillingen sin. En annen, med over 190 reaksjoner, handlet bare om at «de har sviktet alle nordmenn» – uten et eneste ord om selve saken.

Hva om bildet hadde vært et annet?

Jeg sitter igjen med et spørsmål jeg ikke kan svare på, men som jeg synes er verdt å stille: Hvor mye påvirket nettopp dette bildeutsnittet hvilken samtale som oppsto? Hadde illustrasjonen vært en trapp, et kjøkken, eller ekteparet selv – hadde kommentarfeltet da handlet mer om ventetid og boligtilpasning, og mindre om hvem som fortjener skylden?

Jeg vet ikke svaret. Men jeg tror et bilde av én politiker inviterer til ett bestemt spørsmål: Hvem sin skyld er dette? Mens et bilde av selve problemet – en trapp, et hjem som ikke fungerer – kanskje ville invitert til et annet: Hva kan faktisk gjøres?

Det jeg egentlig ville snakke om

Jeg skriver ikke kronikker for å bli en del av en politisk skyttergravskrig. Jeg skriver dem fordi jeg etter 15 år som ergoterapeut har sett altfor mange som ekteparet i saken min – som til slutt tar kontakt, men ikke rekker frem i tide fordi systemet rundt dem ikke er innrettet for det.

Da kommentarfeltet fylte seg med sinne rettet mot en minister og hans parti, i stedet for nysgjerrighet på hva som faktisk kunne gjort en forskjell for et vanlig ektepar, mistet vi noe underveis. Jeg vet ikke om det var bildet, algoritmen, eller bare tilfeldigheter som styrte det. Men jeg synes spørsmålet er verdt å stille høyt: Hvor mye bestemmer egentlig et bildeutsnitt om hvilken samtale vi ender opp med å ta – helt uavhengig av hva teksten faktisk sier?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.