– Litt av spenningen er at vi ikke helt vet hva slags kompetanse vi trenger i morgen

Medier24s opptelling viser at rett over 1000 stillinger har blitt nedbemannet fra mediekonsernene de siste fem årene.

Tallet tar ikke hensyn til nyansettelser og oppbemanninger.

Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, tror det er nyanser bak tallene Medier24 har samlet.

– Noe handler om en nødvendig utskifting av kompetanse i bransjen. Antakelig er det flere mediebedrifter som i likhet med oss har praktisert fornyelse etter en form for «to årsverk ut, en inn»-praksis. Likevel finner du garantert ikke én eneste redaktør i verden som ønsker seg færre folk.

– Spenningen

Hun tror ikke mediene kommer til å slutte å ansette journalister.

– Men nye løsninger gjør jo at det også forsvinner noen oppgaver som før krevde flere årsverk. Jeg tror at vi sakte skal noe ned i samlet antall årsverk, også de neste tre årene. Men det gir fremtidstro å se at vi lykkes ganske bra i øyeblikket med økt volum av digitale kunder og tilhørende inntektsvekst.

Selv vil de fortsatt ha behov for journalister fremover. Men det vil for eksempel også være behov for folk innen annonsesalg, opplagsstyring og ikke minst innen teknologi og dataanalyse.

– Det er fortsatt meningsfullt og spennende å jobbe i mediebransjen. Litt av spenningen er at vi ikke helt vet hva slags kompetanse vi trenger i morgen. 

Ingen generell stopp i Schibsted

Det største kuttet er hos Schibsted, hvor det ble kuttet til sammen 350 stillinger i Norge, Sverige og Polen bare i år.

Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes kan ikke si noe om når de kan begynne å ansette igjen.

– Vi har nettopp vært gjennom en krevende prosess med å tilpasse organisasjonen til en ny virkelighet. Det er ikke slik at vi har innført en generell ansettelsesstopp, men vi må være varsomme og gjøre kloke prioriteringer over tid – og så får vi etter hvert forsterke der vi ser at vi kan skape størst verdi.

Konsernsjefen mener Medier24s opptelling er et tydelig tegn på hvor krevende og uforutsigbar mediebransjen har blitt.

Vil ikke gi noen garantier

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, mener tallet 1000 illustrerer at bransjen går gjennom en fundamental omstilling. Han mener det startet for lengre enn fem år siden.

– Behovet for endringer vil etter all sannsynlighet fortsette.

I VG mistet de 33 årsverk i år, og det var like etter de i 2024 ble 18 årsverk færre. De har ingen planer om å oppbemanne med det første, men Steiro ser heller ingen nye kutt i umiddelbar nærhet.

– Hele mediene er jo i en omstillingsfase, så vi kan aldri gi noen garantier for det, men vi er ferdige nå i denne runden.

De skal ikke erstatte kollegene som nå slutter.

– Men det er ikke fullstendig ansettelsesstopp i VG. Vi kommer til å ha behov for å ansette journalister også de neste årene.

Medieøkonomien vil påvirke når VG kan begynne å ansette igjen.

– Vi står foran store utfordringer, men behovet for de redaktørte styrte mediene og journalistikk er jo veldig stort. Jeg opplever jo at det vi jobber med nå er viktigere enn noensinne.

– Behov for ansatte som kan utnytte teknologien

Konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, mener Medier24s fremstilling gir et upresist bilde.

Totalt i konsernet hans har de litt flere årsverk nå enn de hadde i 2020, forteller han. 

– Det har vært noen nyetableringer i denne perioden, men det har også vært nedtak knyttet til salg av distribusjon og nedtak i trykk, annonse og annonseproduksjon.

De har også sentralisert annonseorganisasjonen, og dermed flyttet årsverk fra mediehusene til nyopprettede annonseselskap.

– Det betyr at det i statistikken vil se ut som årsverk har forsvunnet fra mediehusene, men disse må ses i sammenheng med årsverkene i de regionale salgsselskapene.

Hittil i 2025 har de hatt i underkant av 70 stillingsutlysninger, forklarer Opdahl, uten at det er medregnet sommervikarer.

– Fremtidig behov er knyttet tett til teknologiutvikling og endrede brukervaner. Innenfor alle stillinger redaksjonelle, annonse, tech og øvrige er det behov for ansatte som kan utnytte teknologien og bidra til eller produsere innhold som treffer lesere i rammen av de brukervanene de faktisk foretrekker, skriver han.

Må justere seg mer

I Medier24s oversikt er tallene for Polaris hva de varslet de måtte ned med i 2023, altså 68 årsverk i Norge og 26 i Sverige.

I realiteten var det 121 årsverk som forsvant i mediehusene Sverige. I Norge slo de blant annet sammen to trykkeri, og totalt var det rundt 90 årsverk som ble kuttet i Norge.

– Vil disse stillingene noensinne bli oppbemannet igjen?

– Det er vanskelig å si i dag, men jeg håper og tror det kan være mulig på et tidspunkt, sier konsernsjef i Polaris, Per Axel Koch.

Slik situasjonen er i dag tror han de heller må justere seg ytterligere i enkelte selskap. Det er ikke planlagt noen større program, men i for eksempel Fædrelandsvennen og Polaris Markedstjenester er det nå tilbud om gavepensjon til enkelte ansatte.

– Det er klart det er et krevende med et annonsemarked som ennå ikke er friskmeldt, og vi vet jo heller ikke helt hvordan det vil utvikle seg med konjunkturer i Norge og Sverige.

Til gjengjeld opplever han at mange har lyst til å jobbe i mediebransjen når de trenger nye folk inn.

– Det tror jeg er et kjempepluss for oss, for det vi holder på med har aldri vært viktigere.