Hvor mange vil ha som jobb å intervjue Jens Stoltenberg fremover? Bildet er fra Arendalsuka 2023.

Mediene har kuttet over 1000 stillinger på fem år

Etter en oppsving har det vært harde tider. Over 1000 stillinger har blitt kuttet i mediebransjen de siste fem årene. NJ-lederen tror at det fort kan snu.

Publisert Sist oppdatert

Kutt, nedbemanning og ansettelsesstopp er ord som har gått igjen i Medier24s spalter de siste årene.

Norsk Journalistlag har tidligere antatt at rundt 1000 journalister forsvant ut av norske mediehus mellom 2011 og 2018.

Nå viser Medier24s opptelling at over 1000 stillinger i mediehus har blitt kuttet bare de siste fem årene.

Det finnes ingen fullstendige tall for hvor mange journaliststillinger som har forsvunnet fra bransjen.

– Det har nok skjedd en forskyvning av hvilken type ansatte du har, fordi mange mediehus har hatt behov for å styrke seg innenfor teknologi og innenfor utvikling, sier Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag.

Også ansettelsesstopper, lik den Amedia hadde i 2023, har fortsatt ringvirkninger, selv om de ikke er direkte nedbemanninger.

– Hvis man snakker med de mindre lokalavisene ute i landet, så er opplevelsen at alle kan snakke om at de har vakante stillinger stående.

Anders Opdahl, konsernsjef i Amedia, mener det ikke er hold i påstanden om at deres ansettelsesstopp førte til at stillinger ikke fylles. Selv med stopp sier han de hadde i underkant av 100 ansettelser i 2023 (ikke medregnet sommervikarer) og i underkant av 200 i 2024. Dette er lagt inn lagt inn tirsdag 3. juni kl 14:51.

Slik har vi telt:

Vi har samlet egne saker og tall på hvor mange årsverk som har forsvunnet i forskjellige nedbemanninger de siste årene. Vi vet ikke hvor mange av disse stillingene som er fylt igjen, og tallene tar ikke hensyn til eventuelle oppbemanninger.

Lysere tider?

– Historien viser at i etterkant av alle nedbemanningsrunder, så går det ikke veldig lenge før mediehusene ansetter igjen, sier han. 

Det er to hovedgrunner til det, den ene kan være at økonomien bedrer seg. Den andre:

– Jeg tror at en har også innsett at en har tatt for hardt i og at det ikke går opp.

Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag.

Nå virker det som om bransjen skjerper prioriteringene sine, mener han, og peker på eksempler der mediehus legger ned tidligere satsinger.

Siden medieøkonomien er så ulik for ulike aktører i bransjen, tør han ikke å spå hvem som vil starte å ansette igjen først. Men en ting tror han:

– Jeg vil ikke bli overrasket om vi ser allerede inneværende år at noen medier vil rekruttere.

Han tror ikke det vil være like mange som kommer inn som forsvant ut. Og han tror det også kan være innen andre funksjoner, for eksempel teknologi, som vil bli ansatt først. Til nervøse journaliststudenter er trøsten hans at de må smøre seg med tålmodighet, og kanskje søke seg til distriktene før storbyene.

La oss se på historikken

De nevnte 1000 som forsvant mellom 2011–2018 var en start, for nedbemanninger fortsatte i både DN, NRK og Nationen i 2019.

Så var det en oppsving, og Aftenposten skrev i starten av 2020 at bransjen skulle ha minst 110 nye journalister fremover.

På tampen av året etablerte Amedia Avisa Oslo, og ble det behov for rundt 35 nye journalister i hovedstaden. Aftenposten svarte med å ansette selv.

VG oppbemannet også i 2021. Året etter klinket både Dagbladet og TV 2 til og skulle ansette 30 nye folk hver.

Watch og Altingets inntog i Norge har gitt flere redaksjonelle stillinger.

Så har det gått nedover igjen.

NRK

Hos NRK var det i 2022 og inn i 2023 nedbemanning, og opp mot 120 ansatte måtte slutte.

NRK skriver selv i sin Effektivitetsrapport at de mellom 2020 og utgangen av 2024 ble cirka 80 færre faste årsverk.

Det er fordi det har vært jobbet med effektivisering, færre midlertidige stillinger og økning på teknisk kompetanse.

NRK startet 2025 med nedbemanning, og til slutt var det 88 ansatte som fikk sluttpakke.

De har fortsatt en streng kontroll av erstatninger og nyansettelser.

Schibsted

Allerede i 2022 sa Siv Juvik Tveitnes at noen ansettelser «er blitt lagt på is». Siden da har konsernet måtte spare i hundre-millioners klassen hvert år.

Det førte til at for eksempel VG måtte nedbemanne, og 18 årsverk måtte bort i løpet av 2024.

Så snart de var ferdige med det, meldte Schibsted i starten av 2025 at hele konsernet måtte bli 350 færre.

De kom i mål i mai i år, og da var 84 årsverk borte fra mediehusene i Norge. De 350 innebærer også ansatte som jobber for eksempel med annonsesalg, HR og teknologiutvikling, samt journalister og funksjoner i Sverige og Polen.

Aller og andre

I 2024 kuttet Aller Media 40 årsverk – 15 av dem var i Dagbladet.

NTB startet 2024 med en nedbemanning av 14 årsverk. I år har de også omorganisert og skal spare rundt fem millioner kroner. Selv om det blir færre avdelinger, er det ikke snakk om en nedbemanning, har NTB-direktøren sagt.

I 2023 og 2024 har det også vært nedbemanning hos blant andre Story House Egmont (60), Subjekt (2), DN Media Group (25), Journalisten (1) og Medier24 (2). 
Til sammen 90 årsverk ble kuttet fra nevnte mediehus.

TU Media nedbemannet 10 stykker høsten 2024. Det samme gjorde lokalavisen Raumnes, med 3,5 årsverk.

Dagsavisen startet også 2025 med å kutte 10 årsverk. Også i 2023 nedbemannet de, og Mentor Medier la blant annet ned Demokraten.

11 ansatte mistet jobben da Rogalands Avis ble lagt ned i fjor. Samme høst startet Amedia RA Stavanger.

TV 2 og Polaris og Amedia

TV 2 annonserte høsten 2023 at de måtte spare penger. Ansatte fikk tilbud om sluttpakker og det ble kuttet til sammen rundt 120 årsverk. Flere profiler fra TV 2 Nyheter takket for seg.

I 2023 ble det kjent at Polaris Media skulle kutte inntil 94 årsverk i løpet av 2023 og 2024. 68 av dem var i Norge. Det ble åpnet for sluttpakker til alle ansatte over en viss alder.

I Amedia måtte det også spares inn, og i deler av 2023 hadde de ansettelsesstopp.

I løpet av året slanket de organisasjonen med 130 årsverk, hvorav nærmere halvparten redaksjonelle.

Journalist Profile Embed
Har du tips til meg i denne saken? Eller andre saker jeg bør skrive om?
Kristine Sterud
Kristine Sterud
Journalist, Medier24

Hei! Jeg heter Kristine, og har jobbet i Medier24 i tre år. Jeg har blant annet skrevet om hva som rører seg i NRK, ståa i Dagbladet og hemmelighold i Norsk Journalistlag. Tar gjerne imot tips og innspill til saker!

Phone Icon Mobil / Signal: 95862820
Send meg en e-post: kristine@medier24.no
Powered by Labrador CMS