Anders Giæver: – Vis alle norske jøder at de kan føle seg like trygge

Mandag delte VG-kommentator Anders Giæver et brev fra Det Mossaiske Trossamfunn med tittelen «Bekymringsmelding – et varsko for det norske demokratiet».

I brevet skriver trossamfunnet at de er bekymret over økt jødehat og ekstremisme i den norske offentligheten og samfunnet etter Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober.

Giæver beskriver et hardt ordskifte med steile fronter, men skriver dette:

– Uansett hva du mener om konflikten, så står dette fast: Jødene er vår minste og mest sårbare minoritet, med en uhyggelig historie i Norge. Det er bare rundt regnet 1500 igjen av dem, skriver han på Facebook.

– Vis alle norske jøder at de kan føle seg like trygge her som det de fleste av oss gjør, avslutter han innlegget.

Dette intervjuet ble gjort før Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguids Israel-kritikk av politisk redaktør Hanne Skartveit i VG.

I etterkant har Medier24 kontaktet Giæver for å høre hva han tenker om kritikken mot VGs politiske redaktør.

– Generelt syns jeg det er bra at kunstnere engasjerer seg og deltar i samfunnsdebatten. Derfor er det litt synd at Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid ikke vil svare på noen naturlige oppfølgingsspørsmål eller stille til debatt, slik at vi kunne fått en virkelig meningsutveksling og ikke bare bombastiske SoMe-postulater, skriver Giæver.

– Vår humanistiske plikt

Tirsdag møtte Medier24 VG-kommentatoren hjemme hos ham. 

På spørsmål om hvorfor han valgte å dele brevet, trekker han fram menneskemengden som søndag stormet en flyplass i Dagestan og skal ha ropt antisemittiske slagord og lett etter jødiske flypassasjerer.

– Det gjorde det så veldig tydelig for meg hvorfor antisemittisme er ikke bare et begrep man kan beskylde hverandre for, eller noe som ligger i fortiden. Det er skremmende på et helt eksistensielt nivå.

Han mener det er en helt reell frykt blant de jødiske diasporaene rundt omkring i verden, spesielt etter Hamas' angrep 7. oktober.

– Dette Hamas-angrepet er jo en terroraksjon. Uansett hva du mener om den konflikten så mener jeg det er vår humanistiske plikt å ta den frykten på alvor, og sørge for å skape trygghet.

– Tenker du at journalister og medier også har et ansvar her?

– Ja, vi har alltid et ansvar der. I VGs stiftelseserklæring står det at vi skal bygge bro over motsetninger. Det er ikke alltid alle tror på meg når jeg sier det, og det er sikkert ofte at vi egger til kamp. Men i denne sammenhengen så mener jeg det er viktig, svarer Giæver.

Artikkelen fortsetter under bildet

På Facebook skriver VG-kommentatoren at han prøvde å dele noe fra konflikten for noen uker siden, men fjernet det igjen, på grunn av reaksjonene.

Overfor Medier24 forklarer han at delte en nyhetssak fra Jerusalem Post som beskrev bestialske handlinger som skal ha blitt gjort av Hamas.

Denne saken gjorde inntrykk på Giæver.

– Jeg delte den og skrev «Jerusalem Post hevder at det nå er bekreftet». Jeg tok det lille typiske journalistiske forbeholdet fordi det var andre medier som ikke hadde bekreftet det.

Forbeholdet skapte reaksjoner i kommentarfeltet.

– Da var det en Israel-venn som straks var sint over at jeg skrev «Jerusalem Post hevder». Jeg merket at det trigget en sosiale medier-krangel hos meg, men jeg ville ikke ha en semantisk krangel om dette. Så jeg slettet hele posten.

Debatten-kritikk i Kringkastingsrådet: – Det var vondt å se på

– En drøy påstand

Hos den danske kringkasteren DR har det blitt innført mulighet for å gjøre sin egen byline inaktiv. Bakgrunnen er ubehagelige henvendelser journalister har fått etter å ha skrevet saker om krigen.

Også her i landet har flere påpekt at det er et hardt ordskifte, inkludert Giæver.

Han viser til noe en kollega sa: En og samme setning kan skape raseri på begge sider.

– Vi snakker mye om det i podkasten, og da er det i en profesjonell setting hvor jeg tenker godt gjennom hvordan vi sier det. Men vi får veldig mye reaksjoner på dette. Det er veldig splittende.

VG-kommentatoren er samtidig klar på at bra med mediekritikk.

– Det skjerper oss. Men kritikken er hard, og det gjelder ikke bare mot norsk presse. Frontene er harde. Å bli beskyldt for å mene at enten jødiske eller palestinske liv er mindre verdt, er en drøy påstand. Folk må tenke på om det er en rettferdig påstand.

– Kan mediekritikk være hemmende på et vis?

– Ja, det kan det. Det har vi sett kampanjer mot enkelte journalister hvor de eventuelt kan finne det så ubehagelig at de slutter å skrive om det, svarer Giæver og legger til:

– Men det var nok et større problem i begynnelsen av internetts og e-postens tid.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no