VG-sjefen har tatt med seg et tydelig budskap til Arendal: Han krever politisk handling, og kaller de neste årene for skjebneår for norske redaktørstyrte medier.
(ARENDAL): – Jeg mener at redaktørstyrte medier er svekket. Forretningsmodellene er svekket. Det er mindre penger som går til en del medier. Den digitale brukerveksten, som har vært viktig, stopper litt opp. Og man får mindre annonseinntekter.
– Fører du den linjen fremover vil det bli mindre penger til journalistikk, som også vil svekke journalistikken.
Det sier Gard Steiro, sjefredaktør i VG, til Medier24, som er på plass i Arendalsuka.
Han har nettopp ferdig med en debatten «Kode rød for redaktørstyrte medier?». Selv mener han det blinker både gult og oransje.
– Vi ser så mange trusler mot journalistikken som vil komme de neste årene, at det er grunn til å gjøre oppmerksom på dette, sier han.
Må også være selvkritiske
Steiro understreker at det ikke bare handler om at politikerne skal støtte mediene.
– Det er et soleklart ansvar for mediene selv og medieeierne at man bidrar til at man klarer å utvikle fremtidens journalistikk. Dette er, etter min mening, et signal til politikerne, men at det også er et internt signal i bransjen, at innovasjonstakten må opp, kommenterer han.
Stinn brakke på Mediescenen i Agderpostens lokaler.Foto: Kent Olsen
Selv mener han det skjer mye innovasjon hos norske medier, men utfordringen er at teknologiutviklingen går mye fortere enn tidligere.
Han ønsker seg flere eksperimenter, flere tester.
– Det er et spørsmål om prioriteringer, ofte internt i mediene. Men utfordringen når det blir knapphet på ressurser, er at det blir mindre tid til å gjøre disse eksperimentene, og gjøre og satse penger på innovasjon, fordi man må bruke en større andel av ressursene på å stå i dagens forretningsmodeller, sier Steiro.
Inntektsstrømmene brukerbetaling og annonse tror han består, men VG-sjefen tror mediene må utvikle et enda bedre annonseprodukt enn det som er i dag.
– Men jeg tror også man trenger en form for regulering og politisk hjelp til å skape bedre konkurransevilkår, sier han, og fortsetter:
– Det er så vanskelig å konkurrere med de globale plattformene, at hvis man skal lykkes fremover, så tror jeg det trengs en eller annen form for regulering.
Han tror ikke bransjen kan løse dette alene.
– Her trengs det også politisk vilje hvis man skal klare å få til noe, sier han.
Kritiserer mediepolitikken
I løpet av denne fireårsperioden mener han denne regjeringen ikke vil etterlate seg viktige mediepolitiske endringer.
– Det som kommer til å stå igjen etter denne regjeringen er at de fjernet en plattformnøytral merverdiavgift, sier han.
Nettopp det kuttet mener han har tatt all oksygen ut av mediedebatten, i stedet for at man kunne brukt tid på å diskutere big tech, data, annonse og kunstig intelligens.
– Vi får brukt for lite tid til å diskutere noen veldig store utfordringer, der man trenger ny politikk og nye løsninger for å legge til rette for mediene fremover, sier han.
Han mener han og andre som jobber i mediebransjen har et ansvar for å tydeliggjøre risikoen man ser.
– Når jeg tror at jeg og andre redaktører er urolige, så er det fordi vi mener at vi ser ingen mediepolitikk i dag som virkelig legger til rette for tilstrekkelig innovasjon eller gode nok forretningsmodeller for mediene, forteller han.
Færre journalister
VG har blitt færre de siste årene etter nedbemanning. Steiro forteller at de har klart å verne den undersøkende journalistikken.
Nettopp undersøkende journalistikk mener han er avgjørende at består.
– Jeg snakker ikke da om store graveprosjekter, men at det er kompetente journalister som har tid og anledning til å være til stede på viktige arenaer for publikum, og har mulighet til å kikke makten i kortene, men også stille kritiske spørsmål, sier han.
– Det er en oppgave som sosiale medier ikke vil overta. Og det er den delen av journalistikken som jeg mener at bransjen har et ansvar for, og politikerne har et ansvar for å tilrettelegge for i fremtiden.
Han er ærlig på at når det blir færre journalister, så blir det mindre journalistikk.
– Det som ofte skjer, er at man klarer å opprettholde kvaliteten på noen områder, men det er færre samfunnsområder som blir dekket. Hvis mediene skal prioritere kvalitet, og det tror jeg de fleste gjør, så må de velge bort en del områder. Da vil det føre til at det blir flere gråsoner i samfunnet, der det er viktige samfunnsinstitusjoner eller temaer som ikke blir dekket grundig nok, sier han.
– Er man der i dag?
– Det er flere felt i dag som jeg mener det er for lite journalistikk på.
Han ønsker ikke å peke på konkrete temaer eller bransjer som er underdekket, men sier:
– Hvis det blir færre journalister, så blir det færre journalister på tinghusene rundt omkring, færre journalister i kommunestyremøtene, og det blir færre journalister som sitter og ser i postjournalene til departementene.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no