Onsdag er det høstens første møte
i PFU, med 12 saker oppe til full behandling. Fem av sakene endte med brudd.
NRK innrømmet i sitt tilsvar brudd på god presseskikk etter klage fra Document. PFU var ikke enig, og lot NRK gå fri.
Nettavisen-journalistene Jørgen Gilbrant
og Steinar Suvatnes tredje klage var oppe som første sak. I forrige PFU–møte
hadde de klager mot TV 2 og BT, men fikk ikke medhold i noen av de.
Disse sakene skal opp:
1. J.
Gilbrant og S. Suvatne mot VG (ikke brudd)
2. Maiken
Svinøy mot Helgelands Blad (brudd)
3. Harstad
kommune mot Harstad Tidende (Ikke brudd)
4. Holmlia
Kulturhavn mot Vårt Oslo (ikke brudd)
5. Motvind
Norge ved styret mot Rana Blad (brudd)
6. Mulonda
Rashidi mot Klassekampen (brudd)
7. Åsnes
kirkelige fellesråd mot Glåmdalen (brudd)
8. Varde
Sjokolade mot Gudbrandsdølen Dagningen (ikke brudd)
9. Christer
Tromsdal ved adv. mot Batong Media (brudd)
10. Ørsta kommune mot Møre-Nytt (ikke brudd)
11. Document mot NRK (Ikke brudd)
12. Asker kommune mot NRK
Se alle sakene:
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
De to journalistene har
klaget inn VG for en episode av podkasten «Mediebobler» for de tar for seg
kritikken av boken til Gilbrant og Suvatne, «Partiet».
De reagerer blant annet på at VG brukte et lydopptak fra «Tut og Mediekjør» hvor premissene ikke var klarlagt.
Klagerne mener VG fraskrev seg presseetisk ansvar for l ved å vise til at det kom fra en ikke-redaktørstyrt podkast.
Forfatterne hevder de aldri ble kontaktet før publisering, og at de ikke fikk mulighet til å imøtegå alvorlige anklager og faktiske feil.
VG avviser i sitt tilsvar anklagene og mener publiseringen var presseetisk forsvarlig.
PFU konkluderte med at det ikke var brudd på god presseskikk, men utvalget påpekte at bruken av opptaket var problematisk. Les mer om behandlingen her.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.6
Maiken Svinøy har klaget inn Helgelands Blad etter
en publisering i forbindelse med en ulykke der hennes far ble skadet.
Svinøy mener avisen brøt Vær Varsom-plakatens
punkter 4.1, 4.6 og 4.12, som omhandler hensynsfullhet i innhenting og
presentasjon av informasjon, visuell framstilling, og identifisering.
Hun
reagerer særlig på at Helgelands Blad publiserte et bilde av innkjørselen og
oppga gatenavn kort tid etter ulykken. Ifølge klager gjorde dette det lett å
identifisere den skadde, noe som påførte pårørende ekstra belastning.
Helgelands Blad viser til at bildet ble
publisert halvannen time etter at politiet meldte om hendelsen, og at ulykken
da fremsto som avklart. Avisen mener publiseringstidspunktet var forsvarlig, og
at det i et lite lokalsamfunn er vanskelig å unngå at slike hendelser blir
kjent.
Utvalget var ikke enige med innstillingen, og flere var kritiske til bildebruken.
Flere i utvalget mente avisen kunne gjort mer for å ikke
være identifiserende. Ådne Lunde mener avisen burde gått mye tettere på i
bildet, og ikke hatt med gatenavnet i teksten.
– Her er det gjort for lite, sier Lunde.
Eivind Ljøstad reagerer på at halvannen time ble brukt som lenge i tilsvaret.
– 90 minutter er ikke lang tid.
Kvalnes var i debatten redd for at saken skulle sette
presedens for fremtidige saker.
– Vi risikerer at man får saker
med dødsfall, hvor en lokalavis har avbildet huset til den avdøde og viser til
denne saken.
Selv om sekretariatet innstilte på ikke brudd, konkluderte utvalget til slutt på at det var brudd på god presseskikk.
Konklusjon: ikke brudd på god presseskikk
Harstad kommune har klaget inn avisen
etter en sak om arbeidsmiljø ved Enhet for livsmestring. Kommunen reagerer på
at den omtalte enhetslederen ble identifisert i en konfliktfylt arbeidsmiljøsak,
med anonyme kilder.
Ifølge klager bidrar identifiseringen av Nygaard, kombinert med sterke
karakteristikker som «fryktkultur» og «mobbing», til en urimelig belastning.
Kommunen hevder videre at Nygaard ikke fikk reell mulighet til å imøtegå
påstandene.
Harstad Tidende avviser brudd på god
presseskikk og viser til at de i hovedsak benyttet åpne kilder, blant annet et
verneombud og flere tillitsvalgte. Avisen mener navngivning var presseetisk
forsvarlig, gitt lederrollen og offentlighetsinteressen i saken. Redaksjonen
viser også til at kommunen ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse.
PFU konkluderte med at avisens identifisering var berettiget, og at det var innenfor å bruke anonyme kilder.
Utvalget var samstemte i at Harstad Tidende ikke hadde brutt
god presseskikk.
– En hovedregel er at kilder
skal være åpne, men her er det innafor å bruke anonyme kilder. De anonyme
kildene er med å dekke opp det de åpne kildene sier, sier Rosendorf Joys.
Konklusjon: Ikke brudd
Klagen fra Holmlia
Kulturhavn, ved styreleder Kaja Bjørntvedt, gjelder blant annet bruk av navn og
bilde, samt fremstilling av habilitetssak uten samtidig imøtegåelse. Vårt Oslo
skrev om at Bjørntvedt og styret ansatte en prosjektleder, hvorpå hun gikk til
hans gamle jobb.
Ifølge Bjørntvedt gir artikkelen
inntrykk av at hun har deltatt i en ansettelse i strid med habilitetsregler,
til tross for at Stiftelsestilsynet ikke har åpnet tilsyn og konkludert med at
det ikke foreligger brudd.
Bjørntvedt reagerer også på at hun ble navngitt
og avbildet i saken. Hun
opplyser at hun ikke visste at hun ble utpekt som hovedansvarlig, og mener hun
ikke fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse av de sterkeste
beskyldningene.
Vårt Oslo avviser presseetiske brudd og viser
til at artikkelen bygger på åpne kilder og dokumenter fra styreprotokoller og
Lotteri- og stiftelsestilsynet. Avisen mener det er i offentlighetens interesse
å rette kritisk søkelys mot mulig inhabilitet i en offentlig støttet stiftelse.
Redaksjonen opplyser at styreleder ble gjort kjent med problemstillingen før
publisering og fikk tilbud om sitatsjekk.
PFU konkluderte med at det ikke var brudd på god presseskikk, men påpeker i uttalelsen at artikkelen fremsto upresis.
Weider–Aasen forstår at klager ikke er fornøyd med saken til
Vårt Oslo.
– Men jeg mener at de har
sitt på det rene når de omtaler saken. Så halter de litt på faktagrunnlaget,
men disse upresishetene er ikke nok til at det er et brudd.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.15.
Motvind Norges klaget inn Rana
Blad for behandlingen av et tilsvar Motvind Norge ønsket på trykk. De
reagerer på et debattinnlegg som de mener utløser samtidig imøtegåelse, og videre
at avisen nektet å publisere deres motsvar.
Rana Blad avviser brudd på god presseskikk. De
mener saken er en del av en «omfattende og løpende nyhetsdekning/meningsutveksling
på debattsidene».
De skriver i sitt tilsvar at slik de ser det,
har ikke Motvind Norge tilsvarsrett. De avviser at innlegget inneholder
alvorlige og grove anklager.
PFU mente at avisen tolket de presseetiske kravene for strengt når de sa nei til debattinnlegget fra Motvind.
– Jeg synes at det fremstår
veldig lite raust, kjipt faktisk, å ikke godta tilsvarsinnlegget. Man kan gå i
dialog, og bli enig. Og når man godtar drøye påstander den ene veien, er det
veldig lite raust å ikke gjøre det andre veien, sier Rosendorf Joys.
Hun påpeker at det er for sent å si ja til innlegget etter
det er kommet en klage til PFU.
Lunde reagerer på kommunikasjonen mellom klager og avisen.
– Det er en total avvisning,
uten åpning. Det er så lite imøtekommende som man kan bli. Dette er det ikke noe
å tvile på, sier han.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.3.
Leder av ungdomspartiet
til FOR, Mulonda Rashidi har klaget inn klassekampen, etter at avisen
publiserte en sak hvor Rashidi er sitert på: «Eg har absolutt trua på at
unge folk er mot krig, og at dei ønskjer å kjempe mot terrorstaten USA»
I klagen skriver han at
sitatet er ren fabrikasjon. Kan skriver også at avisen hadde lovet han
sitatsjekk, men at det aldri ble gitt.
I sitt tilsvar innrømmer
Klassekampen brudd på god presseskikk. De beklager ovenfor Rashidi at han ikke
fikk sitatsjekk og skriver:
«Så dette
ser vi på som en fortjent fellelse, som vi beklager og skal lære av»
De skriver at de er uenige i
at sitatet er ren fabrikasjon, men sier det kan bero på en misforståelse
mellom journalisten og Rashidi.
PFU konkluderte med at avisen hadde brutt punkt 3.3 om sitatsjekk.
– En avtale er en avtale, sier Eivind Ljøstad.
Utvalget diskuterte også om det var et brudd på punkt 3.7 om at kilder skal gjengis korrekt. Rosendorf Joys var kritisk til at avisen hadde slått sammen to sitater.
– Det endrer meningsinnholdet, sier hun.
PFU valgte å spisse teksten, men konkluderte ikke med brudd på punkt 3.7.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.14 og 3.2
Klagen fra Åsnes kirkelige
fellesråd kommer etter at avisen publiserte en sak om arbeidsforholdene i Åsnes
kirke. Fellesrådet mener avisen har brudd punktene 4.1 om saklighet, 3.2 om
opplysningskontroll og kildebredde, og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Klager mener artikkelen
inneholder faktafeil og udokumenterte påstander. Særlig reagerer klager på en formulering i en faktaboks i
nettutgaven, der kirkevergen omtales som en «helsefarlig leder». De mener dette
er et alvorlig overtramp.
Glåmdalen har erkjent at uttrykket «helsefarlig leder» skulle ha utløst rett
til samtidig imøtegåelse, og fjernet faktaboksen etter klagen. Avisen kaller
feilen en menneskelig svikt, men avviser øvrige påstander om brudd på god
presseskikk. Glåmdalen peker på at de har gitt fellesrådet mulighet til å svare
underveis i dekningen, og at konflikten har stor offentlig interesse.
PFU skriver i uttalelsen at beskrivelsen «helsefarlig leder» utløser samtidig imøtegåelse som klager ikke fikk.
Rosendorf Joys mener det er ganske drøyt å ha utsagnet i en
faktaboks.
– Faktabokser er for fakta,
ikke konstaterende beskyldninger, sier hun i behandlingen.
Sekreteriatet innstilte på en fellelse kun på 4.14, men utvalget reagerer på at beskrivelsen sto i en faktaboks, og gikk for en dobbelt fellelse.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk.
Varde sjokolade har klaget inn avisen
for brudd på tre punkter.
Ifølge klager gir GDs fremstilling inntrykk av
at selskapet ønsker å stanse hele driften ved den kommunalt drevne Tid kafé i
Gausdal. Klager presiserer at deres henvendelse til kommunen kun gjaldt det de
omtaler som «ulovlig og konkurransevridende virksomhet», spesielt catering og
utleie av lokaler.
Varde sjokolade mener både titler, bildebruk og
lenketekst har bidratt til et misvisende inntrykk. De reagerer også på det de
oppfatter som skjev vinkling til fordel for kommunen.
GD avviser klagen, og viser til at omtalen var
basert på innholdet i Vardes brev til kommunen, hvor det blant annet sto «krav
om stans». Avisen opplyser at de fjernet en av de opprinnelige titlene etter
tilbakemelding fra klager.
PFU skriver i sin konklusjon at
avisen gjorde grundige undersøkelser og refererte korrekt fra et brev.
– Jeg kan ikke se at det er
et brudd her. Den første tittelen var også korrekt utfra brevet de refererte
fra, sier Lunde.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.14
Advokat Nicolai V. Skjerdal har på vegne av sin klient, Christer Tromsdal,
klaget Batong Media inn for PFU. Klagen gjelder en podkastserie i tre deler,
der Tromsdal omtales. Ifølge klageren er Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om
samtidig imøtegåelse og 4.15 om tilsvarsrett brutt.
Skjerdal viser til at han fikk kommentere
Tromsdals rolle i meddommersaken i første episode, men at Batong publiserte nye
påstander i tredje episode uten at han fikk mulighet til å svare.
Batong avviser at tilsvarsretten er brutt, og
viser til at advokaten fikk delta i et intervju som ble publisert i sin helhet
i episode to. Redaksjonen mener Tromsdal gjennom advokaten der tilbakeviste
alle relevante påstander, også de som senere ble omtalt i episode tre.
PFU var tydelig på at det ikke var tilstrekkelig å gi klager
mulighet til å svare på noen av påstandene, og så anta det samme svaret gjelder
på resten.
– Denne er veldig soleklar, sier
Lunde.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Ørsta kommune har klaget
inn avisen etter at de publiserte en søkerliste til stillingen som kommunedirektør.
Kommunen reagerer på at avisen publiserte navnet på en person som hadde fått
innvilget unntak.
Kommunen mener avisen baserte seg på lekkasjer fra politiske miljøer og at
publiseringen ikke tok hensyn til at søkeren var innvilget anonymitet. Klager
anfører at navngivningen ga uønsket oppmerksomhet, kunne være politisk motivert
og kan skremme fremtidige søkere fra å stille til stillinger i kommunen.
Møre – nytt avviser kritikken, og viser i sitt tilsvar til pressens
frihet til å vurdere hva som er av offentlig interesse. Avisen
fremholder at allmennheten hadde rett til å vite hvem som var innstilt som
kommunedirektør, særlig fordi kandidaten også er gruppeleder i kommunestyret og
tidligere har hatt lederstilling i en annen kommune. Mediet mener de har fulgt
kildevernet, verifisert opplysningene og gitt den aktuelle søkeren mulighet til
å kommentere.
– Det er interessant å ha en
klage som handler om helt vanlig, god lokalavis-journalistikk, sier Ellen
Ophaug.
– Her er Møre-Nytt klaget inn for å lage god journalistikk.
Dette vil vi se mer av, dette er et veldig godt stykke arbeid, legger Lunde
til.
I konklusjonen skriver PFU at Møre-Nytt ikke er omfattet offentlighetsloven og derfor står fritt til å gjøre redaksjonelle vurderinger.
Konklusjon: Ikke brudd
Rettelse: I Medier24s push om NRKs sak sto det «NRK innrømmet god presseskikk: PFU var uenig, Gikk fri etter Document-klage», hvor det skulle ha stått «innrømmet brudd på god presseskikk».
Document og en av mediets journalister har klaget NRK inn for PFU. Klagen
gjelder en podkastepisode der Document omtales som «den mest kjente
rasistbloggen i Norge», og som del av «ekstrem ytre høyre».
Klageren mener
dette er grove og udokumenterte påstander som rammer både mediet og ansatte, og
viser til brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 om saklighet, 4.3 om
stigmatiserende begreper og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
NRK erkjenner i sitt tilsvar at påstandene var
sterke og rammende, og at Document skulle fått samtidig imøtegåelse. Kanalen
fremholder at programmet normalt blander humor, satire og subjektive ytringer,
men at det innklagede innslaget brøt med premissene.
NRK understreker at de ikke
står inne for uttalelsene, og har fjernet sekvensen fra podkastepisoden. I sitt tilsvar innrømmer de brudd på punkt 4.14.
PFU var ikke enig i at det var et brudd på 4.14. I innstillingen var NRK felt for brudd på 4.1, om saklighet og omtanke, men sekreteriatet mente det ikke var et brudd på 4.14.
PFU var ikke samstemte i saken, og brukte mye tid på å gå igjennom transkriberingen av podkasten. Det ble spørsmål om i hvor stor grad podkast-episoden sammenlignet journalisten med nazister, eller om dette kun ble gjort på X (tidligere Twitter).
Frode Hansen sier han måtte gå flere runder med seg selv på
saken.
– Spørsmålet er hvor langt
man kan strekke seg på meningsplass. I en tid hvor vi i ytringsfrihetens navn
skal tåle mye. Document må tåle mye, som et medie med publiseringsmakt.
Hansen mener gitt programmet humor-sjanger og at det er et
medie som klager, er det innenfor.
Rosendorf Joys er enig i at saken har vært vanskelig.
– Document skal
tåle mer. Men denne sammenligningen mellom en journalist og nazister blir for
kraftig kost.
Etter mye diskusjon, endte et flertall av utvalget med å ikke felle NRK, til tross for at NRK mente det var brudd.
Asker kommune mot NRK
Konklusjon: Ikke behandlet
Saken går for lukket behandling
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
