Betaling for nyheter: – Økende skille mellom de med lite og mye penger

 – Det er slående at veksten for betaling av nyheter har avtatt i Norge. For noen år siden tenkte nok flere at grafen ville peke stadig oppover, og at man kom til å spise stadig større grad av gratisbrukerne. Nå virker det som veksten flater helt ut, sier Hallvard Moe, professor i medievitenskap ved UiB.

Mer fra rapporten:

Nettaviser nær forbikjørt blant unge

Han har utarbeidet den norske delen av Reuters Institute Digital News Report, som ble lagt fram i forrige uke. Blant funnene i den norske delen viste tallene at flere unge heller vil lese nyheter enn å se video, og at færre sjekker nyheter ofte.

– Økende skille

I tillegg svarer 42 prosent at de har tilgang på betalte nyheter. Det er en økning på to prosent fra året før, men noe under toppnivået i 2021, da 45 prosent svarte ja.

Veksten i år er utelukkende hos respondenter med høy inntekt, mens for de med lav eller middels inntekt, har tallet stått stille de siste to årene.

– Det kan bety at det kan være en tendens til et økende skille mellom de med lite og mye penger, sier Moe, som mener det er viktig å følge med på.

– I lys av bekymringer rundt desinformasjon. Hvis man i større grad baserer sin informasjonsinnhenting på sosiale medier, og ikke har tilgang til kvalitetssikret journalistikk er man litt dårligere rustet til å manøvrere landskapet med falske nyheter og manipulasjon, mener Moe.

På spørsmål om hva som skal til for at respondentene betaler for nyheter, svarer 13 prosent rimelig pris, mens 11 prosent svarer fleksible betalingsløsninger, som betaling per artikkel, eller uketilgang. 

Samtidig svarer 49 prosent at ingen av disse vil oppmuntre dem til å betale. 

I rapporten er også de unge spurt om de betaler for nyheter. 68 prosent svarer at de har tilgang til betalte nyheter, og flere av disse har tilgang via andres abonnement. 

Er seg selv lik

Norge ligger fremdeles langt over andre land i andelen som har tilgang til betalte nyheter. I Norge svarer 42 prosent at de har tilgang, etterfulgt av Sverige på 31 prosent. Finland og Danmark er på henholdsvis 20 og 19 prosent. 

Stort sett er årets norske tall stabile. Så stabile at det er noe av det som overrasker Moe i rapporten.

– Norge er seg selv lik i årets rapport. Men det er overraskende stabilt, sier han.

Styrken til de norske lokalmediene overrasket også Moe, forteller han. På spørsmål om man bruker lokalaviser eller plattformer til informasjon, havner lokalavisene øverst i alle kategoriene unntatt «kjøp og salg».

– Det overrasket meg at de lokale mediene havnet så høyt også i de mye stoffkategoriene, ikke bare lokale nyheter, sier Moe.

70 prosent av respondentene svarer at de bruker lokale medier til lokalpolitikk og lokale kunngjøringer.

Reuters Institute Digital News Report er verdens største undersøkelse om nyhetsbruk. Universitetet i Bergen er norsk partner sammen med Fritt Ord, og står bak den norske delen av rapporten.