Stor kraft i felles løft: Slik kan små lokalaviser lage større journalistikk

Samarbeidsdesken er LLAs flaggskip. Når Landslaget for lokalaviser (LLA) feirer 50-årsjubileum på Voss denne helgen, har desken vært i drift i to år med flere store journalistiske prosjekter på merittlista. Det kan være verdt en feiring i seg selv.

Lokalavisene har en sentral rolle for det norske mediemangfoldet, både med tanke på hvilke tema som settes på dagsorden, hvilke perspektiver som formidles og hvilke stemmer som kommer til orde. Et velfungerende demokrati trenger en robust lokaljournalistikk som overvåker makten og belyser det som ikke fungerer i samfunnet. Men mange lokalaviser har begrensede ressurser til å drive undersøkende og nyskapende journalistikk. Det gjelder særlig de aller minste redaksjonene. Med Samarbeidsdesken, der LLA har gått sammen med NRK og SUJO om å drifte et lite team av datajournalister som forsyner små lokalaviser med ferdige researchpakker, har lokaljournalistikken fått ekstra muskler.

Bort fra skrivebordet, ut i felt

I forskningsprosjektet «Nyskapende nettverk og mediemangfold» har vi sett på hvordan Samarbeidsdesken fungerer. Vi har intervjuet redaktører og journalister i LLA-aviser, ansatte på Samarbeidsdesken og i deskens styringsgruppe. I tillegg har vi analysert ti researchpakker og nær 200 artikler som springer ut av to av disse pakkene. Vår studie viser at Samarbeidsdesken – når den fungerer som best – er et velkomment og viktig bidrag til å heve kvaliteten på lokaljournalistikken og styrke mangfoldet. Som det slående ble sagt i et av intervjuene: «Samarbeidsdesken gir oss et spark i ræva og gjør det enklere for oss å komme i gang».

Gode researchpakker, som treffer på aktuelle tema, gir grundigere journalistikk, og bidrar til å belyse store samfunnsmessige tema i en lokal kontekst. Vi har sett spesielt på saker som springer ut av researchpakkene om bosettingen av ukrainske flyktninger og selvmord i norske kommuner. Her bruker journalistene langt flere kilder enn det vi ser ellers i lokaljournalistikken. Dekningen gir plass til stemmer som sjelden kommer til orde, som flyktninger, mennesker med psykiske lidelser og pårørende. Og den er faktabasert og datastøttet, med en tydelig lokal forankring. Lokale case og kilder hentet inn av lokaljournalister ute i felt preger sakene. Det er med andre ord ikke skrivebordsjournalistikken som dominerer her. Tvert imot har lokaljournalistene vært ute på mange ulike arenaer i lokalsamfunnet. Slik bidrar Samarbeidsdesken til å befeste en av lokaljournalistikkens store styrker: å ta på seg støvlene og dra ut, heller enn å sitte inne foran pc.

Ikke saker på sølvfat

Den generelle holdningen ute i lokalavisene er at denne typen samarbeid bør videreføres. Avisene «heier på» Samarbeidsdesken og ønsker at den skal utvikle seg videre. Samtidig er det utfordringer med å få flere til å benytte seg av materialet fra desken. «Dårlig samvittighet» er et gjennomgangstema i de avisene som i liten grad har brukt researchpakkene.

Mens Samarbeidsdesken er drevet av en prosjektlogikk, er små lokale redaksjoner orientert mot en produksjonslogikk der sider skal fylles og tiden er presset. Selv om Samarbeidsdesken opplever at de leverer saker på sølvfat, ser det ikke alltid slik ut fra lokalavisenes ståsted. De må finne kilder, caser og innganger til researchpakkene som gjør dataene relevante. Hvis pakkene ikke treffer, forsvinner Samarbeidsdesken lett ut av lokalredaksjonenes bevissthet. Når webinarene der pakkene presenteres ikke passer med turnus eller publiseringssyklus ute i lokalavisene, blir de ikke prioritert. Slik svekkes koblingen mellom den sentrale desken og nettverket av lokalaviser.

Skal dette gapet reduseres, så kreves det innsats fra begge parter: Samarbeidsdesken må sørge for ytterligere tilpasning til lokalredaksjonenes arbeidshverdag. Det handler både om bedre timing av publisering og oppfølging, fleksible formater som kan brukes når det passer redaksjonene, og en sterkere involvering av lokalavisene i utviklingen av tema og problemstillinger. I siste instans er det likevel lokalavisene selv som må prioritere å sette av tid og ressurser til å lage den journalistikken som researchpakkene legger til rette for.

Lokal variasjon i fellesskap

Samarbeidsdesken aktualiserer et grunnleggende spørsmål: Styrker slike nettverkssamarbeid mangfold, eller bidrar de til en mer standardisert og semi-lokal offentlighet? I vårt materiale er hovedinntrykket at desken oftere fungerer som en plattform for lokal variasjon enn som et system for ensretting. Samarbeidet gir større bredde i kilder og tema og øker den undersøkende kapasiteten i små redaksjoner – alt med en lokal forankring.

Samarbeidsdesken kan forstås som et mediepolitisk relevant svar på samtidens utfordringer – ikke ved å erstatte lokaljournalistikken, men ved å gi den flere ressurser til å være mangfoldig på egne premisser. Prosjektet viser hva som er mulig når små redaksjoner får større muskler. Nå handler det om å få flere lokalredaksjoner med på løftet. Hvis ikke, risikerer vi at en av de mest lovende tiltakene i lokaljournalistikken blir stående som en dels uutnyttet mulighet – i stedet for å styrke mangfold og kritisk journalistikk i hele landet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.