Klasevåpen er omstridt. Våpenet Ukraina får av USA består av en granat som frakter mange små eksplosiver, såkalte bomblets. Granaten brytes opp i ønsket høyde over målet, slik at de små eksplosivene blir slengt utover et område på størrelse med en fotballbane, der de skal eksplodere når de treffer mål på bakken.
Problemet er at klasevåpen i varierende grad etterlater blindgjengere i terrenget – det vil si bomblets som av ulike grunner ikke har eksplodert. Også vanlige artillerisystemer vil kunne gi blindgjengere, men andelen er normalt markant høyere for klasevåpen, samtidig som det ofte skal mindre til før bomblitsene eksploderer.
Uten opprydding vil disse kunne bli liggende i mange år og påføre sivilbefolkningen død og lemlestelse ved berøring.
Erfaring viser at barn er ekstra utsatt, fordi de ikke uten videre forstår at udetonerte bomblets er livsfarlige. Eksempelvis er 40 prosent av de rammede i Syria barn.
Over 100 land, herunder Norge, har derfor undertegnet klasevåpenkonvensjonen og blant annet forpliktet seg til å ikke bruke eller eksportere våpenet. Det er imidlertid i utgangspunktet ikke forbudt for andre land å bruke klasevåpen.
Russland bruker klasevåpen langt mer
9. juli kom nyheten om at USA ville sende flere klasevåpen til Ukraina. NRK gjør ingenting galt når de retter et kritisk blikk på dette. Men både Dagsrevyen og en artikkel på NRK.no samme dag, framstilte saken på en problematisk måte.
Hver for seg, eller til sammen, kan de ha vært i strid med Vær varsom-plakaten, som krever at mulige og alternative motforestillinger blir belyst, slik at publikum blir best mulig opplyst.
I Dagsrevyen introduserte journalist Hege Moe Eriksen innslaget slik:
«Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil ikke kritisere USA for å sende klasevåpen til Ukraina, eller Ukraina for å bruke dem. Norge var med å kjempe fram en internasjonal konvensjon mot klasevåpen, men verken USA eller Ukraina har skrevet under på den.»
Det ble ikke opplyst at heller ikke Russland har undertegnet avtalen. Deretter overtok journalist Anders Børringbo:
«De farlige klasebombene brukes både av Russland og Ukraina. Nå skal USA donere enda flere klasevåpen til Ukraina. Ifølge New York Times av en gammel og farligere type.»
Opplysningen om at både Russland og Ukraina bruker klasevåpen er såkalt falsk balanse.
Russland har brukt klasevåpen i et markant større omfang enn Ukraina.
De ar dessuten angrepet rene sivile mål med klasevåpen såpass systematisk at det er vanskelig å tro at det ikke har skjedd med overlegg. Mest kjent er kanskje angrepet mot togstasjonen i Kramatorsk i april i fjor, hvor over 50 mennesker ble drept, mens de prøvde å reise ut av byen.
Ifølge fjorårets årsrapport fra Cluster Munition Coalition hadde Russland bare i løpet av første halvår 2022 utført «hundrevis av angrep med klasevåpen», mens Ukraina hadde gjort det i «minst tre tilfeller». En rapport fra Human Rights Watch indikerer dog flere ukrainske angrep.
Forskjellen virker uansett å være betydelig. Dette formidlet ikke NRK.
Stor usikkerhet om feilraten
Samtidig opplyste altså NRK at de amerikanske klasevåpnene ifølge New York Times (NYT) er farligere. Dette må seerne ha forstått som at de er farligere enn de russiskproduserte klasevåpnene som allerede er tatt i bruk av partene.
I NYT-artikkelen fremgår det imidlertid at amerikanske myndigheter (Pentagon) har opplyst at de vil sortere ut klasevåpen til Ukraina med lavest mulig feilrate, og at deres tester viser at de etterlater maksimalt 2,35 prosent med blindgjengere. Denne målingen stilte NYT seg kritisk til.
NYT skrev at granatene kan ha en feilrate på «opp til 10 prosent», men viste også til en offisiell amerikansk rapport som anga «over 14 prosent». Samtidig fortalte avisen at analytikere mener at Russlands klaseammunisjon har etterlatt så mange som 40 prosent blindgjengere.
Det virker således klart at NRK ikke har holdepunkter for å mene at de amerikanske klasevåpnene ifølge NYT er farligere enn dem Russland og Ukraina allerede bruker.
Tvert imot indikerer tallene at de er vesentlig mindre farlige. NRKs opplysning var således direkte villedende.
Sammenholdt med den falske balansen om at både Russland og Ukraina bruker klasevåpen, hadde dermed Dagsrevyens innslag fått en uheldig start.
Etter dette fikk Grethe Østen i Norsk Folkehjelp ordet:
«Hvis vi legger det til grunn [NYT-artikkelen], og at de [USA] sender – si bare 100 000 granater, så betyr bare det 1,4 millioner blindgjengere, som blir et problem for Ukrainas egne styrker og sivile i lang tid etterpå.»
Ifølge NYT inneholder hver granat (M864) 72 bomblets. Regnestykket til Norsk Folkehjelp betyr en feilrate på 19,5 prosent. Dette tallet finnes det ingen holdepunkter for i NYTs artikkel, hvor den høyeste verdien er «over 14 prosent».
Det er uansett betenkelig at NRK og Norsk Folkehjelp presenterte det høyeste nivået som et slags faktum.
Ventet forgjeves på nyansene
Leser man NYT-artikkelen vil man se at det ikke er så enkelt.
Feilraten vil avhenge av flere faktorer. For eksempel vil det gi flere blindgjengere dersom våpenet brukes i områder med mye vegetasjon eller mykt og fuktig terreng, men færre blindgjengere i et åpent landskap med fast grunn.
Artikkelen viser at det er variasjon og usikkerhet rundt de ulike offisielle amerikanske målingene. Samtidig finnes det ikke noe egentlig pålitelig korrigerende alternativ.
Pentagon holder på sine 2,35 prosent. Samtidig forteller NYT at USA har testet granattypen M864 fem ganger mellom 1998 og 2020, og at M864 har en feilrate på «opp til 10 prosent» – uten at avisen redegjør for kilden. De 14 prosentene er hentet fra en offisiell rapport, men den er fra 2002 og forklarer ikke forutsetningene for målingen, bortsett fra at det dreier seg om samme type bomblets som er i M864-granatene, men uten at det fremgår hva slags granater som ble brukt.
NRK burde derfor ha opplyst at NYTs artikkel egentlig redegjorde for at det kan bli færre enn 14 prosent blindgjengere i Ukraina – kanskje også mindre enn 10 prosent, men kanskje også mer, og at det ukrainske forsvaret kan påvirke utfallet gjennom hvordan de bruker våpnene.
Resten av innslaget inneholdt legitime spørsmål til utenriksminister Anniken Huitfeldt, men siden NRK tok seg tid til å redegjøre for at det er 15 år siden Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre fikk til klasevåpenkonvensjonen, forventet jeg at NRK også ville forklare hvorfor Ukraina vil ha klasevåpen.
Ikke minst fordi NRK i tospann med Norsk Folkehjelp la opp til at Ukraina ikke trenger dem. Dessverre ventet jeg forgjeves.
NRK stiller ikke åpenbare spørsmål
I en NRK-artikkel samme dag så man tilsvarende mønster som i Dagsrevyen. Her intervjuet NRK Marc Garlasco ved Pax for Peace i Nederland, i tillegg til Grethe Østen i Norsk Folkehjelp. Garlasco påsto at de amerikanske klasevåpnene i virkeligheten har en feilrate på over 20 prosent, men NRK spurte ikke hvorfor han var så skråsikker på at dette vil bli tilfelle når Ukraina skal bruke dem.
I artikkelen fremsatte dessuten Garlasco en oppsiktsvekkende påstand: at klasevåpnene Ukraina skal bruke kommer til å «drepe flere ukrainske soldater enn russiske».
Garlasco kan således ikke ha særlig tiltro til den ukrainske generalstabens vurderinger, for han mener vel ikke at Ukraina planlegger å få drept flere av sine egne enn av Putins soldater?
Heller ikke her stilte NRK motspørsmål.
På tross av Dagsrevyens store ressurser og at NRK hadde satt fire journalister på artikkelen, tok ingen av dem kontakt med ukrainske myndigheter for å få deres syn på saken. I stedet fôret de publikum med utelukkende negativ informasjon – som om saken befant seg i en enveiskjøring. Dette var høyst kritikkverdig, særlig tatt i betraktning sakens alvor og konsekvenser.
Hvor er det ukrainske perspektivet?
Dessverre har det vært et ganske vanlig fenomen at norske medier har vært mindre flinke til å innhente kommentarer fra Ukraina enn å referere det russiske perspektivet.
Dette så man to ferske eksempler på 11. juli, på tross av at spørsmålet om klasevåpen i aller høyeste grad angår Ukraina:
Forsvarets Forum publiserte en NTB-artikkel der det ble opplyst at «Både Russland og Ukraina har anklaget hverandre for å bruke klasevåpen i krigen» – altså som om vi ikke vet om de har brukt våpnene og i hvilket omfang. Samtidig refererte NTB til Russlands fordømmelse av USAs beslutning om å gi Ukraina klasevåpen – uten å opplyse at Russland allerede har brukt tilsvarende våpen i Ukraina i stort omfang. Ukrainas syn på saken ble underslått.
Aftenposten lot like godt Russlands forsvarsminister få lyve uimotsagt om at Russland «har avstått fra» å bruke klasevåpen i Ukraina, men at Russland nå ville bli «tvunget» til å bruke det – som om Russland inntil da ikke hadde brukt klasevåpen i Ukraina.
Her var altså den undersøkende journalistikken byttet ut med et russisk mikrofonstativ. Hadde de angjeldende mediene undersøkt det ukrainske perspektivet, ville kanskje feilene ha blitt oppdaget før publisering.
Etter eksternt påtrykk fra blant annet undertegnede ble begge artikler redigert.
Store områder må likevel ryddes
Tilsvarende gjelder for NRK 9. juli: Dersom NRK hadde kontaktet ukrainske myndigheter, kunne Ukraina ha fått forklare hvorfor de ønsker klasevåpen, på tross av ulempene.
Det er ikke slik at dersom USA ikke gir Ukraina klasevåpen, så vil det ikke finnes blindgjengere som kan skade sivilbefolkningen på et senere tidspunkt. Krigen omtales som en artillerikrig, og er av et omfang Europa ikke har sett maken til siden forrige verdenskrig.
Trolig befinner det seg allerede et stort antall blindgjengere fra ulike våpensystemer over enorme områder, herunder et ukjent antall bomblets fra særlig russiske klasevåpen. I tillegg kommer store mengder landminer som er gravd ned i bakken. Alt dette vil på kort og lang sikt utgjøre en stor fare for sivilbefolkningen.
Ytterligere bruk av klasevåpen vil isolert sett ikke hjelpe på problemstillingen, men store områder vil uansett måtte ryddes før sivilbefolkningen kan få adgang. Bruker Ukraina klasevåpen i disse områdene, vil kanskje ikke udetonerte bomblets utgjøre en særlig forskjell.
Ukraina har dessuten en egeninteresse i å registrere hvor de bruker klasevåpen, for å gjøre oppryddingen lettere. Noen slik interesse har ikke Russland, som ser ut til å ville eliminere Ukraina som nasjon. Ukraina og sivilbefolkningen vil derfor uansett stå overfor enorme utfordringer med hensyn til opprydding – dersom de skulle overleve krigen.
Valg mellom onder
Det er helt sentralt å forstå at Ukraina befinner seg i en eksistensiell forsvarskrig mot Russland, som foreløpig har vart i over ni år. Landets ledelse er hele tiden tvunget til å velge mellom onder, basert på kost-nytte-analyser, og der de må veie kortsiktige og langsiktige konsekvenser opp mot hverandre.
DR – NRKs danske søster – hadde et program 11. juli som til fulle viser hvor ubalansert NRKs fremstilling faktisk var. Her ble saken belyst ut fra flere innfallsvinkler.
I programmet til DR ble den ukrainske ambassadøren til Danmark intervjuet. Her forklarte han at Ukraina har vurdert inngående hvorfor de trenger klasevåpen, og nevnte særlig to grunner:
De mangler ammunisjon, og vestlige land er ikke i stand til å levere nok.
Dersom den ukrainske offensiven utsettes, vil Russland få bedre tid til å forsterke sine forsvarsverk. Dette vil igjen kreve flere ukrainske liv for å ta tilbake områder som Russland har erobret.
I klartekst betyr dette at klasevåpen ikke bare kan ta ukrainske liv, men kan også redde ukrainske liv.
To professorer ved den anerkjente britiske tenketanken RUSI ga en lignende analyse. Nylig forklarte de at det er en direkte sammenheng mellom å gjøre det mulig for Ukraina å lykkes på slagmarken nå, og å skape de nødvendige forutsetningene for en levedyktig fred.
De understreket, som den ukrainske ambassadøren, at Ukraina har mindre artillerikraft enn Russland, og at begrensede lagre med ammunisjon og granatrør blant Ukrainas internasjonale partnere vil legge en stor begrensning på hvor lenge Ukraina kan opprettholde et høyt tempo i operasjonene.
Her nevnte de blant annet at granatrørene til ukrainsk artilleri blir slitt.
Ifølge RUSI vil klasevåpen kunne være 8 ganger mer effektivt enn tradisjonelt artilleri ved angrep mot skyttergraver. Klasevåpen vil dermed redusere behovet for mer ammunisjon og flere granatrør – som man åpenbart ikke har nok av.
Professorene mente derfor at «Motstanden mot å gi klasevåpen til Ukraina er militært farlig, juridisk misvisende, og moralsk problematisk.»
Man får heller ikke glemme at dersom Russland skulle få beholde de erobrede områdene vil dette alene kunne få katastrofale konsekvenser for ukrainsk økonomi, men også for lokalbefolkningen. De pågående russiske overgrepene mot lokalbefolkningen er dessuten omfattende, og sivilbefolkningen blir fortløpende drept som følge av krigshandlingene.
I strid med Vær varsom-plakaten?
Ingenting av dette betyr at innvendingene fra for eksempel Norsk Folkehjelp ikke er relevante og legitime. Det avgjørende er at det ikke er NRKs oppgave å presentere dem som om de er mer relevante og legitime enn Ukrainas syn på saken.
Norsk Folkehjelp slipper å ha ansvaret for Ukraina som nasjon, og har garantert ikke samme oversikt som ukrainske myndigheter over de samlede utfordringene. Krigen foregår tross alt i Ukraina, og det er Ukraina som må tåle den samlede belastningen. Ukraina har derfor krav på å bli hørt, og i minst like stor grad som Norsk Folkehjelp.
Professor Torkel Brekke har vært en tydelig stemme som har argumentert for det ukrainske perspektivet. Det er imidlertid ikke godt nok at Brekke fikk mulighet til å argumentere for sitt syn i Dagsnytt atten 11. juli. Det ukrainske perspektivet burde ha fått samtidig imøtegåelse i Dagsrevyen og i den omtalte artikkelen 9. juli – fortrinnsvis fra ukrainske myndigheter,
Dette forholdet styrkes av at Russland driver med en kontinuerlig og omfattende påvirkningsvirksomhet, noe de omtalte artiklene fra NTB/Forsvarets Forum og Aftenposten 11. juli kan ha vært et uttrykk for.
Det har vist seg gang på gang at uttalelser fra russiske myndigheter har liten troverdighet, mens ukrainske myndigheter langt oftere sier ting som holder seg over tid.
Ikke første gang
I romjulen 2021 skrev jeg en artikkel der jeg kritiserte et Dagsrevyen-innslag, hvor det ukrainske perspektivet var utelatt. Dette resulterte i at NRK ble dømt i PFU i fjor våres. Den gangen understreket PFU at mediene må sørge for at mulige og alternative motforestillinger blir belyst, slik at publikum blir best mulig opplyst, jf. Vær varsom-plakaten 3.2.
Selv om disse sakene ikke er helt sammenlignbare, er det et åpent spørsmål om ikke NRK kan ha gjort seg skyldig i det samme enda en gang.
NRK har som allmennkringkaster og store ressurser et ekstra ansvar for å levere journalistikk av høyeste kvalitet i en såpass viktig og sammensatt sak som dette.
Journalistikken bør ta høyde for at de fleste ikke har brede kunnskaper om de militærfaglige vurderingene som ligger bak USAs beslutning; Ukrainas utfordringer og behov i krigens nåværende fase; samt formål og konsekvenser ved bruk av ulike våpen, herunder klasevåpen.
Dette er ekstra viktig i startfasen, når saken skal introduseres for publikum. Førsteinntrykket som skapes vil kunne feste seg som et premiss.
I etterkant kan det vise seg vanskelig å nå fram med korreksjoner av feilaktige og ufullstendige opplysninger. Problemet forsterkes av at Russland, men også andre aktører, vil kunne ha en interesse i å påvirke folks meninger om saken.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
