Brede Olav Røsjø jobbet i NRK i en mannsalder.Foto: NRK
MINNEORD:
En fantastisk, engasjert og kunnskapsrik fagmann
«Av kollegaer og venner blir Brede Olav Røsjø karakterisert som et hjertevarmt godt medmenneske og kjernekar», skriver NRK-kollega i dette minneordet.
Publisert
Minneord Brede Olav Røsjø (11. juni 1949 – 16. mars 2024):
Brede var født og oppvokst i Enebakk. Han gikk på NRKs programingeniørkurs i 1969 - 1971. I årene etterpå jobbet han som fotograf og klipper på NRK Marienlyst.
Han gjorde mange store og små jobber for Dagsrevyen. Den kanskje heftigste jobben han gjorde for Dagsrevyen, var vulkanutbruddet på Vestmannaøyene på Island i januar 1973, som han dekket sammen med Geir Helljesen.
Høsten 1973 ble Brede fast ansatt som den aller første fotografen ved NRK Møre- og Romsdal i Ålesund. En by og landsdel han ikke kjente fra før, men Brede trivdes imidlertid svært godt i Møre-byen.
I Ålesund ventet en til tider travel tilværelse med å formidle levende bilder fra landsdelen for Dagsrevyen, Norge rundt eller i form av tittelprogram.
Han hadde opplegg, var fotograf og hadde regi for mange tittelprogram. Norge rundt startet med sine sendinger i 1976, og Brede har bidratt med bortimot 400 innslag. På slutten av 2000-tallet jobbet han et par år med Migrapolis, som fotograf og redigerer.
Brede Olav Røsjø (til venstre) lagde flere «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» sammen med Oddgeir Bruaset.Foto: NRK
Han laget også flere program i den legendariske serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», sammen med Oddgeir Bruaset. Brede var fotograf for Oddgeirs aller siste program i denne serien i 2014.
Allsidige Brede var også å finne i «registolen» for distriktsnyheter fra Møre og Romsdal.
Ett av de siste programmene som Brede var med på å lage var «Da vi var på Grønland»
Av kollegaer og venner blir Brede karakterisert som et hjertevarmt godt medmenneske, kjernekar, omsorgsperson, venn og en fantastisk, engasjert og kunnskapsrik fagmann.
En nær kollega gir denne omtalen:
«Det eg i grunnen var mest imponert over, var den respektfulle måten han behandla medvirkande i programma på, uansett kva lag i samfunnet dei kom ifrå. Brede, med sin finslepne austlandsdialekt, kom her inn i eit heilt anna dialektområde, men kom altså utruleg lett i kontakt med dei ofte uerfarne medvirkande i programma»
