Bildet er fra en demonstrasjon etter angrepet på Charlie Hebdo i 2015, med teksten 'Vi er Charlie' og bilder av Oncle Bernard (Bernard Maris), Georges Wolinski, Cabu (Jean Cabut), Charb (Stéphane Charbonnier), Tignous (Bernard Verlhac) og Philippe Honoré, som var blant de drepte.
Bildet er fra en demonstrasjon etter angrepet på Charlie Hebdo i 2015, med teksten "Vi er Charlie" og bilder av Oncle Bernard (Bernard Maris), Georges Wolinski, Cabu (Jean Cabut), Charb (Stéphane Charbonnier), Tignous (Bernard Verlhac) og Philippe Honoré, som var blant de drepte.

MENINGER:

Vær ærlig om hvorfor du ikke trykker karikaturer

«Det har alltid ergret meg at Medie-Norge var enige i at trusler og vold ikke skal stoppe ytringsfriheten. For det gjaldt bare i teorien, ikke i praksis og over tid», skriver Thomas Vallestad Drageset.

Publisert

For ni år siden ble Charlie Hebdo-redaksjonen slaktet av jihadister fordi de viste karikaturer av Muhammed, grunnleggeren av islam. Alle medier var enige i at det var grusomt og at vi ikke må tie i møte med terror.

Og så holdt vi gradvis kjeft. I 2021 døde to av karikatur-tegnerene, Kurt Westergaard og Lars Vilks. I artiklene nevnte mediene at Westergaard og Vilks hadde tegnet Mohammed.

Men de viste ikke selve Muhammed-tegningene, og dermed ikke hvorfor Westergaard eller Vilks måtte leve resten av livet med politibeskyttelse.

Er ikke det rart? Jeg fant ingen forklaring i artiklene og det savner jeg.

Publisering av rød kan lede til død

Derfor foreslår jeg en merking av medier etter hvor mye risiko de tør å ta.

For eksempel: «Vi tør ikke fornærme religioner/ideologier» kan være et greit banner øverst, hvis mediet er generelt unnvikende i møte med alle av dem.

Er frykten mer konkret, ref Charlie Hebdo, kan det være med treffende med et blinkende «vi er spesifikt redd for temaer knyttet til islam».

For det er tilsynelatende bare én fellesnevner som får norske medier til å oppføre seg slik: Muhammed-karikaturer.

Hvis jeg tar feil: hvilken annen religion sine ekstremister påvirker media slik? Jeg kan med kors/halvmåne/davidstjerne på halsen si at jeg ikke vet om andre.

Jeg vet det er behagelig å lene seg på toleranse, respekt eller sikkerhetsvurderinger. Jeg tror det i grunn handler om frykt, og nettopp det er begynnelsen på slutten for en fri presse.

Mye lettere sagt enn gjort

Det som gjør disse karikaturene så magiske, er at blinken flyttes over på mediene selv. Forståelig nok er det fort gjort å være varsommere, slik at man kan fortsette å være.

Honnør til Aftenposten (2020) og NRK (2017) for å inkludere noen av tegningene i enkelte saker i noen år etterpå. Riktignok langt nede, men likevel.

Jeg er glad jeg ikke er redaktør. Da slipper jeg å lure på om jeg setter mine ansatte i fare når jeg er trofast mot ideen om en fri og uavhengig presse. Nå til dags trenger man nøkkelkort og gjerne kode for å komme seg inn til flere medier, og godt er det.

Journalister myrdes av flere enn bare jihadister. De myrdes av teknisk sett forskjellige årsaker som ofte er like. «Dette får du ikke vise/si/kritisere».

Husker dere hun som avslørte Panama Papers og så sprengte bilen hennes plutselig? Merkelig. Hvem har lyst å plukke opp pennen hennes?

At ingen norske journalister er blitt drept av ekstremister, betyr ikke at ingen av dere lever med dødsangst. Problemet oppstår når terrorister og frykten for terror får styre dagsorden. Kanskje blir dere tryggere på kort sikt, men hva med i lengden?

Hva blir det neste jihadister truer med å drepe for? Norske høyreekstremister har truet og oppfordret til drap på norske journalister. Hva skjer om de faktisk gjør alvor av det?

Hvem i Vesten blir den neste som gjøres et eksempel av, til skrekk for alle oss andre?

Samuel Paty var ikke journalist, men det har ikke noe å si.

Det tror jeg du vet.

Vær varsom og ærlig

I tråd med merkingen, bør den nye ordningen ha en gulrot i form av risikotillegg, som gis som en del av pressestøtten. Tillegget vil ikke påvirkes av antall trykte karikaturer (av åpenbare grunner), men settes opp mot noe apolitisk som PSTs trusselvurdering.

Kan mediet kredibelt vise at redaksjonen lever farlig, så får dere mer penger.

Grunnen til at jeg ikke trekker frem politikere som redningen er at disse er ofre for popularitet. En politiker tenker PR istedenfor PRinsipp.

For media gir oppmerksomhet i hvert fall flere klikk. Også når det klikker for folk. Politikere styrer fort unna.

Det er ikke lite å be noen trykke Mohammed-karikaturene og utsette redaksjonen for ny risiko. Men dette handler om mot til å stå opp for noe, og du kan bare være modig når du er redd.
Og hvis du ikke tør, så er det helt lov.
Bare vær ærlig om det. Det er hva jeg etterspør.

Da vet jeg at ordene jeg leser har integritet.
Hvilke hensyn som er tatt, hvilke ord eller bilder som er tatt bort.

Da er jeg faktisk informert.

Ps. Hvis du ikke ser noen lenker i teksten, eller de ikke fungerer, så trenger Medier24 ny merking for å si det sånn ;)

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS