På bildet er: DinSide-journalist Odd Roar Lange, som poserer foran en havn med båter.
Odd Roar Lange alias «The Travel Inspector» er reiselivsekspert og reisejournalist for DinSide og Dagbladet.

«The Travel Inspector»: – Jeg har innrømmet for meg selv at ferietid er jobbtid

Reiselivsekspert Odd Roar Lange tar aldri ferie. Han husker fortsatt den rasende telefonen fra oljedirektøren i 1992, da han slapp unna med skrekken.

Publisert

I spalten sommerpraten stiller Medier24 en rekke personer i mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.

Denne gangen er det reiselivsekspert og reisejournalist for DinSide og Dagbladet, Odd Roar Lange.

– Hva gjør du i sommer?

– Jeg gleder meg over å reise rundt til de fineste stedene i Norden og å få dele de gode opplevelsene, nyhetene og vurderingene med lesere som er smarte nok til å utsette sydenturen til senere på året.

– Samt å forklare for reiseklare nordmenn hvorfor de må lære seg å reise på en ny måte, der det uforutsette er en del av den nye normalen - og at det ikke bare er å trykke på en knapp for å få noen til å rydde opp for seg når flyet ikke går, hotellet ikke står til forventningene og at mat og drikke ikke er så billig som man trodde før avreise.

– I tillegg snakker jeg mye om hvordan man tipser på rett måte, pruter på rett sted og skjønner at gode opplevelser er verd å betale godt for.

– Favoritt-is gjennom tidende?

– «Rusk-is» i lyseblått papir fra Mittet Is i Molde gjenskaper minner om nesten evigvarende somre. Vi hadde fri tilgang til farmor Svanhilds fryser i Molde. Denne fikk jevnlig påfylling av Mittet Is sin fløteis med vaniljesmak som hadde fått småskader under produksjonen. Isen kunne ikke selges i butikk, og ble derfor omtalt som «rusk-is». Den ble gitt bort gratis til farfar Erling som var rørlegger og stadig ble tikaldt for å reparere ødelagte maskiner i den lokale isfabrikken. Mine søstre, søskenbarn og jeg var lykkelige mottagere og konsumenter av store mengder feilprodusert pinne-is med den deilige smaken av ren lykke.

– Hva synes du om agurknytt? (finnes det egentlig? Har det en funksjon?)

– Jeg abonnerer og har lesertilgang på flest mulig lokalaviser for å nyte daglige doser agurknytt. Sammen med NRKs Reiseradioen m/badetemperaturene er det noe av det mest sommernorske jeg kommer på. Agurknytt er en deilig medieventil når trykket av viktige og tunge nyheter blir for massivt. Ja takk til agurknytt hele året. Og en stor takk til politikere som frivillig og ufrivillig visker ut grensen mellom harde nyheter og agurknytt med idiotisk oppførsel gjennom ellers stille sommeruker.

– Hvilke medievaner tar du ikke med deg på ferie?

– Jeg tar aldri ferie. Men innrømmer at jeg bevilger meg noen litt kortere arbeidsdager om sommeren. Alle reiser ender opp med å bli jobbreiser, så jeg har innrømmet for meg selv at ferietid er jobbtid. Særlig om sommeren. Også festivalbesøkene, restaurantbesøk og seilasene med egen trebåt ender opp som jobb. Verdens beste jobb, riktig nok. Det er ikke uten grunn at jeg har 178 485 bilder og 1901 videoer på min iPhone (per 1. aug).

– Nevn en tabbe du har gjort på jobb?

– Det er to typer journalister: de som lærer av feilene, og de som gjentar dem. Jeg håper jeg er av den første kategorien. Tabber som fortsatt plager meg at at jeg i januar 1992 lot meg forlede til å skrive en breial énkildekritisk sak mot et oljeselskaps såkalte «rustholker» langs Norskekysten. Den ble publisert i Dagbladet, uten tilsvaret som ville avdekket at saken var full av feil og mangler. I dag hadde jeg blitt stoppet av desken, subsidiært røket på en smell i PFU. Jeg slapp med en rasende telefon fra oljedirektøren - og med skrekken.

– Det var også en tabbe å takke nei til å bli med flyet som skulle hente ut Børge Ousland fra Nordpolen våren 1994. Jeg trodde muligheten til å oppleve Nordpolen ville dukke opp igjen senere. Der tok jeg feil. Jeg angrer dypt.

– Etter dette har jeg gjort mange tabber, men forsøker å lære av feilene.

– Du må være med i et realityprogram. Hvilket velger du og hvorfor?

– Jeg egner meg godt i alle typer program der det er mangelfull tilgang på mat. Jeg blir sur og grinete når blodsukkeret synker under 4 mmol/l Det blir som kjent utmerket tv av folk som vanligvis er hyggelig og blide, men som plutselig viser sitt sanne jeg.

– Sutre-Odd er pinlig usjarmerende, men vel verd lisenspengene.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS