Fædrelandsvennen, iTromsø og NRK vant Data-SKUP

Saken oppdateres.

(KUNSTNERNES HUS): Lørdag kveld ble den gjeve Data-SKUP prisen delt ut. 

Prisen deles ut for den beste datajournalistikken i Norge. I år var det sendt inn 16 metoderapporter til prisen. Det ble delt ut pris for stor og liten redaksjon, i tillegg til to diplomer. 

Prisen for liten redaksjon gikk til iTromsø og Fædrelandsvennen. 

Søsteravisene Fædrelandsvennen og iTromsø har i serien #Byenvår i 2022 og 2023 undersøkt sosiale og økonomiske forskjeller i byene Kristiansand og Tromsø. 

Bak rapporten står to større team fra hver av redaksjonene. Rune Ytreberg fra iTromsø og Connie Bentzrud fra Fædrelandsvennen har sendt inn rappporten. 

Fædrelandsvennen startet serien #Byenvår allerede i 2019, og tok den opp igjen i 2023 i forbindelse med valget. De utfordret førstekandidatene i de tolv største partiene ved begge valgene på hva de hadde tenkt å gjøre for å løse problemene de hadde avdekket. 

iTromsø tok i 2022 kontakt med Fædrelandsvennen for å få tips til å gjøre det samme. 

Begge avisen har ved hjelp av data fra SSBs 27 levekårsindikatorer. iTromsø valgte også å bruke nyere data, siden SSBs tall er fra 2020, og brukte derfor en ny metode for å koble sammen ferske data på personnivå. 

De hentet data fra boligsalg og boligpriser fra Eiendomsregisteret, inntekt fra skattelistene og bilopplysninger fra kjøretøyregisteret. 

Ved å kombinere tall fra de ulike databasene kunne avisen undersøke økonomiske og sosiale forskjeller lokalt. 

I serien har avisene ønsket å fokusere på problemer hvor det finnes en mulig løsning, i form av konstruktiv journalistikk. 

iTromsø valgte også å markedsføre artikkelserien gjennom en egen logo og en QR-kode, som blant annet ble hengt opp i busser i Tromsø og som kinoreklame under byens filmfestival. Koden sender leserne rett til artikkelserien.

Prisen for stor redaksjon gikk til NRK for "Skyggekrigen". 

Brennpunkt-dokumentaren “Skyggekrigen” kartla aktiviteten til russiske sivile fartøy. De fant ti år med dokumentasjon på hvordan russiske fartøy kan ha utført spionasje og etterretning langs norskekysten, ved Svalbard og i Barentshavet. 

Bak rapporten står Håvard Gulldahl, Beth Mørch PEttersen og Benjamin Fredriksen. 

Arbeidet begynte med at teamet ønsket å finne ut hvordan to undervannskabler i Vesterålen og på Svalbard ble ødelagt i 2022. 

I arbeidet med å hente inn informasjon om fartøy som beveger seg i de områdene, begynte de å se på bevegelsen til alle fartøy med AIS-sender. De klarte til slutt å finne 2900 forskjellige sendere. 

De bestemte seg for å bygge et eget datasett for å få oversikt, og viser i rapporten at de har tatt inspirasjon fra å lese flere gamle rapporter, blant annet fra Dagbladet.

Et diplom gikk til VG for "Slik endres Norge". 

VG har i et større prosjekt kartlagt hvordan klimaendringene har endret Norge. 

Bak prosjektet står Runa Victoria Engen, Jari Bakken, Ingeborg Huse AMundsen, Espen Rasmussen, Simen Grytøyr og Einar Otto Stangvik. 

De ønsket å gjøre klimaendringene konkrete og synlige for leserne. Målet var også at den skulle ha en såpass robust kode at den kunne kontinuerlig oppdateres med tilgjengelige data og slik være aktiv i mange år. 

I arbeidet hentet de ned et av de største datasettene VG noensinne har jobbet med, som inneholdt over 220 milliarder datapunkter. Her fra det tall på temperatur, nedbør og snø i Norge fra 1957 til 2022.

Det andre diplomet gikk til NRK for "TikToks muskelkraft". 

Bak prosjektet står Christian Nicolai Bjørke, Henrik Bøe og Caroline Utti.

I prosjektet så de på hvordan TikTok-profiler med muskløse unge menn tiltrakk seg oppmerksomhet. 

Journalistene lastet blant annet ned flere hundre tusen kommentarer på plattformen. 

De kunne i arbeidet dokumentere at flere hundre norske barn i alderen 9-14 år er aktive i kommentarfeltene til voksne kroppsbyggere på TikTok. De kunne også dokumentere at TikTok ikke hadde etterfulgt sine egne løfter om å unngå ensidig innhold.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no