Åslaug Sem-Jacobsen er stortingsrepresentant for Senterpartiet.
Åslaug Sem-Jacobsen er stortingsrepresentant for Senterpartiet.

DEBATT:

Media må styrkes så demokratiet forblir sterkt

«Daglige papiraviser, skatt for Facebook og bedre opplæring for å skille ekte og falske nyheter, står på Senterpartiets liste over viktige mediepolitiske saker», skriver Aslaug Sem-Jacobsen.

Publisert

Seriøse, redaktørstyrte journalistiske medier er en av de viktigste bærebjelkene i et demokratisk samfunn. De bidrar til en mer opplyst og bredere samfunnsdebatt og kontrollerer maktutøvelse. Skal de fungere godt, er de avhengige av at befolkningen har tillit til den journalistikken som produseres. De siste årene har det vært stor framvekst av alternative medier og produksjon og spredning av falske nyheter. Dette truer tilliten og troverdigheten til de seriøse redaktørstyrte mediene, noe som i sin tur rokker ved hvilke sannheter vi har å forholde oss til når demokratiet vårt skal formes. Desinformasjon og konspirasjonsteorier forkledd som fakta har vi under pandemien sett at også kan utgjøre konkrete farer for innbyggerne.

Å gjøre et krafttak for at vi fortsatt skal vite at vi har med sannheten å gjøre, at noe faktisk er fakta, blir derfor noe av det aller viktigste for Senterpartiet i mediepolitikken framover.

For oss er en del av resepten å legge til rette for at de seriøse, redaktørstyrte mediene faktisk får muligheten til å lage så mye god, gravende og relevant journalistikk at de utkonkurrerer de alternative medier som ikke bryr seg om presseetiske retningslinjer. I tillegg må det offentlige og skoleverket ha ekstra fokus på kildekritikk. Dessuten trenger nå både mediene, det offentlige og befolkningen mer og bedre teknologi, verktøy og løsninger som avslører falske nyheter.

Da mediebransjen allerede har hatt mange andre utfordringer de siste årene, ser vi i Senterpartiet det som nødvendig med en ekstra styrking av de mediepolitiske virkemidlene i en tid framover nå.

Vi ønsker å øke størrelsen på mediestøtten. Og utvide den slik at lokalmediene i større grad skal ta del i ordningen, ikke bare omfordele innenfor gjeldende pott slik regjeringen vil. Mange av lokalavisene har da heller ennå ikke fått ta del i regjeringens opplegg for støtte i forbindelse med pandemien, noe som må rettes opp i.

I tillegg ser vi i Senterpartiet det som svært nødvendig nå at staten bidrar mer aktivt økonomisk til institusjoner som Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og til det viktige arbeidet som gjøres i media klyngen i Media City Bergen med innovasjon og utvikling av verktøy som kan avsløre falske nyheter og desinformasjon. For de som står bak får stadig mer sofistikerte metoder og da må vi sørge for å ha like sofistikert motgift.

At annonseinntektene forsvinner til internasjonale giganter som Google og Facebook, at det er krevende for en del medieaktører å digitalisere seg – og også å få med leserne sine på det – er fortsatt utfordringer som vi i Senterpartiet mener at staten må bidra mer aktivt til å løse i en brytningstid. Vi har etterlyst gang på gang den «verktøykassa» som Stortinget vedtok i behandlinga av Mediemeldinga at regjeringa skulle legge fram med tiltak for å avhjelpe mediene når det butter. Herunder en utredning av fritak for arbeidsgiveravgift for journalistiske stillinger i en tidsavgrenset periode. Dette ønsket Mediemangfoldsutvalget seg og det ønsker fortsatt mediene seg. Men enn så lenge kan det virke til at Senterpartiet er de eneste som ivrer for å i alle fall finne ut om dette kunne bidratt til å styrke mediene våre i konkurranse både mot de som stikker av med norske annonsekroner, og mot framveksten av useriøse alternative medier.

At globale medieaktører som Facebook og Youtube skal betale for det norske innholdet de sprer, og at de og andre plattformer som Google også skal betale skatter og avgifter i de landene de opererer i, blir ellers det viktigste vi politikere kan jobbe med framover, og her er vi i Senterpartiet utålmodige. Det har vi og meningmann også vært lenge når det kommer til utbyggingen av høyhastighets bredbånd slik at folk over hele landet kan nyttiggjøre seg av den gode transformasjonen norske medier har hatt de siste årene digitalt. Her har ambisjonene til regjeringen vært altfor puslete.

Vi ønsker å innføre leveringsplikt og legger 4 milliarder på bordet for å få landa denne flaskehalsen. Og samtidig vil vi sørge for at de som kun har papiraviser, faktisk får avisene sine daglig. Den utgiften må staten ta enn så lenge, samt gjøre det krafttaket som nå trengs for mediene, for å oppfylle Grunnlovens §100 som skal sikre at alle har ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Ekte informasjon.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS