Klikk er ikke en inngangsport

På et panel under Arendalsuka for et par år siden forklarte Dagbladets Mads Andersen hvorfor avisen prioriterer det mange vil kalle tabloidstoff. Det trekker folk inn. Når leserne først er der, vil de også få med seg viktigere saker. VG-redaktør Gard Steiro sa for et par måneder siden noe lignende på radio. Logikken er velkjent i bransjen: det lette og sensasjonelle fungerer som en inngangsport til det seriøse.

Det er en tiltalende tanke. Den gjør et strukturelt dilemma til en slags pedagogisk strategi. Tabloidstoffet blir ikke bare noe man må leve med, men noe som i seg selv bidrar til opplysning. Problemet er at denne fortellingen i liten grad er empirisk underbygget.

Myke nyheter

Forskningen på det som gjerne kalles «myke nyheter» gir et mer nyansert og mindre bekvemt bilde. Studier, særlig fra amerikansk medieforskning, har vist at underholdningspregede formater – som politisk satire eller lett tilgjengelige nyhetsinnslag – i noen tilfeller kan gi tilfeldig eksponering for politikk hos grupper som ellers ikke oppsøker nyheter. 

Matthew Baum har for eksempel vist hvordan «soft news» kan bringe utenrikspolitikk inn i oppmerksomheten til ellers uinteresserte borgere. Men dette er noe ganske annet enn å dokumentere det redaksjonene implisitt hevder: at tabloide saker systematisk fungerer som en overgang til varig konsum av undersøkende og samfunnsbærende journalistikk.

Den overgangen er det påfallende lite belegg for. Tvert imot peker forskning fra blant andre Markus Prior i motsatt retning. I et medielandskap med økende valgfrihet vil de som foretrekker underholdning i større grad kunne velge bort nyheter helt. Der tidligere tiders mediestruktur i større grad tvang frem en viss felles eksponering, gjør dagens medieøkologi det mulig å skreddersy et informasjonskosthold nesten helt tilpasset egen appetitt.

Sammenblanding

Samtidig er det viktig å ta redaktørenes underliggende poeng på alvor. I dagens digitale medieøkonomi er oppmerksomhet ikke bare en fordel, men en forutsetning. Sensasjonelt innhold gir klikk, og klikk gir inntekter. Uten trafikk, blir det færre ressurser. Uten ressurser, mindre undersøkende journalistikk. Det er ingen grunn til å romantisere dette: mye av den journalistikken vi ønsker oss, er i praksis finansiert av innhold vi samtidig elsker å hate. Eller kanskje rettere sagt: hater å elske.

Men det er nettopp her skillet må trekkes tydeligere enn det ofte gjøres. At noe er økonomisk nødvendig, betyr ikke at det også har den funksjonen vi gjerne tillegger det. At tabloidstoff bidrar til å holde redaksjoner i live, er én påstand. At det fungerer som en demokratisk inngangsport til opplysning, er en annen.

De to blandes ofte sammen.

Det finnes solid forskning på hva som fanger oppmerksomhet. Det finnes langt mindre forskning som viser at denne oppmerksomheten konverteres til varig innsikt eller økt orientering mot offentlig viktige spørsmål. Klikk er målbare. Overgang til opplysning er det i langt mindre grad. Likevel behandles de ofte som om de var to sider av samme sak.

Skepsis

Det er forståelig. Fortellingen om inngangsporten gjør det mulig å forene økonomi og idealer i én og samme bevegelse. Men nettopp derfor bør den også møtes med en viss skepsis.

For det kan godt hende at tabloidstoffet er nødvendig for å finansiere journalistikken. Det kan også hende at det i enkelte tilfeller gir en viss tilfeldig eksponering for viktige temaer. Men det er noe annet enn å si at det leder folk inn i den typen offentlighet som demokratiet forutsetter.

Det er ikke gitt at oppmerksomhet beveger seg i den retningen. Den kan like gjerne bli værende der den først ble fanget.

Å erkjenne dette er ikke et argument mot tabloidstoff. Det er et argument for å beskrive det mer presist. Sensasjon er ikke en pedagogisk strategi. Det er en forretningsmodell. Den kan være både rasjonell og nødvendig, men den er ikke det samme som en inngangsport til opplysning.

Hvis vi først skal diskutere journalistikkens rolle i demokratiet, bør vi i det minste holde fast ved den forskjellen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.