MBL-sjef Randi S. Øgrey.
Foto: Kent Olsen
MENINGER:
Viktig å rope varsku når mye står på spill
«Vi vet at Skatteetaten gransker flere andre redaktørstyrte medier. Problemet kan dermed spre seg, og i verste fall kan det bremse innovasjonen i mediebransjen generelt», skriver Randi S. Øgrey.
Medier24s redaktør Hanne McBride kommenterer på VGs redaktør Gard Steiros kronikk i Aftenposten. Men kritikken hennes treffer ikke helt. Ingen i mediebransjen mener at alt innhold automatisk skal omfattes av nullmoms.
Dette er en viktig debatt som handler om noe helt grunnleggende: hvordan vi sikrer bærekraften til norske, redaktørstyrte medier i en tid der publikums vaner endrer seg dramatisk. Formålet med momsfritaket har historisk vært å støtte det frie ord, journalistikken og den demokratiske infrastrukturen. Norske politikere har gjennom flere tiår lagt til grunn at nyheter og samfunnsjournalistikk ikke skal avgiftsbelegges på samme måte som ordinære kommersielle produkter. Dette prinsippet ble også videreført da Stortinget i 2016 gjorde ordningen plattformnøytral.
Saken handler enkelt forklart om at norske aviser i dag har momsfritak på tekst, men de må betale avgift hvis de satser for mye på video og podkast, to av de raskest voksende kanalene for å konsumere nyheter.
Over hele landet er det aviser som hver dag jobber knallhardt for å levere et produkt som leserne ønsker å lede og som skaper inntekter. For denne saken gjelder ikke kun VG. Vi vet at Skatteetaten gransker flere andre redaktørstyrte medier. Problemet kan dermed spre seg, og i verste fall kan det bremse innovasjonen i mediebransjen generelt.
Derfor er det viktig å rope varsku nå.
Avgrensing
Samtidig er det selvsagt riktig at fritaket må avgrenses. Det er allerede en del av regelverket. Spørsmålet er ikke om det skal finnes grenser, men hvordan grensene skal utformes slik at de faktisk fungerer i dagens medievirkelighet.
Når journalistikken i stadig større grad formidles gjennom lyd og levende bilder, blir det kunstig å operere med skarpe teknologiske skiller som i praksis straffer innovasjon og moderne historiefortelling. Skatteetaten har utviklet en tolkningsmodell der de nå måler lesetid mot spilletid på video. Satser redaksjonen på program, podkast eller direktesendinger, risikerer den å bli momspliktig.
På den måten gjør Skatteetaten seg til en overredaktør som skal vurdere hva som er verdig og ikke-verdig journalistikk.
Det er ikke umulig å finne målemetoder. De kan etableres, og de må ta høyde for hvordan journalistikk faktisk produseres og konsumeres i dag. Det er nettopp derfor medieorganisasjonene har spilt inn konkrete løsninger både i forhold til åpent/lukket innhold og mengdevurderinger, til Finansdepartementet. En fremtidsrettet modell må være presis nok til å avgrense ordningen, men samtidig fleksibel nok til å ikke bremse nødvendig utvikling.
Alvorlig bakteppe
Bak denne diskusjonen ligger også en alvorlig realitet: Medieutviklingen er mer usikker enn på lenge. Norske medier konkurrerer ikke bare med hverandre, men med globale teknologiplattformer som kjemper om både annonseinntekter og publikums oppmerksomhet. Publikum forventer journalistikk i flere formater enn før, og særlig yngre brukere møter nyheter gjennom lyd og video. Skal norske redaktørstyrte medier fortsatt være relevante, må de kunne stå på flere bein samtidig.
Vi mener det er fullt mulig å finne en fremtidsrettet løsning. Men da må intensjonen med ordningen klargjøres: Målet er ikke å subsidiere «alt medier gjør», men å sikre at redaktørstyrt journalistikk kan nå publikum på de plattformene publikum faktisk bruker.
Det er ikke for sent. Politikerne kan rydde opp allerede gjennom revidert nasjonalbudsjett. En tydeligere og mer fremtidsrettet avgrensning vil gi både forutsigbarhet og bedre samsvar mellom mediepolitikken og den faktiske medieutviklingen.
For ordens skyld: Medier24 er medlem av Mediebedriftenes Landsforening.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
