Hvem skal betale for demokratiet?

Debatten har rast etter at Schibsted innførte ny betalingsmodell, der avislesere må betale ekstra for å ikke bli sporet. YS mener ansatte alltid skal ha reell kontroll over egne personopplysninger, uavhengig av hvem som betaler abonnementet.

Journalistikk er ikke gratis. Den pålitelige og redaktørstyrte informasjonen som demokratiet vårt er avhengig av, må finansieres. Vi er bekymret for konsekvensene av røde tall og storstilt nedbemanning i de tradisjonelle mediene. I en tid der vi utsettes for mer desinformasjon og usanne nyheter enn noensinne, er det et kollektivt ansvar å verne om de redaktørstyrte mediene.

Elefanten i rommet er tech-gigantene. De monopoliserer mer og mer av informasjonsflyten i samfunnet, og hele forretningsmodellen er å samle inn og selge data om brukerne. Dette kan aldri norske medier konkurrere med. De fleste er nok enige i at de heller ikke bør det.

Konkurransen med plattformene foregår ikke på like vilkår. Plattformene er villige til å bruke avhengighetsskapende teknologi. De samler inn og selger data i enormt monn. Og de tar ikke ansvar for å kvalitetssikre at informasjonen som spres er sann.

Globale plattformer tar omtrent halvparten av det norske annonsemarkedet, som er anslått til rundt 30 milliarder kroner årlig. De betaler forsvinnende lite skatt til Norge, anslaget er ca 1 promille av omsetningen. Pengene sendes ut av landet. Norske redaktørstyrte medier betaler derimot skatter og avgifter fullt ut etter norsk regelverk, har ansatte med lønn, rettigheter og organisasjonsfrihet.

Derfor er det dobbelt så alvorlig dersom staten nå truer norske aviser med hundrevis av millioner i momskrav for at de lager journalistikk i lyd og video. Schibsted, Amedia og Aller Media er alle under Skatteetatens lupe. Slik bransjen forstår Skatteetatens vurdering, kan forholdet mellom tekst og video avgjøre om hele abonnementet blir momspliktig. Staten avgjør altså i så fall om journalistikk er journalistikk basert på om den høres eller leses.

Det er verdt å dvele ved hva de store, utenlandske plattformene faktisk driver med. Meta registrerer ikke bare hva du gjør inne på Facebook og Instagram. Via sporingsverktøy følger selskapet deg på tvers av nettsteder og apper over hele internett. Norske myndigheter har kjempet mot dette. Datatilsynet nedla hastevedtak mot Meta i 2023 og fikk Personvernrådet i EU til å gjøre forbudet permanent for hele EØS. Meta tapte i Oslo tingrett, betalte ikke dagbøtene, og innstilte ikke den atferdsbaserte markedsføringen. I stedet innførte de sin egen «si ja eller betal»-modell. Den samme modellen Forbrukerrådet nå er kritisk til når norske medier forsøker noe lignende.

Den største boten Meta har fått var på 1,2 milliarder euro i 2023. Det høres mye ut. Men det er under én prosent av selskapets globale inntekter samme år. Interne dokumenter avdekket av Reuters viser at Meta selv anslo at rundt ti prosent av 2024-inntektene kom fra svindelannonser. Boten er ikke avskrekkende. Den er en driftskostnad. MBL vurderer søksmål mot Meta for svindelannonser som misbruker norske mediers navn. Den svenske publisistorganisasjonen Utgivarna politianmeldte Zuckerberg for det samme i november 2025.

Norske redaktørstyrte medier har i femti år hatt særskilte rammebetingelser fordi samfunnet har ansett dem som noe mer enn ordinær næringsvirksomhet. Det er et politisk valg vi mener er riktig. Spørsmålet er ikke om de skal ha særskilte vilkår, men om de vilkårene vi faktisk har skal gjelde likt for alle i det samme markedet. Norske medier holder myndigheter ansvarlige og er den kilden folk søker til når noe alvorlig skjer. Tilgang til etterprøvbar informasjon er ikke lenger bare et mediepolitisk spørsmål. Det er et sikkerhetspolitisk spørsmål.

Stortinget vedtok mandag 2. juni enstemmig å be regjeringen utrede et plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester. Det er et viktig skritt. Nå må regjeringen følge opp. Skatteetatens tolkning av hva som kvalifiserer til momsfritak må avklares politisk. Det er ikke en skattemyndighets oppgave å avgjøre om journalistikk er journalistikk basert på format. Og de aktørene som faktisk utgjør en trussel mot personvern, demokrati og informasjonssikkerhet, må reguleres deretter. Det er et politisk ansvar.

For ordens skyld: Parat Media-leder Tone Sagen er i permisjon fra Schibsted – der hun også har vært tillitsvalgt – mens hun leder Parat Media.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.