MENINGER:
Redaktører, det er deres forening
«Saken fortjener mer enn at styret blir orientert. Den fortjener å bli behandlet», skriver Svein Tore Bergestuen.
Publisert
Etter at jeg oppfordret Norsk redaktørforeningen (NR) til å foreta en ny vurdering av Hans Rustads medlemskap skjedde det flere interessante ting. Det mest forutsigbare var beskyldningene i kommentarfeltet til document.no. Det mest interessante var svaret fra foreningen og støtten fra medlemmene.
Etter at brevet til redaktørforeningen ble kjent for Document.no, ble det laget flere «redaksjonelle» saker på mitt initiativ. Og i løpet av noen timer ble jeg kalt syk, løgner, farlig, ufyselig, antidemokrat, karrieresosialist, klakør, fiende av den vestlige sivilisasjonen, medlem av dypstaten, rasist – og en person som burde kjeppjages som den diktaturtilhengeren jeg angivelig er.
Altså ganske puslete sammenlignet med truslene som har kommet mot AUF-leder Gaute Skjervø, som har tatt til orde for det samme.
En forening av fiender
Jeg har gitt opp å forklare tastaturkrigerne at ytringsfriheten ikke avhenger av medlemskap i NR. Document ville fortsatt hatt akkurat den samme grunnlovsfestede ytringsfriheten utenfor foreningen. Det de ville mistet, er tilhørigheten til et profesjonelt fellesskap som bygger på noen bestemte normer for redaktørrollen og presseetikken.
Men deres tilhengere mener tydeligvis at denne foreningen, hvis medlemmer mange av dem anser som fiender av vårt ødelagte og gjennomkorrupte samfunn, er viktig å være medlem av. Det er som om tilhengere av dødsstraff skulle insistere på å være medlem av Amnesty International.
Mer interessant er det som har skjedd utenfor kommentarfeltene. Flere redaktører har tatt direkte kontakt for å støtte kravet om en ny vurdering. Og svaret fra NR gjør det bare vanskeligere å forstå hvorfor en slik vurdering ikke allerede er i gang.
Jeg ba Norsk Redaktørforening foreta en ny vurdering av Hans Rustads medlemskap fordi foreningen selv stilte noen svært alvorlige spørsmål om Rustads forhold til redaktørinstituttet allerede i 2021. Fem år senere mener jeg utviklingen gjør disse spørsmålene enda mer relevante.
Nå har jeg fått svar fra Redaktørforeningen. Det er på mange måter en ryddig respons. Samtidig gjør svaret behovet for en reell behandling tydeligere.
NR skriver til meg at en eksklusjon aldri har skjedd i foreningens historie. De understreker at terskelen er høy. Et medlem må aktivt motarbeide foreningens formål.
Så konkretiserer de hva det kan innebære: At man «jobber for å bryte ned tilliten til redaktørstyrte medier generelt», eller «aktivt undergraver redaktørinstituttet, pressens selvjustis eller ytringsfriheten».
Jeg måtte lese akkurat den formuleringen en gang til. For dette ligger svært nær kjernen i spørsmålet jeg har bedt NR vurdere.
NRs egen beskrivelse
I 2021 behandlet styret Hans Rustads medlemskap. Den gangen skrev NR at Rustad direkte og indirekte stemplet norske redaktørstyrte medier og sine redaktørkolleger som løgnere.
Styret mente uttalelsene kunne bidra til å bryte ned tilliten til redaktørstyrte medier.
De skrev også noe enda viktigere:
«NRs medlemmer og styre må kunne forvente at andre kolleger ikke systematisk går inn for å bryte ned medienes legitime og viktige rolle.»
Dette var altså situasjonen i 2021.
Siden den gang har Rustad blant annet omtalt norske medier som en del av «dypstaten». Han har beskrevet mediene som del av en større politisk maktstruktur og gitt uttrykk for at mediene og myndighetene befinner seg på en annen side enn «oss».
Dette er grunnen til at jeg har bedt om en ny vurdering.
Når NR nå selv skriver til meg at eksklusjonsbestemmelsen kan være relevant dersom noen arbeider for å bryte ned tilliten til redaktørstyrte medier generelt, er det vanskelig å forstå hvorfor dette spørsmålet ikke fortjener en faktisk behandling i styret.
Fem år er ikke en kort tidsfrist
Redaktørforeningen skriver også at en eksklusjonssak ikke kan «avklares med korte tidsfrister».
Selvsagt ikke. En beslutning om å ekskludere et medlem fra Norsk Redaktørforening skal være grundig, prinsipiell og godt begrunnet.
Men denne saken begynte ikke med brevet mitt i juni. NR behandlet den i februar 2021.
Allerede da mente styret at Rustad kunne bidra til å bryte ned tilliten til redaktørstyrte medier. Allerede da stilte styret spørsmål ved hans forhold til det kollegiale fellesskapet. Allerede da diskuterte de eksklusjonsparagrafen.
Det har gått fem og et halvt år.
Spørsmålet mitt handler om utviklingen i disse årene. At ingen tidligere er blitt ekskludert fra Norsk Redaktørforening, viser at terskelen er svært høy. Det kan vanskelig være et argument for at bestemmelsen aldri skal brukes.
Hvis historikken i seg selv blir et argument mot å benytte paragraf 8, får bestemmelsen etter hvert en ganske merkelig funksjon.
Er saken behandlet?
Jeg spurte NR etter sommeren om hva som hadde skjedd med henvendelsen min. Svaret var at styret var «rutinemessig orientert» om brevet og svaret jeg hadde fått.
NR skriver også at spørsmål knyttet til enkeltredaktørers medlemskap behandles internt. Det har jeg respekt for. En medlemsforening må kunne ha fortrolige diskusjoner om medlemmene sine.
Men konklusjonen i en så prinsipiell sak angår flere enn styret. NR forvalter noen av de viktigste prinsippene for norsk presse. Foreningen arbeider for redaktørinstituttet, pressens troverdighet, selvjustisen og journalistikkens uavhengighet.
Da må det også være mulig å stille et offentlig spørsmål om hvor grensene for dette fellesskapet går.
Flere redaktører har tatt kontakt
Etter at jeg skrev om saken i Medier24, har flere redaktører kontaktet meg. Noen har sagt at de støtter oppfordringen om en ny vurdering. Andre har spurt hva Redaktørforeningen har svart meg. Flere deler bekymringen for utviklingen.
Jeg setter pris på disse henvendelsene. Men de etterlater også et spørsmål. Hvorfor sier dere dette til meg?
Dette er deres forening. Jeg har ingen stemme i Norsk Redaktørforening. Det har dere.
Hvis medlemmer mener at en kollega over tid beveger seg på tvers av selve formålet med det faglige fellesskapet de er en del av, bør diskusjonen også tas der den hører hjemme.
Ikke nødvendigvis fordi dere mener Rustad skal ekskluderes. Det er fullt mulig å mene at terskelen fortsatt ikke er passert. Men da bør noen også være villige til å argumentere for det.
For dette dreier seg etter hvert om et prinsipielt spørsmål langt utover Hans Rustad.
Hvor mye kan et medlem systematisk delegitimere redaktørstyrte medier, redaktørkolleger og institusjonene rundt dem før det får betydning for medlemskapet i en forening som eksisterer nettopp for å styrke disse institusjonene?
Det blir stadig vanskeligere å forsvare at disse spørsmålene bare blir liggende. I 2021 advarte NR selv mot at et medlem systematisk kunne bidra til å bryte ned medienes legitime rolle.
I 2026 beskriver foreningen overfor meg omtrent den samme atferden når den forklarer hva som kan gi grunnlag for eksklusjon.
Da fortjener saken mer enn at styret blir orientert. Den fortjener å bli behandlet.
Og de redaktørene som mener dette er viktig, bør kanskje også begynne å si det der det faktisk teller: i sin egen forening.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
