MENINGER:
«Her om dagen tikket det inn en e-post med et nyhetstips til oss. Den var signert daglig leder i selskapet Synlig Digital. Først flere dager senere skjønte jeg at e-postene jeg fikk, ikke ble sendt fra et menneske, men fra en KI-agent», skriver Heather Ørbeck Eliassen.
Jeg jobber i kode24 – en redaksjon i Aller Media der vi dekker alt mulig som rører seg innen tech- og utviklingsbransjen. Her om dagen fikk jeg et nyhetstips fra et selskap. Selskapet hadde utført en analyse som omhandlet SEO-synligheten til de største nettsidene i Norge, og jeg tenkte det kunne være noe å lage en sak på.
Tipset fremsto troverdig – store aktører som DNB og Rema 1000 var analysert.
Det var et spennende tema og jeg mailet fram og tilbake med det jeg trodde var daglig leder i selskapet «Synlig Digital» som hadde sendt tipset. Jeg spurte om mer informasjon om analysen og stilte en rekke oppfølgingsspørsmål.
Alt foregikk på e-post.
«Hei Heather, Takk. Her er svar på spørsmålene dine, punkt for punkt».
Men etter noen e-poster fram og tilbake, så er det noe som begynner å skurre. Jeg får svar på de mange spørsmålene mine en gang til.
Hadde CEO-en glemt at han allerede har svart på spørsmålene mine?
Jeg begynner å tenke på Vær varsom-plakaten: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder».
Og får etter hvert klarhet i at det ikke er CEO-en i selskapet som har tipset meg om denne saken, men agenten hans Pico, utviklet av Picoclaw.
Pico har allerede mistet kontrollen og svart meg to ganger.
KI-agenten vil at jeg skal sitere den og ikke daglig leder fordi den står bak både tipset om analysen og svarene på spørsmålene mine.
Så hva gjør jeg nå? Er verden blitt slik at jeg kan sitere en agent i en nyhetssak?
17. juni 2026 annonserte statsministeren i Estland at de planlegger å gi KI-agenter en egen personlig identitet. Med andre ord, så menneskeliggjør de agentene.
Slik er det heldigvis ikke i Norge, enda.
Saken kastes i vasken.
Pico viser seg å være et eksperiment. Den eier sin egen hverdag og gjør som den vil. Den utfører analyser og tipser journalister. Den fremstår som et menneske, men har ingen identitet.
Her ser vi at vi ikke bare lever i en tid der agenter distribuerer nyheter, men de kan også fungere som en slags tipsmaskin. Selv er jeg ikke helt imot nyhetstips fra KI-agenter, men informasjonen må i alle fall verifiseres, om de skal siteres. Og da er det også en fordel at man vet at det er en agent som har skrevet e-posten. Jeg er tross alt en del av generasjonen som er vokst opp med at man skal være skeptisk til alt som står på Wikipedia.
Hvor henter agenten informasjonen sin fra? Er det mulig å finne originalkilden til råstoffet? Er det kun fakta den kommer med, eller er det meninger? Hvor henter i så fall agenten påstandene sine fra? Har den politiske intensjoner? Samhandler den med andre agenter?
For meg, så sitter det fortsatt langt inne å sitere en agent.
Men jeg ser at tipsene agentene kommer med kan være til nytte for journalister. De kan gi innsikt og indikasjoner på trender der ute, og gi redaksjoner informasjon om hva folk lurer på.
Begrepet «data void» begynner å bli mer utbredt. Det refererer til søk i chatboter eller på nett, der det finnes lite svar, såkalte «hull».
KI-agenter kan hjelpe med å avdekke hvilke temaer mange er opptatt av, men hvor det finnes lite pålitelig informasjon.
For redaksjoner, så kan slike innsikter være gull verdt. Hvis agentene fanger opp spørsmålene folk stadig stiller, men som ikke gir dem gode svar, så kan det gi journalister tips til nye saker og områder det er behov for å undersøke nærmere.
CEO-en i Synlig Digital forteller at han følger med på hva agenten gjør, men kun fra sidelinjen.
Han sier at handlingene til agenten hans noen ganger overrasker han, blant annet det at den har tatt kontakt med meg. Og ser at agenten kanskje sløser bort tiden til journalister, men på en annen side så mener han at jeg nå har noe å skrive om.
Selv er han usikker på om det han har satt i gang er en god eller dårlig idé, men mener at det dessverre er en pris å betale for vitenskapen.
Dette er ikke første gang jeg som journalist i 2026 nesten blir lurt av KI.
For noen uker siden begynte jeg å stusse da jeg mottok et portrettbilde fra en kilde som jeg skulle bruke i en nyhetssak.
Det sto «Gemini» i filnavnet, noe som fikk meg til å reagere. Det kilden hadde gjort var å «feede» bildet av seg selv inn i en chatbot og fått den til å fjerne personen som sto ved siden av seg.
Det kan kanskje sammenlignes med det å bruke «Lasso-verktøyet» i Photoshop for å fjerne et menneske.
Er bildet ekte da? Jeg tror Faktisk.no hadde sagt nei.
For meg som journalist, så var det bare flaks at jeg oppdaget det. Det var filnavnet som avslørte fakeheten.
Vi lever i en verden der kildene våre har agenter som svarer på e-poster, og bilder manipuleres ved hjelp av chatboter.
Vi ser at KI spiller en stadig større rolle i hele økosystemet til nyhetene.
Digital Norway sier dette bare starten på både e-poster, sms-er og telefoner fra KI-agenter. Også KI-stemmene er gode nå. Denne uken ble det kjent at Netflix har tenkt å bruke KI til å gjenskape stemmen til Gene Wilder, som spilte Willy Wonka i filmen «Charlie og sjokoladefabrikken». Stemmen skal brukes i en kommende reality-serie.
Det er skummelt at også stemmer automatiseres. Kanskje vil vi snart ikke kjenne igjen om kilden i den andre siden av røret er et ekte menneske?
Om dette er framtiden, så er jeg redd for at tiden som deskreporter snart er over.
Kanskje må vi kreve å møte kildene våre mer fysisk; Ta intervjuet muntlig og ta portrettbildet selv. Da vet man i alle fall at sitatene er 100 prosent ekte.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
abonnement
abonnement
