Illustrasjonsbilde av kirurgi.
Foto: Canva
MENINGER:
Her har alle medier et ansvar – også TV2
«I valgkampen har vi sett flere politiske utspill om helsevesenet, ofte formidlet ukritisk i media», skriver Ole Tjomsland.
I et nylig TV2-oppslag uttrykte Erna Solberg frustrasjon over lange ventetider i det offentlige helsevesenet. Hun viste til en 50 år gammel mann som fikk utført et kirurgisk inngrep via privat helseforsikring, og uttalte: «Det er idiotisk at vi bruker massevis av penger på å sykmelde folk som venter på operasjon. De pengene burde heller brukes på å få dem operert, slik at de kan komme tilbake på jobb.»
Utsagnet er forståelig – men det forutsetter at inngrepet faktisk er medisinsk nødvendig og har dokumentert effekt. I dette tilfellet dreier det seg om fjerning av brusk i kneet, en prosedyre som forskning viser har begrenset klinisk nytte, særlig hos pasienter over 50 år. Risikoen ved kirurgi – som f eks infeksjon og blodpropp – må veies opp mot effekten, som ofte er marginal.
I Helse Sør-Øst RHF ble kjøp av slike inngrep hos private aktører som Aleris stoppet allerede i 2016, etter at en gjennomgang viste at 80 prosent av pasientene var over 50 år – en gruppe som ifølge nasjonale retningslinjer skal behandles konservativt. Resultatet? Forbruket av denne typen kirurgi ble halvert på få måneder. Erfaringene er publisert i BMJ Open.
Effektiv behandling handler ikke bare om operasjoner. Livsstilsendringer som fysisk aktivitet, kosthold og vektreduksjon har dokumentert effekt på muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdommer og kreft. Likevel er det ofte kirurgi som får mest oppmerksomhet – kanskje fordi det krever minst innsats fra pasienten selv.
En studie publisert i The Lancet viser at privatisering sjelden forbedrer kvaliteten på helsetjenester. Tvert imot – erfaringer fra Sverige viser at områder med høy grad av privatisering har dårligere kvalitet enn områder med lavere grad. Selv om privatisering kan redusere kostnader, skjer det ofte på bekostning av omsorgskvaliteten.
I valgkampen har vi sett flere politiske utspill om helsevesenet, ofte formidlet ukritisk i media. Skal slike budskap bidra til folkeopplysning, må redaksjonene ta ansvar for å sette dem inn i en faglig kontekst. Det krever mer enn å videreformidle politiske slagord – det krever journalistisk mot og faglig innsikt. Å være mikrofonstativ for politiske budskap bidrar lite til en informert debatt om hvordan våre offentlige helsekroner bør brukes. Her har alle medier et ansvar – også TV2.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.