Yasmin El Mousaoui mener mediene er for dårlige på mangfold.
Foto: Kajin Alipoor
MENINGER:
1 % av journalistene har utenlandske navn: Er mangfoldet i norsk presse en illusjon?
«En ny rapport viser at 96 prosent av journalistene som skriver nyhetsartikler i Norge har nordiske navn. Bare 1 prosent har navn med utenlandsk opprinnelse. Dette er ikke bare et tallproblem. Det er et demokratisk problem», skriver Yasmin El Mousaoui.
Rapporten «Hvem kommer til orde i norske medier?» slår fast noe mange av oss allerede har kjent på kroppen: Mangelen på mangfold i redaksjonene preger både hva vi leser, hvem som får slippe til, og hvilke stemmer som blir glemt.
Mangfold handler ikke om pynt eller «eksotiske navn». Det handler om hvilken virkelighet som havner på dagsorden. Hvis nesten alle som skriver nyheter i Norge har samme kulturelle bakgrunn, er det også deres perspektiver som får dominere offentligheten. Det gir blinde flekker.
Det jeg opplevde som journalist, var at det ikke var rom for å utforske ideer som sprang ut av et annet ståsted. Mangfold ble ofte redusert til å dekke id-fester eller turban-dager, men mangfold handler om langt mer. Det handler om prisøkningen i grønnsakbutikken på Grønland. Det handler om helseproblemer som rammer minoritetskvinner. Det handler om nyheter som speiler hverdagen til folk som ellers ikke kjenner seg igjen i mediene. Når slike perspektiver ikke får plass, mister vi både bredde og relevans.
Og dette gjelder langt flere enn oss med hijab. En journalist fra bygda kan ha øye for saker i distriktene som ellers ville blitt glemt. En journalist med funksjonsnedsettelse kan stille spørsmål som ingen andre tenker på. En journalist som selv har kjent på økonomisk utenforskap kan fange opp stemmer som ellers aldri når fram.
Rapporten viser at mangfold i redaksjoner gir mangfold i kildene. Det er logisk. Nettverkene våre former hvem vi ringer. Når de fleste journalister lener seg på de samme ekspertene, mister vi et hav av ressurser og perspektiver. Jeg hadde et helt nettverk av fagfolk med minoritetsbakgrunn som sjelden ble spurt av andre, men som jeg visste satt på like tung ekspertise.
Dette er ikke bare internt problem for mediebransjen. Det påvirker tilliten til journalistikken. Når store grupper i samfunnet aldri ser sine erfaringer reflektert i mediene, svekker det følelsen av tilhørighet. HL-sentret har dokumentert hvordan ensidighet i dekningen av Midtøsten konflikten bidrar til polarisering.
Og 2016 rapporten om islam i mediene viste allerede den gangen at det etterlates et overveiende negativt inntrykk av islam i over 10 prosent av dekningen.
Alt dette peker på det samme: Mangfold er ikke et “nice to have". Det en forutsetning for å drive god journalistikk.
Redaksjonene må ikke bare ansette bredere. De må bruke mangfoldet. Det betyr faste kontrakter, reelle muligheter til å påvirke dagsordenen, og å slippe til ideer selv når de ikke føles “gjenkjennelige” for majoriteten. Det betyr å løfte folk inn i lederposisjoner. Det betyr å trene hele organisasjonen i å se sine egne blinde flekker.
Journalister med flerkulturell bakgrunn har de siste årene begynt å utforske denne utradisjonelle karriereveien. Flere blir ansatt, men ofte i midlertidige stillinger. Min erfaring er at dette gir liten trygghet og gjør det vanskelig å bygge nettverk og ansiennitet. Resultatet kan bli at mange forsvinner ut igjen, og søker seg til tryggere yrker.
Den ferske rapporten «Hvem kommer til orde i norske medier?» viser at bare 1 prosent av journalistene som skriver nyhetsstoff har et navn med utenlandsk opprinnelse. 96 prosent har nordiske navn. Når inngangen er så smal, blir midlertidighet en ekstra barriere.
Reell inkludering handler derfor ikke bare om kontrakter, men også om plass rundt bordet. Perspektivene må høres i redaksjonsmøtene.
Ideene som skiller seg ut må veie like tungt, selv om vaktsjefen eller redaktøren ikke umiddelbart forstår dem. For noen ganger er nettopp de «uvante» ideene de viktigste, fordi de speiler erfaringene til de som sjelden blir sett eller hørt.
Vi kan ikke snakke om mangfold hvis de få som slipper inn, ikke får muligheten til å bli værende og bidra. Da forblir mangfoldet et tall på papiret, ikke en realitet i redaksjonene.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.