Fremtidens Norge: Hvem er egentlig «vi»?

Vi liker å snakke om «de unge». Men hvem er det egentlig vi mener? Er det 18-åringen på TikTok, eller 37-åringen med to barn og fulltidsjobb? Når vi bruker begrepet så bredt, mister vi ofte av syne at det rommer mange ulike livssituasjoner og erfaringer.

For å få et tydeligere bilde av fremtidens Norge har Stiftelsen Tinius bedt Statistisk sentralbyrå om å lage scenarier for hvordan befolkningen vil utvikle seg fram mot 2045. Tallene er ikke spådommer, men fremskrivinger basert på dagens trender. De peker på fire utviklingstrekk som til sammen endrer hvem vi er – og hvordan vi bør tenke om offentlighet, medier og demokrati:

1. Det blir færre unge. Fødselstallene har falt dramatisk det siste tiåret, fra nær to barn per kvinne i 2009 til 1,44 i dag. Det betyr at generasjonene som nå vokser opp blir mindre enn de som kom før.
2. Flere bor alene. Nesten halvparten av Oslos befolkning lever i dag i enpersonshusholdninger, og det er all grunn til å tro at trenden vil fortsette i hele landet. Dette endrer både økonomi, forbruk og medievaner: Én husholdning er ikke lenger én familie, men stadig oftere ett individ med egne valg og prioriteringer.
3. Andelen med innvandrerbakgrunn vokser. I 1990 var én av tjue nordmenn innvandrere. I dag har én av fem innvandrerbakgrunn– og i 2045 kan dette tallet ha økt med omtrent en halv million mennesker, mange av dem født i Norge. Når bare halvparten i denne gruppen brukte stemmeretten ved sist stortingsvalg, sier det mye om at den offentlige samtalen ikke oppleves relevant, representativ og inkluderende nok.

Og dessuten et fjerde funn: Det blir mange flere eldre. Aldringen er kanskje den mest slående endringen: Antallet over 80 år dobles fram mot 2050, og allerede i løpet av det neste tiåret vil andelen over 70 være høyere enn andelen barn og unge. Når fødselstallene også faller, blir tyngdepunktet i Norges befolkning sett under ett eldre.

Summen av disse utviklingstrekkene er et Norge der befolkningen blir eldre, husholdningene mindre og mangfoldet større. Det utfordrer både mediehus, politikere og organisasjoner som ønsker å nå hele samfunnet. Vi må både rekruttere yngre målgrupper og samtidig ivareta et voksende publikum av eldre. Vi må bli mer representative og relevante for folk med ulik bakgrunn. Og vi må forstå at den enkelte i økende grad gjør sine valg individuelt – også som mediebruker og samfunnsborger.

Spørsmålet blir derfor: Hvem er egentlig vi i framtidens Norge? Det finnes ikke ett svar. Men skal vi lykkes med å skape en offentlighet som oppleves inkluderende og troverdig, må vi bygge den på fakta, innsikt og kvalitetssikrede analyser.

De gir oss et godt grunnlag for å utvikle samtalen og å inkludere flere. Skal vi nå ut til alle, må vi kjenne dem vi snakker om og snakker med.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.