Norge trenger et stort mediemangfold – også i fremtiden

I Norge har vi et stort mediemangfold og høy tillit til mediene. Dette er et godt utgangspunkt. Men tar vi dette for gitt, bør alarmklokkene ringe.

I debatten som har vært rundt innføring av «Schibsted annonsevalg» har det vært flere misforståelser som det er viktig å rydde opp i.

For det første er det viktig å slå fast at i den nye annonsevalgmodellen gjelder det samme, sterke personvernet for abonnenter, uavhengig av hvilket valg de tar. Det er ingen som vil gjøre «personvern til en tilleggstjeneste». Det finnes ikke noe generelt forbud i GDPR mot slike annonsevalgmodeller, og det foreligger ingen rettslig avgjørelse som slår fast at modellen er ulovlig for norske mediehus. Tvert imot har flere europeiske myndigheter publisert veiledning eller uttalelser om hvordan slike modeller kan implementeres i praksis. Men, og kanskje enda viktigere, tar de ikke inn over seg hvordan norsk journalistikk skal finansieres dersom de redaktørstyrte mediene fratas muligheten til å konkurrere i det globale, digitale annonsemarkedet. For dette er ikke en utfordring som kun gjelder Schibsted, det er en problemstilling som alle norske kommersielle mediehus må forholde seg til. Det norske mediemangfoldet står på spill.

Ansvarlig databehandling

En grunnleggende svakhet i kritikken er at den visker ut forskjellen mellom norske redaktørstyrte medier og globale teknologiselskaper som Apple, Meta og Google. De store teknologiselskapene praktiserer en overvåkingsøkonomi, der de samler enorme mengder data på tvers av nettsteder, apper og tjenester over hele internett. Og vi aksepterer villig.

Norske medier har derimot en langt mer ansvarlig dataforvaltning, som i stor grad handler om data knyttet til bruk av egne tjenester: hvilke saker man leser, hvordan man navigerer og hvilke annonsekategorier som er relevante innenfor egne plattformer. Det handler ikke om å følge enkeltpersoner rundt på internett, men om å kunne vise relevante annonser til brede målgrupper basert på hvilke typer innhold folk leser, ser eller lytter til hos norske medier.

Global konkurranse

Mange later til å tro at dersom norske medier bare slutter med personaliserte annonser, vil alt fortsette omtrent som før. Men det finnes ikke noe slikt alternativ.

Annonsemarkedet er allerede digitalt, datadrevet og globalisert. Annonsører kjøper ikke lenger bare «plass» i en avis. De kjøper målgrupper, dokumentasjon, relevans og effekt. Hvis norske medier ikke kan tilby dette, forsvinner ikke annonsekronene. De flytter seg til Google, Meta, TikTok og andre globale plattformer.

Dersom norske redaktørstyrte medier mister store deler av annonsegrunnlaget, blir Google og Meta enda mer attraktive for annonsører. Over halvparten av det norske reklamemarkedet går allerede til de globale teknologiselskapene. Nye anslag tilsier at fire internasjonale plattformer alene vil hente ut rundt 14,5 milliarder kroner fra det norske annonsemarkedet – nærmest uten å betale skatt hit.

Ingen alternativ

Det mest slående i debatten er kanskje hvor lite kritikerne snakker om konsekvensene av det de foreslår. For hva er alternativet? Schibsted har selv anslått at strengere samtykkeregler kan gi et bortfall på mellom 400 og 500 millioner kroner årlig.

Det er ikke småpenger. Det tilsvarer journaliststillinger, lokaldekning, graveprosjekter og redaksjonell kapasitet. Pengene må i så fall hentes inn et annet sted: dyrere abonnementer, færre gratisartikler eller flere nedbemanninger.

Skal vi ha et sterkt, uavhengig og mangfoldig medielandskap i Norge som kan fylle samfunnsoppdraget også i framtiden, er vi avhengig av at vi har mediehus med bærekraftig økonomi. Og dette kan gjøres samtidig som vi tar brukernes personvern på største alvor.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.