Hanne McBride, redaktør i Medier24.

KOMMENTAR:

Ble Schibsteds bunnlinje virkelig reddet av TV?

«Et dypdykk i tallene i Schibsteds årsrapport gir meg lyst til å skrive om hit-låta Video killed the radio star både én og to ganger underveis», skriver Hanne McBride.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke mange år siden det ville blitt sett på som svært oppsiktsvekkende at et norsk aviskonsern skulle bruke milliarder på å kjøpe TV-virksomhet i utlandet.

Men det var akkurat det Schibsted gjorde i 2025.

I sitt første fulle år som frittstående selskap tok de spranget fra primært å være et nyhetskonsern til å bli en nordisk gigant innen TV, sport og underholdning, gjennom oppkjøpet av svenske TV4 og finske MTV.

Ved første øyekast ser det ut til at grepet har reddet bunnlinjen deres: Konsernet leverte et samlet årsresultat etter skatt på 357 millioner kroner. Og skreller vi vekk den nyinnkjøpte TV-divisjonen, som isolert sett bidro med et overskudd på 503 millioner kroner fra den ble tatt inn i Schibsted-regnskapet 1. juli, satt det opprinnelige Schibsted igjen med et rent underskudd på 146 millioner kroner.

Selv om vi justerer for utgiftene selve TV-oppkjøpet førte med seg – transaksjonskostnader og økte renteutgifter – og tar høyde for skatteeffekten av disse, står «gamle Schibsted» fortsatt igjen med et teoretisk underskudd på rundt 35 millioner kroner.

Dermed er det lett å konkludere med at uten TV-milliardene hadde Schibsted gått i minus.

Graver man litt dypere, finner man tall som kan støtte denne krisemaksimeringen. Det er nemlig ingen uforbeholden fest i alle redaksjonene. Næringslivsavisen E24 taper penger og leverer et driftsresultat på minus 8 millioner kroner. Stavanger Aftenblad går også i minus (4 millioner). Bergens Tidende holder seg så vidt over vannet med fattige 2,5 millioner, og den tunge podkastsatsingen Podme bikker over i pluss med 1,7 millioner kroner.

Men å konkludere med at den opprinnelige kjernevirksomheten er et synkende skip, er for enkelt.

For det første holdes avisdivisjonen oppe av de to nasjonale flaggskipene. Både VG og Aftenposten leverer driftsoverskudd på henholdsvis 131 og 133 millioner kroner.

For det andre er de røde tallene i regionene delvis et resultat av interne grep. Både Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad kan skilte med en sterk digital abonnementsvekst på henholdsvis 11 og 15 prosent. Årsaken til at denne suksessen ikke synes på bunnlinjen, forklares blant annet med at konsernets felleskostnader fordeles etter en ny prismodell. Det er altså ikke nødvendigvis leserne som svikter lokalt, den interne «konsernskatten» smerter på papiret.

Når bunnlinjen til «gamle Schibsted» likevel havnet på minussiden, er det verdt å merke seg at konsernet sentralt gikk på en massiv valutasmell på 233 millioner, der brorparten knytter seg til svenske lån i forbindelse med TV-kjøpet. I tillegg var 2025 året selskapet tok en gigantisk økonomisk ryddejobb. Bokføringen av 289 millioner kroner i restrukturerings­kostnader var drevet av tunge kostnadskutt og nedbemanning, majoriteten i gamle Schibsted.

Underskuddet er med andre ord ikke et svakhetstegn for selve journalistikk-konsumet, men prisen for lån i svenske kroner og en brutal omstilling som nok har vært helt nødvendig.

Schibsted tok regningen i 2025 for å slanke organisasjonen og rigge seg for en digital fremtid.

TV-kjøpet er altså ikke nødvendigvis den livbøyen for et døende aviskonsern årsrapportleserne kjapt kan konkludere med.

Men oppkjøpet er uansett en offensiv og kjærkommen utvidelse: At TV4 økte sitt driftsresultat til massive 1.138 millioner svenske kroner, er imponerende. Også her er forklaringen digital vekst og tungt kostnadsfokus.

Oppkjøpet gir Schibsted finansielle muskler og verdifull tid. Det trenger de, for utfordringen fremover er formidabel:

Årsrapporten er ærlig om at både lineær-TV og papiraviser er forretningsmodeller under akutt, strukturelt press. Papirinntektene faller, og både annonsekronene og de unge brukerne slukes av globale tech-giganter.

Schibsted trenger ikke TV for å overleve i dag. Men de trenger teknologien, dataene og strømmeinntektene fra TV4 og MTV for å bygge det fremtidige, digitale økosystemet som skal bære journalistikken den dagen papiravisene og lineær-TV faktisk er historie.

Video saved the newspaper crew, altså?

Ingen hitlåt, men kanskje sant på sikt likevel.

Og uansett bedre enn TikkiTok maimed my media friends. 

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.


Powered by Labrador CMS