Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV2
Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV2

MENINGER:

Som sjef i TV 2 har jeg ansvar for å tenke lengre frem enn til neste tv-sesong

«Konkurransen fra internasjonale aktører blir større, budsjettene hos norske annonsører blir mindre og avgjørende rammevilkår for mediemangfoldet er i spill. Samtidig har redaktørstyrte medier aldri hatt et mer betydningsfullt oppdrag», skriver Olav T. Sandnes.

Publisert Sist oppdatert

På denne tiden i fjor var vi inne i vår tredje nedstenging av samfunnet. Hverdagen var preget av hjemmekontor, munnbind og frustrasjon.

Heldigvis tok det ikke lang tid før vi fikk en gjenåpning av samfunnet og mine kolleger kunne rapportere om karnevalstemning i gatene.

Dekningen av pandemien, og ikke minst pandemiens ettervirkninger, har vært en av de store oppgavene for mediene i 2022. TV 2 fulgte blant annet en stor gruppe mennesker som ble sagt opp eller permittert som følge av koronatiltakene. Selv om de fleste kom tilbake i jobb, gikk mange ned i lønn. Det er mennesker som står svakere i møte med nye nedgangstider.

Krig i nærheten

Omtrent samtidig med gjenåpningen av samfunnet trappet Russland opp det som mange da oppfattet utelukkende som en propagandakrig mot Ukraina. Sakte, men sikkert flyttet de troppene sine nærmere grensen. De færreste trodde vel at Russland faktisk ville gå til full angrepskrig.

Det pågår brutale kamper og kriger over flere steder i verden. Det er vår oppgave å formidle det også. Men vi blir nok ekstra berørt når vårt eget naboland angriper et annet land i Europa på denne måten.

Kontrasten mellom et Ukraina i fredelig, demokratisk utvikling og de grusomme bildene vi har fått inn på skjermene våre det siste året er enorm. Det er også det som har gjort sterkest inntrykk på meg i 2022, de hjerteskjærende reportasjene fra Ukraina, hvor våre reportere har formidlet konsekvensene for sivile i krig.

Baksiden av medaljen

Nylig avsluttet vi et fotball-VM som både har levert de største skandalene og de største sportsøyeblikkene. De fleste husker Lise Klaveness sin tale på FIFA-kongressen i mars, hvor hun kritiserte valget av Qatar som VM-arrangør og toppfotballens manglende vilje til å motarbeide menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og diskriminering. Talen satte samfunnsoppdraget vårt i en viktig kontekst. I VM har sportsjournalistikken og nyhetsjournalistikken gått hånd i hånd.

Jeg mener fortsatt det var riktig å være til stede i Qatar, både i gatene og på arenaene.

Konkurranse om magiske øyeblikk

Å være allmenkringkaster er ofte forbundet med bred tematisk og geografisk dekning av nyheter og aktualitet. Men å være en allmenkringkaster betyr også å vise fram hele samfunnet og hele mennesker, gjennom underholdning, drama og livsstil. TV 2 er like mye en leverandør av god, norsk underholdning som en nyhetsformidler. Hos oss går alvor og glede godt hånd i hånd.

Kompani Lauritzen, Hver gang vi møtes, Skal vi danse og Farmen og er eksempler på norsk historiefortelling og underholdning på sitt beste.

Beviset ligger i hvordan disse programmene samler folk i hele landet foran skjermene og på ulike plattformer. Til tross for at våre internasjonale konkurrenter har program- og dramabudsjetter vi og NRK bare kan drømme om, klarer vi begge å slå fra oss i kampen om folks oppmerksomhet. Det skal vi fortsette med de neste årene, selv om det vil kreve mye av oss.

For det er ikke bare Disney, HBO og Netflix vi konkurrerer mot. Aktører som Youtube, Meta (Facebook), Tiktok, Snapchat, og selv Twitch er pengesterke trafikkdrivere til eget innhold.

Norske medier har ikke økonomiske muskler til å vinne alle kamper med globale aktører. Men vi kan fortsatt lage knallgodt norsk innhold som folk vi se, i tillegg til «The Crown» (Netflix) eller «House of the Dragon» (HBO).

Da må vi bruke fordelen med å være lokalisert her, i et lite språk og kultursamfunn. Der vi bedre enn våre globale konkurrenter forstå hva folk her i Norge vil ha. Vi må være tett på med engasjerende innhold, og vi må sørge for at innholdet vårt når helt frem, der folk er.

En merkevare som betyr noe

Medievanene er i drastisk endring, og de sterke globale aktørene vil fortsatt bruke enorme muskler på å tiltrekke seg norske seere.

Om vi ikke lykkes med å levere den beste underholdningen på en tilgjengelig måte, vil seerne heller ikke være på våre plattformer når de viktige nyhetene og begivenhetene dekkes. Vår rolle som allmennkringkaster og samlende medieaktør vil være lite verdt om seere i en fragmentert mediehverdag ikke finner frem til TV 2-merkevaren i mylderet av medietilbud. Vi må kjempe for å være synlige og tilgjengelige på de plattformene som det norske folk bruker. Der har alle norske aktører et felles ansvar, enten man er distributør, annonsør, redaktør eller politiker.

Som sjef i TV 2 har jeg et ansvar for å tenke lengre frem enn til neste tv-sesong. Vi skal være her også om tre, fem og ti år. Da må vi kjempe for rammevilkår og samarbeidsavtaler som vi kan leve med på sikt. Det var blant annet grunnen til at forhandlingene med flere distributører har vært så vanskelige for begge parter de siste årene.

Dessverre førte det til altfor mange skjermer uten TV 2s logo i altfor lang tid. Men for TV 2 har dette handlet om et være eller ikke være, i årene som kommer. Heldigvis kom vi til enighet.

Et tøft 2023

Men dette er ikke den eneste kampen vi kjemper. Skal vi fortsette å lage norsk kvalitetsinnhold, og være tilgjengelig for hele det norske folk der de er, må norsk presse ha forutsigbare og gode nok rammevilkår. Det gjelder like mye for norsk medieproduksjon som for norsk matproduksjon.

Dessverre er det på kort varsel kommet endringer fra politisk hold som vil svekke norske mediers mulighet til å konkurrere med de nevnte globale aktørene. Vi er forberedt på lavere annonsebudsjetter, men regjeringens skroting av momsfritaket for lyd og levende bilder i elektroniske nyhetstjenester, er svært alvorlig.

Skatteutvalgets innstilling tegner også et bilde av økonomiske fagpersoner som ikke riktig forstår mediebildet.

Konsekvensene av de foreslåtte endringene i momspolitikken vil kunne få store konsekvenser. Ikke bare for mediene, men for det oppdraget vi har på vegne av alle som bor i landet.

En slik politikk vil uten tvil svekke norske redaktørstyrte mediers muligheter til å formidle nyheter, kultur og underholdning.

Oppdraget er det viktigste

I 2022 har vi i TV 2 samlet det norske folk foran skjermen, vi har drevet kritisk journalistikk og blant annet flombelyst svakhetene ved vårt rettsvesen, vi har formidlet det beste av idrett fra hele verden, og vi har fortalt nære, viktige historier fra vårt lille land.

Jeg tør å påstå at i 2022 har vi sammen med de andre frie, redaktørstyrte mediene virkelig levert på samfunnsoppdraget. Det har vi som ambisjon å fortsette med i 2023.

Vi skal fortsette å belyse hvordan samfunnet er skrudd sammen og hvordan makt og politikk påvirker folks hverdag. Vi skal fortsette å skape opplevelser og øyeblikk som samler oss som nasjon, tross våre ulikheter. Det vil kreve hardt arbeid fra vår side som allmenkringkaster, og politisk vilje fra våre myndigheter.

Motivasjonen er det ikke noe å si på. Jeg har vært sjef for TV 2 i åtte år, og må innrømme at jeg faktisk blir bare mer motivert for hvert år. Det høres kanskje ikke troverdig ut, men det er sånn det kjennes når jeg ser tydeligere, år for år, hvor viktig samfunnsoppdraget vårt er.

La oss sammen gjøre 2023 til det beste medieåret så langt.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS