VG-journalistene Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar får årets IR-pris for saken «Knivstakk naboer – kan være lege i Norge» – en del av prosjektet «Grenseløse leger».
Minst 23 leger får jobbe i Norge, selv om har blitt fratatt autorisasjonen i andre land, avslørte VG i høst.
– Prosjektet har avdekket hvordan helsepersonell som skader pasienter og blir avskiltet, skaffer seg nye autorisasjoner i andre land og jobber videre med uvitende pasienter, sier Flydal i en pressemelding.
Les juryens begrunnelser nederst.
Totalt har 51 redaksjoner i 49 land og 3 kontinenter vært med i prosjektet, som startet opp for nesten to år siden.
Ridar sier det har gjort inntrykk å høre hva pasientene har opplevd og hvordan det har preget livene deres i ettertid.
– Særlig det å bli utsatt for alvorlige hendelser mens de er i en sårbar situasjon der de egentlig skal få hjelp, har preget dem, sier Ridar.
Det å få prisen er en flott anerkjennelse av prosjektet, mener duoen.
Journalistene i flere land bygget et eget legeregister med over 2,5 millioner navn og autorisasjoner. Slik kunne de finne leger som var avskiltet i ett land, men som likevel fortsatte å jobbe andre steder. Siden i fjor høst er det publisert godt over 100 artikler, TV-dokumentarer og podkaster.
– Årets vinnerbidrag avdekker ikke bare at falske leger har fått operere på tvers av landegrenser, men også systemsvikten som har muliggjort dette. Avsløringene er resultat av samarbeid mellom flere internasjonale mediehus, og viser hva som er mulig å få til – selv i en tid med presset medieøkonomi, sier jurymedlem Elisabeth Onsum.
To får hederlig omtale:
Podkasten «Telenors mareritt», nominert som enkeltstående episoder: Bjørn Olav Nordahl, Maria Hasselgård, Andreas Ståhl, Ruben Solvang, Su Thet Mon, Karl Inge Paulsen og Kjetil Saugestad (NRK).
«Blodbadet»: Espen Rasmussen (VG).
Totalt var 41 bidrag nominert til årets IR-pris, forteller styreleder i IR, Vilde Skorpen Wikan.
– Vi ser at mange av reportasjene bærer preg et langvarig, grundig og omfattende arbeid. Gode tekster kombinert med slående bilder og visuell presentasjon. Konkurransen i år har vært hard, sier Wikan.
Som i fjor var det nominert mange sterke saker om de store konfliktene som preget 2025, som Gaza, Ukraina og Syria. Espen Rasmussens reportasje «Blodbadet», fra Odesa i Ukraina, er et eksempel på hvordan flere av sakene også tar seg tid til å gå i dybden og utforske krigens langvarige konsekvenser.
– Men sakene handler ikke kun om krig. Noe både «Grenseløse leger» og «Telenors mareritt», om Telenors utlevering av kundeinformasjon til militærregimet i Myanmar, er gode eksempler på, sier Wikan.
Juryens begrunnelser:
Vinner: «Grenseløse leger»
VG: Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar.
«Gjennom et imponerende internasjonalt samarbeid og en metodisk datadrevet tilnærming, avdekker VGs prosjekt «Grenseløse leger» systemsvikt med alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten på tvers av landegrenser. Journalistene gir en stemme til ofre som ellers ikke blir hørt, samtidig som de stiller makthavere til ansvar og dokumenterer behovet for strukturelle endringer. Arbeidet har ikke bare avdekket kritikkverdige forhold, men også bidratt til konkret politisk handling og mulig forbedring for millioner av mennesker i flere land. Prosjektet viser også verdien av samarbeid i en tid der medieøkonomien er under press».
Hederlig omtale: «Blodbadet»
VG: Espen Rasmussen.
«Gjennom reportasjen «Blodbadet» utvider Espen Rasmussen forståelsen av hva krigsjournalistikk kan være. Langt fra frontlinjene og de dramatiske kamphandlingene, retter Rasmussen blikket mot ettervirkningene – mot menneskene som lever med krigen i kroppen lenge etter at larmen fra våpen har stilnet. Enkeltmennesker som forsøker å håndtere traumer, pauser og usynlige sår fra fire år med krig. Arbeidet er utført med presisjon, respekt og stille tilstedeværelse og viser hvor dypt virkningsfull krigsjournalistikk kan være».
Hederlig omtale: «Telenors mareritt»
NRK: Bjørn Olav Nordahl, Maria Hasselgård, Andreas Ståhl, Ruben Solvang, Su Thet Mon, Karl Inge Paulsen og Kjetil Saugestad.
«Podkasten «Telenors mareritt» er et svært grundig journalistisk arbeid utført over flere år. Den evner å fortelle en komplisert historie på en drivende og nyansert måte, uten å plassere noen parter i rollene som utelukkende skurk eller helt. Journalistene har gjennom nysgjerrighet, tilstedeværelse og utholdenhet skaffet tilgang til tidligere ukjente dokumenter som belyser hvordan et stort norsk selskap har manøvrert i et lukket land. Podkasten viser også fram for lytteren hvilke journalistiske metoder som benyttes. Dette skaper både spenning og tillit til resultatet».
