«Han har satt dype spor etter seg både i mediebransjen og på andre områder. Fellesnevneren er omsorg for andre», skriver NJ-ledelsen i minneordet om Kjetil Haanes.
Foto: Erik Waatland
MINNEORD:
Kjetil Haanes har satt dype spor etter seg i mediebransjen
«Kjetil fikk utrettet mye for mange i løpet av disse årene».
Kjetil Haanes sovnet stille inn fredag 16. juni etter lang tids sykdom. Han ble 66 år gammel. Kjetil fikk utrettet mye for mange i løpet av disse årene. Han har satt dype spor etter seg både i mediebransjen og på andre områder. Fellesnevneren er omsorg for andre.
I 2001 ble han tildelt Trym-prisen, Norsk Journalistlags hederspris for innsatsen han gjorde som konserntillitsvalgt i Orkla Media. Konsernet var datterselskap av Orkla ASA, som i løpet av 15-20 år kjøpte opp nærmere 50 lokale og regionale aviser i Sør-Norge.
I tillegg til å satse de tungt i utlandet, med oppkjøp av Berlingske Tidende i Danmark og et stort antall aviser i Polen.
Kjetils omtanke for kolleger på alle nivåer gjorde han til en samlende person på tvers av konsernet. Kombinasjonen av humor og «Street smartness» bidro til at han kom i inngrep med de fleste situasjoner, noe som skulle bli spesielt viktig i jobben med å ta med seg samarbeidsmodellen i norsk arbeidsliv til de polske datterselskapene.
For å bygge tillit og få til et samarbeid mellom ansatte og ledelse dro Kjetil i gang et organisasjonsbyggingsprosjekt i samarbeid med NJ sentralt og tillitsvalgte i Orkla Media Norge. Målet var å etablere representative systemer med tillitsvalgte og tariffavtaler i hvert enkelt mediehus. Prosjektet hadde Orkla Media-ledelsen i ryggen. Utenriksdepartementet bidro med betydelig økonomisk støtte til dette demokratibyggingsprosjektet.
Likevel møtte det betydelig skepsis i de polske mediehusene, både blant ansatte og ledere. Systemene for tillitsvalgte, tariffavtaler og samarbeid lå i ruiner etter tiårene med kommunistisk regime. Kjetil besøkte alle mediehusene og solgte inn den norske modellen. Han lykkes i å bygge tillit og snu disse holdningene, få på plass lokale tillitsvalgte, og etter hvert nasjonale samlinger for Orkla Media-tillitsvalgte i Polen, etter mønster av strukturene vi har i Norge. Prosjektet var svært vellykket og ble lagt merke til også i internasjonale forum. Blant annet av OSCE, som trakk fram Orkla Medias satsing i Polen som et forbilde.
De gode sosiale egenskapene var også viktig da Orkla-eierne besluttet å selge medievirksomheten i 2005. Konsernet satt på flere av Norges mest lønnsomme aviser, med en betydelig egenkapital i form av eiendom og oppsparte midler, penger som var utenfor aksjonærens rekkevidde. I første omgang kjempet de tillitsvalgte for å få inn en eier som kunne media og som hadde muskler til å satse videre i en bransje som var midt inne i strukturelle endringer fra papiraviser, med solide inntekter fra abonnenter og annonsører, til nettpublisering med en uavklart finansieringsmodell.
Kjetil ble raskt på fornavn med flere av landets mest kjente aktører innen finans og næringsliv, og kjørte både formelle og uformelle løp for å få på plass gode eiere for mediekonsernet. Da sonderingene viste at det ble vanskelig å finne en god eier som var villig til å betale noen milliarder kroner for konsernet, endret de tillitsvalgte strategien til å kjempe for at Orkla skulle beholde medievirksomheten.
Tilbakemeldingene fra de største eierne ble opplevd som uklare og tvetydige underveis i prosessen. Dessverre endte det med at aksjonærene ikke lyttet til ansatte og tillitsvalgte. I stedet solgte de til medievirksomheten til den som var villig til å betale mest, 7,5 milliarder kroner. Det var det knøttlille britiske selskapet Mecom, som måtte låne penger av Orkla for å gjennomføre kjøpet. For å finansiere handelen solgte Mecom blant annet ut deler av konsernet til Polaris. Fem år senere solgte de det som var igjen av konsernet til Amedia. Kjetil tok salget tungt, han hadde hatt tro på at eierne ønsket å få til en god løsning for mediehusene i konsernet.
I våres startet Kjetil med å skrive historien om tiden som tillitsvalgt i Orkla Media, om salgsprosessen, og hvor det ble av de store verdiene avisene satt på under Mecoms eie. Kjetil arbeidet med dette prosjektet helt til det siste. Artikkelen blir publisert i Mediehistorisk Tidsskrift i løpet av høsten.
I 2007 ble Kjetil valgt til nestleder i NJ. Elin Floberghagen var ny leder. Begge var fulltids tillitsvalgte. Kjetil ble blant annet styreleder i Norsk Presseforbund, der Per Edgar Kokkvold var generalsekretær.
Kjetil fortsatte samtidig det internasjonale arbeidet og ble valgt inn i den norske UNESCO-kommisjonen. I dette vervet fikk han og kommisjonsleder Vigdis Lian, svært sentrale roller under UNESCOs generalkonferanse i Paris i 2012. På bordet lå det et forslag om en handlingsplan for å øke journalisters sikkerhet på jobb, blant annet ved å sørge for at medlemslandene forpliktet seg til rettslig forfølging av vold og drap på journalister.
For de fleste landene i den vestlige verden var dette å slå inn åpne dører, men i en rekke land er nettopp trusler, vold og drap velkjente metoder for å bli kvitt brysomme journalister, og ofte et problem som myndighetene viser liten interesse for å gjøre noe med. Denne manglende interessen for handlingsplan kom også til uttrykk på UNESCOs generalkonferanse. Det ble blant annet påstått at det ikke fantes penger til å iverksette det ambisiøse prosjektet. Gjennom aktiv lobbyisme overfor tvilerne og en tett dialog med UD for å få utløst noen ekstra millioner kroner til prosjektet, klarte Vigdis og Kjetil å få flertall for handlingsplanen «UN Plan of Action on The Safety of Journalists and The Issue of Impunity». Prosjektet er fortsatt UNESCO flaggskip på pressefrihets-området.
Etter tiden i NJ og UNESCO gikk Kjetil tilbake til journalistikken gjennom å etablere NETT.NO, som dekker nærings- og samfunnsliv i Møre og Romsdal. Han videreførte samtidig sitt brennende engasjement for mennesker gjennom styreledervervet i Amnesty Norge.
Samtidig var han i alle år engasjert i ulike humanitære prosjekter, som innsamlinger av klær og utstyr til ofrene etter krigen i Jugoslavia, støtte til kvinner som ble utsatt for misbruk og trafficking i Baltikum, og gjennom å bygge opp to barnehjem i Polen. Dette tok han seg tid til samtidig som han var journalist i Sunnmørsposten, tillitsvalgt i Orkla og i NJ-systemet. «Kjetil var verkeleg «one of å Kind», som det står i en av kommentarene på Facebook-siden etter hans død.
Våre tanker går til Margrete, Torbjørn og Jogeir. Tusen takk for at dere lot Kjetil være så mye for så mange.
For Norsk Journalistlag
Dag Idar Tryggestad (leder)
Trond Idås (rådgiver)
