Reaksjonene mot Schibsteds «pay or consent»-modell handler om langt mer enn juss. Teknologiekspert Torgeir Waterhouse mener konsernet har bommet på det abonnentene faktisk reagerer på.
– Jeg synes dette har vært håndtert bemerkelsesverdig dårlig, gitt at Schibsted er et konsern som lever av kommunikasjon, sier Torgeir Waterhouse til Medier24.
Schibsteds innføring av «Schibsted annonsevalg» har utløst sterk kritikk fra både abonnenter, Forbrukerrådet og Datatilsynet. Modellen innebærer at brukerne må velge mellom å samtykke til personaliserte annonser eller betale 39-49 kroner i måneden for å slippe.
Mens debatten så langt har handlet mye om GDPR og personvernregler, mener Waterhouse at Schibsted overser noe viktigere.
– Leserne og abonnentene reagerer med følelser og opplevelser, mens Schibsted svarer faglig. De ser ikke ut til å forstå, eller vil ikke svare på, det som egentlig er bakteppet for reaksjonene, sier han.
– Ikke fått til den balansen helt
Leder for samfunnskontakt i Schibsted, Christina Højer Mørkve skriver til Medier24 at konsernet fortsatt mener «annonsevalg» er nødvendig for å finansiere uavhengig journalistikk, men erkjenner samtidig at kommunikasjonen kunne vært bedre.
Christina Højer Mørkve, leder for samfunnskontakt for SchibstedFoto: Schibsted
– Waterhouse har rett i sin beskrivelse av hvordan en del av våre lesere reagerer. Det forstår vi, fordi dette dreier seg om viktige spørsmål. Nettopp derfor har det vært viktig for oss å få fram det faglige perspektivet og faktaene rundt annonsevalg og personvern. Så har vi sikkert ikke fått til den balansen helt, skriver Mørkve.
Les mer av svaret fra Schibsted lenger ned i saken.
– Når aktørene gjør det selv
Waterhouse peker på at norske medier i en årrekke har vært kritiske til lignende løsninger hos de store teknologiselskapene.
– Folk har blitt fortalt at dette ikke er bra. Når de samme aktørene gjør det selv, er det ganske opplagt at mange reagerer negativt, sier han.
Schibsted bryter med en etablert forventning, ifølge Waterhouse.
– Mange abonnenter opplever at de allerede betaler for et abonnement, og at det derfor skaper sterke reaksjoner når de nå må betale ekstra for å slippe personalisert annonsering.
– Sterke krefter som kjemper
Samtidig tror ikke Waterhouse at de sterke reaksjonene nødvendigvis vil få store økonomiske konsekvenser for Schibsted.
– Jeg vil anta at det ikke er noe abonnementsras. Den økonomiske skaden er antakelig liten sammenlignet med gevinsten de håper å få gjennom bedre annonseinntekter og betaling fra dem som velger betalingsalternativet, sier han.
Han peker også på at en juridisk avklaring kan ligge langt fram i tid.
– Det er mange veier her, og det er ikke endelig avklart rettslig hvordan dette står seg, sier han.
Waterhouse mener Schibsted-saken illustrerer et større problem med dagens personvernregime.
– Hele samtykkeøvelsen er på mange måter bare et spill. Folk blir bedt om å ta stilling til ting de verken har tid eller forutsetninger for å forstå fullt ut, sier han.
Han håper derfor at den pågående evalueringen av GDPR i Brussel fører til endringer.
– Samtykke som logikk er ikke problemet. Det er måten vi har implementert det på som er problematisk, sier han.
Waterhouse mener diskusjonen om Schibsted til syvende og sist handler om mer enn personvern, og etterlyser en bredere debatt om hvordan journalistikk skal finansieres.
– Vi må diskutere hele medieøkonomien, ikke bare ett enkelt virkemiddel. Dette handler om hvordan mediene skal være bærekraftige også i framtiden, sier han.
Viser til kampen mot Big Tech
Schibsted svarer at abonnementsinntekter alene ikke er nok til å finansiere journalistikken.
Ifølge Mørkve er betalingsalternativet satt for å gjenspeile verdien av annonseinntektene som går tapt dersom brukerne ikke samtykker til personaliserte annonser.
Mørkve understreker at Schibsted mener løsningen er nødvendig for å sikre konkurransekraften mot de globale teknologiplattformene.
– Om vi ikke enten henter inn ekstra inntekter eller leverer annonser som treffer, vil vi i konkurransen med globale plattformer få store problemer med å levere norsk uavhengig redaktørstyrt journalistikk. Det burde bekymre oss alle, skriver hun.
Hun opplyser også at Schibsted gjerne inviterer Waterhouse til en nærmere samtale om bakgrunnen for løsningen.
