Lav tillit blant unge: – Vi gjør det ikke alltid lett for dem

I forbindelse med IJs 50-årsmarkering torsdag ble det diskutert hvorfor unge har lav tillit til mediene.

I forkant presenterte Trygve Aas Olsen en undersøkelse som viser at menn mellom 50-60 år får snakke mest i mediene, og blant dem er det flest politikere og toppledere.

En annen undersøkelse viser at 36 prosent av unge mellom 16-24 år har tillit til politisk journalistikk, mens tallet er 61 prosent for de over 25 år.

Norsk mediebarometer viser også at de under 45 år leser helst nyheter i sosiale medier.

VG-sjef Gard Steiro forteller at de er på Tiktok av to grunner:

• Viktigheten av å ha VG-journalistikk på plattformen som mange unge bruker mye
• Bygge brukervaner og forhold tidlig

– Jeg ser på TikTok litt som en markedsføringskanal, og litt en kanal for kommunikasjon med leserne, sier han.

Om tillit mener han mediene må stille seg spørsmålet om hvordan de presenterer nyhetene på i dag, altså om det er for konservativt og kjedelig.

– Det har skjedd ganske lite fornying av hvordan vi presenterer nyheter på i Norge de siste 20 årene. Det er en utfordring, sier han.

Den største utfordringen er dog relevans, mener han, og spør om journalistikken og problemstillingene som tas opp relevante nok for ungdommen.

– Jeg tror det er en stor utfordring, og det tror jeg gjenspeiles i de tillitsmålingene vi har sett blant unge menn. Vi oppleves ikke at vi tar opp problemstillingene som er relevante for dem, kommenterer han.

Er nysgjerrige

Zetland-venn Ingrid Tinmannsvik understreker at unge er nysgjerrige.

– De har lyst til å engasjere seg i samfunnet, men vi gjør det ikke alltid lett for dem, sier hun.

Hun tar opp valget som nettopp er ferdig, der store temaer har vært formuesskatt og om Sylvi Listhaug er statsministerkandidat eller ei.

– Oppdateringene kommer hurtigere og hurtigere, og politikerne får veldig få sekunder på å snakke. Men så sitter det unge generasjoner som egentlig har lyst til å forstå verden og seg selv, men de er så metta på inntrykk og den endeløse strømmen av oppdateringer, sier hun og fortsetter:

– De ber oss om å si hva som er viktig og ikke viktig, og sile ut slik at de kan navigere gjennom verden.

Hun tror det finnes muligheter for å bygge tillit, med for eksempel at mediehus er åpne og ærlige om dilemmaer og hvor nysgjerrigheten kommer fra.

– All innsikt viser at unge er sultne på nyanser. Og de vil gjerne utfordre sitt verdenssyn også. Vi må forvalte folks oppmerksomhet på en bedre måte, rett og slett, sier hun.

Rekruttering og forklaring

AUF-leder Gaute Skjervø tar opp rekruttering som et mulig problem. Steiro mener rekruttering er et viktig poeng.

– Når man kommer inn i denne bransjen, blir man fort assimilert. Man blir en del av gjengen, sier han og fortsetter:

– Når vi får inn nye unge folk i VG, er jeg opptatt av at de skal være seg selv og vi må lære mest mulig av dem i starten, fordi de blir likere og likere oss etter et halvt år.

Han tar også opp en ting han mener mediene er for dårlige på:

– Mediene er kronisk dårlige på å forklare ting for leserne, spesielt for unge. Det er så mye innforstått i norsk journalistikk, hevder han.

Han tar opp dekningen av attentatet på Charlie Kirk, der norske medier publiserer sladdede videoer.

– Det er ingen som godt forklarer brukerne hvorfor videoen er sladdet i norske medier. Vi klarer ikke å forklare våre valg og vi klarer ikke godt å begrunne hva som er forskjell på journalistikk og det andre. Det tror jeg virker fremmedgjørende for veldig mange potensielle lesere og abonnenter, sier han.

Valgdekningen: – Store problemstillinger vi ikke løftet opp godt nok