VG frikjennes for maskeklage. Brudd for Avisa Nordland  

SAKEN OPPDATERES

Behandles nå: 

Trond Seip Gundersen mot TV 2

VVP: 2.2 og 2.3

Trond Seip Gundersen klaget inn TV 2 for dokumentarserien «Uten synlige tegn», som handler om unge pasienter og et behandlingsmiljø ved Universitetssykehuset i Tromsø. Klagen gjelder Vær varsom-plakatens punkt 2.2 (verne om sin uavhengighet) og 2.3 (åpenhet om bakenforliggende forhold).

Gundersen mener regissørens familierelasjon som tvilling til en av de medvirkende legene skapte en habilitetsutfordring som burde vært tydelig opplyst. Han hevder også at serien fremstår som ukritisk til et behandlingsperspektiv han mener skader pasienter, særlig personer med ME og andre sykdommer.

TV 2 avviser brudd og viser til at relasjonen var kjent og vurdert redaksjonelt før prosjektet ble gjennomført. Kanalen mener uavhengigheten ble ivaretatt gjennom en bred redaksjonell prosess, og at serien ikke var ment som en full medisinsk gjennomgang, men som innsyn i konkrete behandlingsforløp.

Karianne Ekern mot Adresseavisen: Ikke brudd

VVP: 4.8

Karianne Ekern klager inn Adresseavisen for en reportasje om en mindreårig jente med autisme og psykisk utviklingshemming, og familiens kamp for tilrettelagt botilbud. Klagen gjelder Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 (hensyn ved omtale av barn).

Klager mener jenta ble fremstilt på en stigmatiserende og lite nyansert måte, blant annet mener Ekern at jenta beskrives som at hun «slår» og er voldelig når hun ikke får viljen sin. Hun påpeker at barnet hadde begrenset språk og var identifiserbart i relevante miljøer, og at avisen burde vist større varsomhet.

Adresseavisen avviser brudd på god presseskikk og mener beskrivelsene var nødvendige for å forklare familiens situasjon og behovet for bolig. Avisen viser til at jenta ikke ble navngitt eller avbildet, at detaljene ble dempet, og at foreldrenes erfaringer ble gjengitt uten å tillegge barnet intensjoner.

PFU mener Adresseavisen kunne vist større varsomhet i omtalen av en 14 år gammel jente med autisme og psykisk utviklingshemming. 

– Dette er en utrolig krevende sak. Den berører både barnets interesser og foreldrenes kamp for å få nødvendig hjelp, sier generalsekretær Elin Floberghagen.

PFU-leder Anne Weider Aasen sier det ville vært en styrke dersom avisen hadde hentet inn flere kilder eller faglige perspektiver, men understreker at det ikke er et presseetisk krav i denne saken.

Samtidig mener hun klager reiser et viktig spørsmål om hvilke konsekvenser omtalen kan få for barnet.

– Det er noe med verdigheten og hvilket syn verden får på dette barnet, og på andre med tilsvarende diagnoser, sier Weider Aasen.

Hun beskriver saken som krevende fordi omtalen på den ene siden kan oppleves utleverende og ubehagelig detaljert, men samtidig er nødvendig for å forstå familiens situasjon og hvorfor de mener hjelpeapparatet svikter.

Flere PFU-medlemmer er åpne om tvil og mener omtalen er nær grensen for brudd. Øyvind Kvalnes sier artikkelen går langt i retning av å stigmatisere et sårbart barn, og etterlyser fagstemmer som kunne nyansert beskrivelsene.

Samtidig legger utvalget avgjørende vekt på den sterke offentlige interessen i saken.

– Hvis vi anonymiserer for mye i slike saker, mister de gjennomslag og konsekvens, sier PFU-medlem Kjetil H. Dale.

PFU konkluderer med at enkelte formuleringer kunne vært mer skånsomme, men at omtalen samlet sett er berettiget og innenfor god presseskikk.

Meløy kommune mot Avisa Nordland: Brudd på 3.2

VVP: 3.2, 4.4, 4.13 og 4.14

Meløy kommune ved Connie Slettan Olsen og Marianne Stranden klaget inn Avisa Nordland for flere publiseringer om lederavganger, sluttavtaler, etterlønn og interne konflikter i kommunen. Klagen er fremmet med samtykke fra tidligere kommunedirektør Arne Johansen og gjelder Vær varsom-plakatens punkt 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 4.4 (dekning for tittel, ingress og henvisninger), 4.13 (snarlig retting av feil) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Kommunen mener Avisa Nordland publiserte flere feil, blant annet om at Johansen hadde fått sluttavtale med etterlønn, arbeidsfritak og stor lønnsøkning. Klager hevder også at titler og ingresser gikk for langt, at feil ikke ble rettet tydelig nok, og at Johansen og kommunen ikke fikk imøtegå sentrale beskyldninger.

Avisa Nordland avviser brudd og viser til at sakene gjaldt offentlig pengebruk, lederavtaler og utskiftninger i kommunal toppledelse. Avisen mener omtalen bygget på dokumenter fra kommunen og flere kilder, men erkjenner at enkelte formuleringer og rettelser kunne vært håndtert mer presist.

PFU mener Avisa Nordland gjorde et viktig journalistisk arbeid med å undersøke lederflukt, sluttavtaler og konflikter i Meløy kommune, men at avisen snublet i kontrollen av sentrale opplysninger om den tidligere kommunedirektøren.

– Dette er viktig arbeid for en lokal- eller regionsavis. At så mange ledere har sluttet i kommunen, og konfliktene som ligger bak, er både relevant og prisverdig å gå inn i, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.

Hun understreker samtidig at saken illustrerer hvordan selv viktig journalistikk kan falle på mangelfull faktakontroll.

– Det er litt synd at det også er noen unødvendige feil knyttet til punkt 3.2, sier Weider Aasen.

– Det er ingen tvil om at dette er en viktig sak å gå inn i. Det er oppsiktsvekkende mange som har sluttet, sier PFU-medlem Eivind Ljøstad under behandlingen torsdag.

Likevel mener han at Avisa Nordland sviktet på det som burde vært den siste kvalitetssikringen før publisering.

PFU konkluderer med at avisen hadde publisert feil opplysninger om tidligere kommunedirektør Arne Johansens sluttavtale og arbeidssituasjon, og feller avisen for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Under behandlingen oppsto det også en diskusjon om samtidig imøtegåelse.

PFU-medlem Ingrid Rosendorf Joys stilte spørsmål ved om den tidligere kommunedirektøren i tilstrekkelig grad hadde fått anledning til å svare på beskyldningene.

– Det er jo vedkommende som får disse anklagene rettet mot seg som har et rettmessig krav på å få svare, sa hun.

Ljøstad innrømmet at han først trodde saken kunne ende med en fellelse også på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Da jeg begynte å lese den delen av uttalelsen, var jeg ganske sikker på at dette gikk mot en fellelse. Men så snur det på det vesentlige, nemlig at motstanden og avvisningene faktisk kommer fram, sa han.

Watchbird AS mot Verdens Gang

VVP: 3.2, 4.1 og 4.14

Watchbird AS ved daglig leder Rune Jomaas klager inn VGs SKUP-prisvinnende maskeavsløring om SAFEgaiter-masken og avtalen om kjøp av masker til Ukraina. Klagen gjelder Vær varsom-plakatens punkt 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 4.1 (saklighet og omtanke) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Watchbird, produsenten bak SAFEgaiter-maskene, mener VG bygget dekningen på en misvisende og irrelevant test av masken mot CS-gass, selv om produktet ifølge klager verken er markedsført for – eller utviklet for – å beskytte mot kjemiske stridsmidler og tåregass (CS-gass). Klager hevder at testen ble brukt gjentatte ganger som dokumentasjon på mangler, at fremstillingen skadet selskapet, og at deres imøtegåelse ikke ble godt nok formidlet.

VG avviser brudd og mener saken gjaldt et viktig offentlig innkjøp til 100 millioner kroner, der maskens beskyttelsesevne og prosessen bak avtalen måtte undersøkes. Avisen viser til bred kildebruk, åpenhet om at testene ikke var vitenskapelige, og at Watchbird fikk gjentatte muligheter til samtidig imøtegåelse.

PFU konkluderte med at VG ikke har brutt god presseskikk.

– Kritisk journalistikk og ubehag er ikke noe presseetisk brudd i seg selv, sier PFU-leder Anne Weider Aasen,

Hun avviste klagerens argument om at VG gjorde et stort nummer ut av en test som undersøkte noe masken aldri var ment å beskytte mot.

– Hva er det man får for disse pengene, og hva er det man sender av gårde av beskyttelse? Det synes jeg kommer godt fram i artiklene, sa PFUs nestleder Ellen Ophaug under behandlingen torsdag.

Ophaug pekte på at det lå et omfattende journalistisk arbeid bak publiseringene, og at VG hadde forsøkt å innhente dokumentasjon fra selskapet.

– VG har forsøkt å få den nødvendige dokumentasjonen fra selskapet. De har prøvd på alle måter, og også sett på alternative måter å synliggjøre dette på, sa hun.

Samtidig understreker hun at hun har forståelse for at dekningen opplevdes belastende for klageren.

– Jeg har stor forståelse for klager. Dette er rammende og får store konsekvenser for selskapet etter hvert som kontrakten blir terminert, sier Ophaug.

PFU-medlem Kjetil H. Dale mener VGs journalistiske metode var relevant sett opp mot størrelsen på innkjøpet.

– Myndighetene var i ferd med å kjøpe inn disse maskene for 3000 kroner stykket. Det synes jeg er interessant i seg selv. Det gir en veldig tydelig redegjørelse for hvorfor dette er en viktig sak å undersøke, sier Dale.

Han viser også til at både produsenten og myndighetene selv hadde brukt eksempler knyttet til tåregass når maskenes egenskaper ble omtalt.

– Hvis ikke du kan beskytte deg mot tåregass, så er det verdt en diskusjon hvor verdifull denne masken er, sier Dale.

Madeleine Bjørnestad Røed mot Finansavisen

VVP: 3.2, 4.2 og 4.14

Madeleine Bjørnestad Røed klaget inn Finansavisen for en artikkel og Facebook-publisering om selskapet Stack by me og deres økonomi, kapitalinnhenting og et angivelig lån Røed har fått fra selskapet. Klagen gjelder Vær varsom-plakatens punkt 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 4.2 (skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Røed mener Finansavisen ga et misvisende bilde av selskapets drift og omsetning, blant annet ved å bruke ordet «kollaps» og omtale lånet på en måte som kunne gi inntrykk av at hun tok penger ut av selskapet. Hun hevder også at flere opplysninger ikke ble kontrollert godt nok, og at hun ikke fikk reell mulighet til å imøtegå sentrale påstander.

Finansavisen avviser brudd og mener omtalen bygget på selskapets egne regnskapstall, prospekt og offentlig informasjon om kapitalinnhentingen. Avisen viser til at Røed fikk konkrete spørsmål og flere purringer før publisering, og at formuleringene hadde dekning basert på tall og dokumentasjon.

Øyvind Wigestrand mot Stavanger Aftenblad

VVP: 4.1, 4.3, 4.6 og 4.7

Øyvind Wigestrand klaget inn Stavanger Aftenblad med samtykke fra Ernst Baasland, etter avisens omtale av Bjarte Alexander Baaslands dødsfall der de omtaler tidligere kontroverser rundt avdøde. Klagen gjelder Vær varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke), 4.3 (privatliv), 4.6 (hensyn til pårørende) og 4.7 (identifisering).

Wigestrand mener omtalen var uempatisk og ubalansert, fordi den hentet fram gamle, belastende opplysninger om dom, gjeld, familieforhold og diagnose i forbindelse med et dødsfall. Han hevder også at identifiseringen og omtalen av private og medisinske forhold var unødig belastende for avdøde og de pårørende.

Stavanger Aftenblad avviser brudd, men erkjenner at balansen i den første saken kunne vært bedre. Avisen mener dødsfallet hadde nyhetsinteresse på grunn av den tidligere sakens omfang og konsekvenser, og viser til at opplysningene var kjent fra før, at saken senere ble utvidet, og at avisen trykket en beklagelse.

Lillian Aasheim, pressekontakt i St1 mot Kragerø Blad Vestmar

VVP: 3.2, 4.4 og 4.14

Lillian Aasheim, pressekontakt i St1, klager inn Kragerø Blad Vestmar for en sak om prisavvik ved en St1-stasjon i Kragerø. Klagen gjelder Vær varsom-plakatens punkt 3.2 (opplysningskontroll), 4.4 (dekning for tittel og ingress) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Aasheim mener avisen publiserte en spekulativ fremstilling om at kunder ble lokket eller lurt, selv om redaksjonen før publisering visste at prisavviket skyldtes en teknisk feil og at kundene ville få refundert mellomlegget. Hun hevder at sentral informasjon ble utelatt, og at tittel, video og vinkling antydet bevisst villedning avisen ikke har dekning for.

Kragerø Blad Vestmar erkjenner at St1s svar manglet i første publisering, men forklarer det med en teknisk og rutinemessig svikt i publiseringsøyeblikket og at de handlet raskt for å rette. Avisen mener prisavviket var korrekt dokumentert, at tittelen beskrev kundenes opplevelse, og at den raske avpubliseringen mens de rettet forholdet bidro til å ivareta balansen.

Anne-Line Jorsett mot Se og Hør

Kjernen mot Adresseavisen

NN mot Østlandets Blad (lukket behandling)