Vi må snakke om overskrifter

«Er det ubevissthet eller jakten på klikk som gjør at VG og Aftenposten velger å sitere 18-åringen i sine overskrifter om drapet?», skriver Ingrid Rosendorf Joys.

Ingrid Rosendorf Joys Ingrid Rosendorf Joys Ingrid Rosendorf Joys generalsekretær, Caritas Norge

Publisert 27.08.2025 - 15:15

Vi er rystet over drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo natt til 24. august. En 18-åring med ytterliggående syn på innvandring er siktet for drapet. For Caritas er det viktig å bekjempe de ekstreme holdningene som kan rettferdiggjøre drap. Motkreftene er imidlertid sterke, og norske medier synes å være ukritiske til deres eget bidrag til å spre voldsforherligende budskap. Er det ubevissthet eller jakten på klikk som gjør at VG og Aftenposten velger å sitere 18-åringen i sine overskrifter om drapet? Vi antar at det er det siste.

I nyhetsmediene er det ingenting som leses mer enn overskrifter, og redaksjonene har et ansvar for å bruke overskrifter kritisk. Det kan være vanskelig å si noe bastant om hva en overskrift skal være, men det er lett å si noe om hva den ikke skal være: Budskapet til en drapssiktet.

I dagens mediedynamikk kan det være vanskelig å nå frem med budskapet sitt, og det krever ofte at man har et godt eller nytt argument. Når avisene siterer en drapssiktet i overskriften, hjelper de ham med å få spredt budskapet sitt. Signalet som sendes, er: «Gjør noe voldelig eller sensasjonelt, så skal vi spre budskapet ditt til alle og enhver, uansett hvor dårlig argumentet ditt er.»

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.