Når mediene ringer - hva er en rimelig tidsfrist?

Under NRKs Politisk Kvarter forrige uke uttalte First House-topp og tidligere Frp-statsråd Jon Georg Dale at han mener medievirkeligheten til norske politikere er annerledes enn før. Spesielt når det kommer til tidsfrister.

– Da vi jobbet med politikk for 10 år siden, kunne vi bare si «du må vente til i morgen, så skal du få svar», og så forholdt journalistene seg til det. Hvis du gir en sånn beskjed til journalistene i dag, så er det publisert i løpet av tre timer at du ikke ville svare, sier han under sendingen.

Medier24 har spurt flere mediehus om de kjenner seg igjen i påstanden og hva som er en rimelig tidsfrist å kreve svar i en sak. 

TV 2

– Det er nok helt riktig at pressen ikke lenger går med på at politikerne setter sine egne frister, svarer nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække.

Hun mener det er rimelig å forvente svar på en sak i løpet av samme dag man henvender seg.

– Men hvis det finnes grunner til at det ikke går, hører vi som oftest etter.

Hun påpeker at man må få lengre frist for å svare på detaljerte hendelsesforløp med datoer og faktapåstander, enn i saker som er enkle utspill fra en politisk motstander.

– Det er også forskjell på en statsråd, en stortingsrepresentant og en lokalpolitiker. De får forskjellig grad av støtte av et profesjonelt kommunikasjonsapparat, og det bør veie inn i hvilke frister de møter.

Solbrække er ikke enig i Dales utsagn om at mediene skriver at kildene «ikke vil svare» etter kort tid.

– Det avhenger av saken, for vår erfaring er at vi bruker mye mer enn tre timer før vi fastslår at noen ikke vil svare. Som oftest kommer slike saker etter at politikeren har sagt at de faktisk ikke ønsker å svare, eller har valgt å svare på noe helt annet enn spørsmålet de ble stilt.

Aftenposten

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, sier det ikke er noen fasit, og at samtidig imøtegåelse ofte henger sammen med kontroll av opplysninger.

– Ofte vil det være helt avgjørende for en sak før publisering at vi har greid å kontrollere de opplysningene vi mener vi må gjøre. Noen ganger tar det lang tid, fordi kildene kanskje må bruke tid på å bidra for å belyse saken, eller man må gjøre flere undersøkelser eller snakke med flere kilder. 

Andre ganger er det kanskje enklere saker som bare krever et ja- eller nei-svar eller løpende hendelser i nyhetsbildet, sier hun.

– Der det vil være naturlig eller opplagt at kilden bidrar med et svar, tenker jeg vi i mediehuset ved henvendelsen kan sette en tidsfrist.

I andre tilfeller er det mer naturlig å ha dialog med kilden om når det går an å svare, forklarer hun. Alvorlige anklager vil for eksempel få lengre tid å svare på.

Tveøy Strøm-Gundersen tror Dale har rett i at tempoet er høyere, og tror det både er fordi man nå publiserer journalistikk gjennom hele døgnet, og fordi man har fått sosiale medier.

– Noen saker kan ha en tendens til å gå i sosiale medier, uten at det er gjort en jobb med verifisering eller faktainformasjon. Så det blir en viktig oppgave for mediene å holde et høyt tempo for å kunne viderebringe det som er riktig.

– Opplever dere ofte at dere mener en kilde burde kunne svare innen en frist, men at de prøver å utsette det til for eksempel dagen etter?

– I noen tilfeller er det fullt forståelig at kilden ikke kan svare den dagen vi henvender oss. Det kan jo være mange ulike årsaker til det. I andre tilfeller vil vi forsøke å insistere på et svar fordi vi mener det er grunner til at vi bør få et svar i løpet av dagen. 

Dagbladet

Også i Dagbladet avhenger fristene av saken, forteller nyhetsredaktør Mads Andersen.

– Hvis vi sender fem tettskrevne A4-sider med beskyldninger til en politiker, så gir vi den politikeren mye mer tid til å komme tilbake til oss, enn om vi får tak i dem og skal konfrontere vedkommende med et enkelt utsagn en annen politiker har kommet med.

Det handler også om alvoret i saken, og hvor profesjonell kilden er. 

Om de tar kontakt med kilder på SMS, sier Andersen de er opptatt av hvordan de formulerer seg.

Han drar frem et eksempel der man skriver at man skal lage en sak som handler om «dette og dette», hvor man skriver at hvis man ikke får svar innen en tidsfrist, så kommer de til å publisere saken og skrive at vedkommende ikke har kommentert.

– Da er vi opptatte av å gi rimelig tid til å svare på en sånn type SMS. 

Samtidig vet de at politikere ikke alltid er tilgjengelige.

– Hvis vi vet at en politiker vi kontakter sitter i et heldagsmøte, så kan vi ikke forvente at vi får svar på en SMS engang. 

Andersen sier det ikke skjer ofte, men at enkelte kilder kan prøve å trenere en sak ved å ikke svare. Dagbladet strekker seg langt for å gi samtidig imøtegåelse, sier han.

– Hvis folk gjør seg utilgjengelige så blir det vanskeligere for oss å komme i kontakt med dem og få bekreftet at de har fått vite hva vår intensjon er.

VG

Stig Øystein Hegnar Schmidt, teamleder for samfunn/politikk i VG, mener også det er vanskelig å sette en fast standard, da det kommer an på saken.

– Ofte opplever vi at det er mulig å få svar på de fleste spørsmål i løpet av en arbeidsdag. Er det en sak som haster, er det vanlig å kreve svar i løpet av timer.

Kompleksiteten og alvoret i saken, når på døgnet de tar kontakt og tilgjengeligheten til politikeren det gjelder er faktorer som påvirker.

Han tror Dale har rett i at tempoet generelt er høyere enn før.

– Men vi opplever ikke dette som noe problem fra vår side, og mener vi har god dialog med politikerne rundt dette. I alle tilfeller ønsker vi oss deres synspunkter for å bredde ut saken, så vi prøver alltid å være lydhøre når de sier at de trenger lengre tid for å svare ut spørsmålene.