Bevisførselen fra PKI er ikke bare svak. Den finnes ikke

I en kommentar publisert i Aftenposten 15. april, «Ingen trans på roser», viser jeg til at transaktivister har brukt retorikk som dette: «Ville du heller ha en død datter enn en levende gutt?»

MENINGER:

Fronter Aftenposten importert hat mot transpersoner?

På bakgrunn av dette har Frende Lorentzen og Anine Hartmann ved PKI (Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens) skrevet et debattinnlegg i Medier24 med tittelen: «Fronter Aftenposten importert hat mot transpersoner?»

PKI hevder at «flere partier av teksten fremstår som direkte oversettelser». Uten å komme med konkrete eksempler – utover dette:

1. At jeg siterer en påstand som er blitt brukt i både internasjonal og norsk kontekst.

Og:

2. At jeg bruker ordet «myte» om denne ikke-dokumenterte påstanden.

Det – og bare det.

Lorentzen og Hartmann viser til at sitatet – «Ville du heller ha en død datter enn en levende gutt?» – ble publisert i et innlegg i The Spectator seks dager før min kommentar ble publisert, og antyder sterkt at dette er plagiat.

Det er jammen spesielt. Den siterte påstanden stammer nemlig ikke fra denne artikkelen, men er tidligere blitt brukt i både Norge og andre land. For eksempel i denne norske Reddit-tråden hvor en bruker skriver: «Spør henne det tilbake, vil hun heller ha en død sønn eller en levende datter?».

Man trenger ikke å ha lest, eller «plagiert», en ekstern artikkel for å vise til den nevnte setningen. Sitatet knyttes dessuten ikke til en spesifikk person. Derfor er det heller ikke gitt at den bør kildeføres.

Påstanden jeg siterer, er bare en av mange som sterkt indikerer at fravær av kjønnsskifte bidrar til selvmord blant unge. Denne årsakssammenhengen har jeg fortsatt til gode å se at noen kan underbygge med fakta.

Jeg står derfor inne for å kalle påstanden en «myte», som for øvrig er et naturlig ordvalg i møte med en udokumentert påstand.

I sitt innlegg viser PKI også til en oppfordring om at medier skal «være på vakt mot utenlandsk påvirkning». Innleggsforfatterne spør: «Er Trampe og Aftenposten talerør for en skjult britisk aktivist?» – og: «Fronter Aftenposten importert hat mot transpersoner?».

Svaret på det er selvfølgelig nei. En slik anklage grenser mot det konspiratoriske.

«Hat» er et sterkt ord. Selv har jeg har gått i flere Pride-tog, og som tidligere ansatt i Amnesty har jeg for eksempel deltatt på Barents Pride i Kirkenes og holdt workshop for russiske og tsjetsjenske LHBT-personer. Ingenting i min bakgrunn tyder på at jeg har transfobe holdninger.

Konklusjonen i kommentaren min er at føre-var-prinsippet er viktig når man vurderer behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens. Dette er på linje med standpunktene som er tatt av helsemyndighetene i land som Norge og Sverige. Når PKI kaller kommentaren min «reaksjonær», definerer de samtidig medisinfaglige råd som reaksjonære.

Det er ulike syn på den finske studien som jeg har omtalt. I kjølvannet av min kommentar har Aftenposten publisert tre innlegg – og alle tre var kritiske. Men som professor Arnstein Mykletun sier til forskning.no: «Studien er altfor bra til bare å avfeies som irrelevant».

Denne diskusjonen er både vanskelig og viktig. Men den blir best om man ikke mistenkeliggjør andres motiver.

Rettelse: I en tidligere versjon av innlegget ble Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens forkortet til PFK. Den riktige forkortelsen er PKI. Feilen ble rettet tirsdag 28. april klokken 21.43.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.