MENINGER:
«Måten de danske eierne valgte å nedbemanne Altinget på, viser en vilje til brutalitet vi ikke før har sett i vår del av arbeidslivet. Fremgangsmåten bryter med den gode tradisjonen for partssamarbeid. Det må få følger», skriver Dag Idar Tryggestad og Vibeke Lærum.
Forrige mandag ble de ansatte i Altinget innkalt til allmøte kl. 09. Agenda var ukjent for dem. Budskapet kom som et sjokk. Altinget, med unntak av en nisje, skal legges ned. Et 20-talls ansatte mister jobben.
Og det brutale budskapet fortsatte: De danske eierne ville kalle de ansatte inn til en-til-en-samtaler samme dag, med mål om å fullføre prosessen dagen etter.
Ja, du leste riktig. Våre kolleger ble fratatt arbeidsplassen på morgenen og sendt ut i uvisshet samme dag.
Som alternativ til å bli sagt opp ble den enkelte tilbudt en sluttavtale med en måneds etterlønn utover tre måneders oppsigelsestid. Da måtte de fraskrive seg alle rettigheter til fortrinnsrett til nye stillinger i konsernet. Svarfrist utløp to dager etter og under en overhengende trussel om oppsigelse. I kaoset og tidspresset som forelå, følte mange seg tvunget til å signere på en avtale, for å sikre seg i hvert fall den ene måneden med etterlønn.
Bare dem som opplever en slik behandling evner å sette ord på hvordan det føles.
En slik respektløs og brutal fremgangsmåte protesterte NJ og våre tillitsvalgte selvsagt på. Selv om arbeidsgiver aksepterte å utsette drøftingsmøtene til påfølgende dager, ble alle møtene tvunget gjennom før det var gjennomført kollektive drøftinger i tråd med lov- og avtaleverk. Alltingets fremgangsmåte skapte sjokk og frykt, og fasiten i dag er at de fleste har signert sluttavtale. Danskene lyktes med sin strategi, men står igjen uten ære.
I vår bransje er vi vant til at opp- og nedturer kommer tett. Vi har derfor, dessverre, blitt erfarne med sluttavtaler og å håndtere situasjoner med overtallighet. I noen tilfeller er vi uenige med arbeidsgiverne om hvordan dette skal løses. I enkelttilfeller havner vi også i retten, men vi prøver å møte hverandre med respekt og en vilje til å følge de spilleregler som partene er enige om.
Målet er å få til en god prosess fram til beslutningen skal iverksettes. Da er tilstrekkelig med tid avgjørende. Tid man blant annet trenger til å avklare tidsforløp, tilbud om sluttavtaler, vurdering av mulighet for annen stilling i bedriften eller konsernet og kompetanse- og arbeidsrådgivning. Det handler om å se menneskene som blir berørt og om å behandle dem på en ordentlig måte. I Altingets tilfelle fikk vår tillitsvalgte én virkedag til slike forberedelser og han fikk ikke lov til å kommunisere verken med egne medlemmer, eller med sitt klubbstyre. Det sier vel det meste.
Eierne, JP/Politiken, begrunner nedleggelsen med at de har tapt betydelige summer siden Altinget ble lansert, og at de ikke så noen snarlig mulighet for å tjene penger. I en slik situasjon er det selvsagt en eiers rett å vurdere både salg og avvikling. Det er ikke det vår kritikk dreier seg først og fremst om. Vi reagerer på veien fram til beslutningen ble tatt og manglende respekt både for de ansatte og forpliktelser som følger av avtaleverket.
Selv om eksempelet Altinget skiller seg negativt ut, opplever vi oftere der hvor det er utenlandske eiere, manglende respekt for spillereglene i norsk arbeidsliv. Det er mindre respekt for kriteriene for lønnsforhandlinger, og drøftingsplikten blir ikke overholdt i selv de mest grunnleggende spørsmål. Men kanskje aller mest alvorlig: de stedlige representantene i Norge har ingen reell beslutningsmyndighet.
Vår frykt er at denne måten å drive forretning på skal ha smitteeffekt inn i det etablerte norske medielandskapet. Et landskap med eierskap som stadig vokser utover landets grenser, og der nye eier- og ledelseskulturer kan utfordre etablerte normer for partssamarbeid.
Vårt budskap er derfor at ingen må la seg inspirere av måten Altinget valgte å gå fram på. Det vil bli møtt med krav i avtaleverket som gir ansatte større vern, og ikke minst forsterkede retter i de tilfeller hvor arbeidsstokken reduseres. Diskusjonen om slike krav er alt i gang i NJs organer.
Men akkurat nå tenker vi først og fremst på våre kolleger i Altinget som har opplevd en helt uvirkelig tid. De hadde fortjent bedre.
JP Politikens Hus er blitt forelagt anklagen om lovbrudd fra NJ.
Direktør for JP Politiken Business Media, Mette Hundebøl Nielsen, svarer at de har forståelse for at nedleggelsen av norske Altinget ble mottatt med tristhet:
«Som ansvarlige eiere hadde vi den tunge oppgaven med å måtte fatte beslutningen om en nedleggelse. Det ble avholdt informasjons- og drøftelsesmøte med tillitsvalgte, og de tillitsvalgte hadde også anledning til å kommentere det som ble gjennomgått på møtet, dagen etter. Vi hadde også samtaler med ledelsen før allmøtet ble avholdt
Innkallingene til de individuelle drøftelsesmøtene ble sendt ut med 2-4 dagers varsel, noe som er en vanlig frist i Norge. Prosessen ble lagt opp i samråd med norske juridiske spesialister, nettopp for å sikre at den fulgte norsk rett og praksis.
De ansatte fikk i tillegg tilbud om frivillige sluttpakker som en del av omstillingen, blant annet sluttvederlag og fritak fra arbeidsplikt. Dette var for å bidra til å redusere ulempene for de ansatte som sto i fare for å bli sagt opp, og gi dem tid til å søke nytt arbeid og dermed mulighet til å få inntekt fra en annen arbeidsgiver i samme periode.
På bakgrunn av det mener vi ikke at det er snakk om et brudd med norske tradisjoner for samarbeid, og vi synes retorikken fra NJ er voldsom.
Det endrer ikke at beskjeden om Altinget Norge naturligvis har vært hard for de involverte».
For ordens skyld: Medier24 er en del av JP Politiken Business Media. Mette Hundebøl Nielsen er daglig leder og styreleder i Medier24.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
abonnement
abonnement
