Våre konkurrenter i Schibsted sitter nå og biter negler. Deres største avis VG risikerer en ekstra skatteregning på en halv milliard kroner. Det skjer fordi Skatteetaten leser et regelverk strengt og nå gransker hvert komma i avisen, og fordi politikerne ikke rydder opp.
MENINGER:
Nok festtaler, Ap!
Skatteregningen er irriterende for dem, skadelig for norsk presse.
Når du leser BA, betaler du ikke moms for abonnementet. Slik har det vært siden 1970. Det er en ordning for at folk lettere skal få tilgang på fri og mangfoldig journalistikk i demokratiet.
Men hvis staten skal sitte med tellekantsystem for å avgjøre hva som er verdig journalistikk, da er den ikke lenger fri.
Et slikt system rammer ikke bare VGs bunnlinje, men også alle andre redaktørstyrte medier. Som konsekvens rammer det også tilgangen på den frie journalistikken – som momsfritaket er ment til å styrke.
Tidligere skilte ikke momsfritaket mellom ulike formater som tekst, video og podkast. Det ble endret i 2023. For aviser besluttet Stortinget at minst halvparten av den elektroniske avisen måtte være tekst og bilder. I tillegg er det bare innhold som klassifiseres som «nyheter og aktualitet» som kvalifiserer til momsfritak.
Gard Steiro, sjefredaktør i VG, forklarer det slik i Aftenposten denne uken: Byråkratene måler hvor lang tid det tar å lese nyhetsartikler. Deretter sjekker de hvor lang tid det tar å se alle videoer i samme nettavis. Om det – i teorien – tar lengre tid å se videoklippene enn å lese teksten, kan avisen være momspliktig.
På den måten gjør Skatteetaten seg til en overredaktør som skal vurdere hva som er verdig og ikke-verdig journalistikk.
I dag er det VG, senere kan det bli oss. Som redaktør i en av Amedias over 100 lokalaviser i Norge, er jeg ikke uberørt av dette skattejaget og vi frykter konsekvensene.
I våre aviser publiserer vi mange, mange saker om dagen. Rapporter om trafikkkulykker, debattinnlegg, undersøkende journalistikk. Men også podkaster og video, lange og korte, og som er blitt en helt naturlig del av en avis – akkurat som fotografiet ble det da teknologien kom på plass.
Målet er å levere best mulig journalistikk til leserne på en måte som leserne foretrekker.
Dersom leserne ønsker seg «for mye» video, vil beskjeden fra Skatteetaten være at de må betale moms på abonnementet. Konsekvensen blir mindre inntekter til BA og at journalistikken trues. Alternativet er at vi hele tiden må tilpasse oss tellekantene, og vurdere journalistiske prioriteringer ut fra hva Skatteetaten ønsker, ikke hva leserne ønsker.
Denne våren har BA gjort suksess med TV-serien «Revy?», der vi følger flere grupper videregående elever på vei mot å lage skolerevy. Det kunne vært en reportasjeserie i tekstform eller én lang artikkel, og det kunne vært en podkastserie, men vi mener at videoformatet fortalte historien om hverdagene deres best. Men beskjeden fra Skatteetaten er altså at vi må passe oss for ikke å lage for mange slike serier.
Et annet eksempel er matserien «Oppsig», der vi over tre sesonger har vist frem serveringsbransjen i Bergen, og som er blitt tidenes videosuksess i BA. Vi vil gjerne fortsette å lage slike satsinger, men slik Skatteetaten holder på kan vi plutselig risikere en smell.
Aviser over hele landet jobber knallhardt med å sikre sin egen tilstedeværelse, og ja, det handler også om økonomi. Vi må hele tiden skape handlingsrom for innovasjon, som innhold på video, slik at journalistikken får et evighetsperspektiv.
Men med Skatteetatens praksis går vi rett og slett baklengs inn i fremtiden, slik Amedias Alexandra Beverfjord formulerer det.
Det er ikke tilfeldig at Norge har verdens beste pressefrihet. Det skyldes at politikere har utviklet og stått opp for det som kanskje er verdens beste mediepolitikk. Nå må de fikse den.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
