Denne uken møter litt over 100 studenter til sin første dag på journalistikkstudiet på OsloMet. Noe av det aller første vi skal lærer dem er nyhetskriteriene, blant venner kjent som VISAK.
Vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt er retningslinjene som gjelder når kampen om spalteplass utkjempes.
Kriteriene kommer fra den nå avdøde verdensmann Johan Galtung og samfunnsforsker Mari Holmboe Ruge. Sammen undersøkte de nyhetsbildet for å finne ut av hva som avgjorde hvilke saker som ble prioritert i mediene. I artikkelen The structure of foreign news beskriver de tolv kriterier som styrte redaktørenes valg. En forenklet versjon av disse ble til akronymet VISAK.
Siden 1960-tallet har dette vært et slags mantra i journalistikken. Har ikke saken minst ett av disse kriteriene, er det ingen sak.
Medias store hodepine
I seg selv er ikke disse nyhetskriteriene et problem – alle er gode kriterier for å lage interessant journalistikk. Men de begrenser også nyhetsbildet. Hva slags journalistikk går vi glipp av når VISAK styrer? Og hvilke utilsiktede konsekvenser kan de føre til?
Spesielt S´en og K´en har vist seg å ha noen problematiske sider.
«Sensasjon» får journalistene til å løpe i flokk i jakten på å være først. Infomedia avdekket for Aftenposten nylig at pressen har publisert over 10.000 enkeltsaker om Marius Borg Høiby på under ett år. Grundig slått av Tyskland med over 14.000 saker.
Å dekke K-stoff (konflikt, krig og krise) er en selvsagt oppgave for journalister. Men hva når pressen ikke bare dekker, men også skaper konflikter? Eller gjør dem større enn de egentlig er? Hva hvis dyrking av konfliktstoff fører til at løsningene, og alle de som jobber for dem, forsvinner helt for publikum?
Sensasjon og K-stoff selger! Det har vi lært. Men det ser ut til at mengden K-stoff like gjerne bidrar til det motsatte.
I Danmark oppgir 23 prosent at de «ofte eller av og til» unngår nyheter, en økning på fem prosentpoeng fra året før. Globalt er andelen 40 prosent, det høyeste nivået som er målt av Reuters Institute. I Norge sier 30 prosent at de unngår nyheter «ofte eller noen ganger».
Reuters Institute viser at unge unngår nyheter fordi de ofte er «dystre og fokuserer på kriser, konflikter og problemer». Ifølge rapporten fra 2019 mener unge nyhetsagendaen er repetitiv og lite relevant for deres liv. De etterspør bredere dekning av temaer som klima, identitet, kultur og mental helse.
Kan andre nyhetskriterier gjøre noe med dette? Nyhetsvegring er ikke bare medienes problem, men utfordrer hele demokratiet.
Her er hva studentene ønsket seg
Før sommeren utfordret vi journalistikk-studentene på OsloMet til å lage nyhetskriterier for fremtiden. Resultatet både overraskende og tankevekkende.
Flere ønsket å legge til en K for konstruktivitet. Det vil si at de ønsker seg en journalistikk som i tillegg til å beskrive konflikter, samtidig viser fram hvordan mennesker jobber for å løse dem. De mente dette ikke bare var viktig for mediekonsumentene, men også for dem selv hvis de skulle orke å jobbe med journalistikk. De ville ikke være med å skape et overdrevent negativt bilde av verden.
Ordet «menneskelig» ble nevnt av flere. I møte med KI og algoritmer må journalistikken styres av de menneskelige møtene, ansikt til ansikt. De frykter hastverket som preger det journalistiske arbeidet.
Derfor var mange også opptatt av at journalistikken i større grad må ta hensyn til mennesker. At mediene ikke må drive klappjakt på folk i jakten på sensasjonelle nyheter og klikk. Journalistikken må bli mer etisk og ansvarlig overfor de vi intervjuer og livnærer oss av.
Her er noen av de alternative akronymene de kom opp med:
K.O.M.I.S.K.: Konstruktiv, objektiv, menneskelig, inkluderende, sannhetssøkende, kortfattet
P.A.U.S.E.: Presist, autentisk, uredd, sprengkraftig, engasjerende
V.I.D.E.O.S.T.A.K.E.: Vesentlighet, identifikasjon, demokratisk, engasjerende, originalt, sensasjon, troverdig, aktuelt, konflikt, etisk
Hva kan redaktører lære av dette?
Dagens journaliststudenter er morgendagens nyhetsformidlere. Deres syn på nyhetskriterier bør interessere landets redaktører. De unge skal både overbevises om å oppsøke redaktørstyrte nyheter – men også rekrutteres til bransjen.
Nyhetskriteriene vi følger i dag ble etablert i en tid der nyheter var begrenset til noen få papiraviser og en tv-sending om dagen. I dag bombarderes vi døgnet rundt. Bare mengden i seg selv gir pressen et ansvar for å finne en bedre balanse. Men det gir også store muligheter til å finne plass til å dekke andre deler av virkeligheten – alt det som gir et mer fullverdig bilde av hvordan verden faktisk ser ut.
Galtung presiserte forresten senere at artikkelen bare var en beskrivelse av kriteriene som ble brukt. De skulle på ingen måte forstås som noen rettesnor. Vi trenger ikke kaste de «gamle» kriteriene over bord, men vi trenger å legge til nye.
Karianne Steinsland, Universitetslektor OsloMet, Institutt for journalistikk og mediefag, tidligere redaktør i Budstikka og nyhetsleder i Aftenposten.
Anne Håskoll-Haugen, Universitetslektor OsloMet, Institutt for journalistikk og mediefag og mangeårig frilansjournalist
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
