Legitim journalistikk om Tangen-boken

For ordens skyld: I kraft av min stilling i Norsk Redaktørforening har jeg rådgitt ansvarlig redaktør i E24, Lars Håkon Grønning, i forbindelse med denne saken.

Slik fikk journalisten lese Oljefondet-sjefens upubliserte bok

Det er lett å ha forståelse for at Kagge forlag er skikkelig irriterte, etter E24s omtale av Nicolai Tangens kommende bok. Det kan ikke tildekke det faktum at E24 har gjort et godt og helt legitimt stykke journalistisk arbeid. Et forsøk på å rydde litt i premissene for diskusjonen.

1. Det enkle først: Når Kagge forlag sender et manusutkast til Kulturrådet, og ber om at boken blir inkludert i den offentlige innkjøpsordningen, så blir manuskriptet et offentlig dokument. Det er et vedlegg til en søknad om hjelp og indirekte om støtte fra det offentlige. Dermed omfattes også dokumentet av virkeområdet for offentleglova, som regulerer innsyn i forvaltningens dokumenter.
2. E24 ber med dette som utgangspunkt om innsyn i dokumentene i saken; søknaden fra Kagge forlag, og det vedlagte manusutkastet – som danner grunnlaget for søknaden.
3. Kulturdirektoratet gir E24 innsyn i dokumentet, på den måten at en journalist får anledning til å lese en elektronisk versjon i direktoratets lokaler. Det blir ikke gitt ut en kopi, men journalisten får anledning til å notere.
4. Gjorde Kulturdirektoratet en feil da de ga innsyn? Har Direktoratet «brutt åndsverkloven», slik det ble hevdet? Spørsmålet om innsyn reguleres av offentleglova og ikke åndsverkloven. Det fremgår klart av åndsverklovens § 33 at «Vern etter denne loven er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentleglova eller annen lovgivning». Dersom Kulturdirektoratet har gjort en «feil» når de har gitt innsyn, så må det være fordi direktoratet hadde en plikt til å unnta dokumentet. Den eneste hjemmelen man kan tenke seg i så fall er forvaltningslovens § 13 om «forhold av konkurransemessig betydning». Den kan kanskje være aktuell? Samtidig: Hvordan skulle andre forlag utnytte denne informasjonen? Kanskje kunne direktoratet vist til hjemmelen for utsatt offentlighet i offentleglova § 5, slik Tarjei Leer-Salvesen har pekt på. Men noen forpliktelse har direktoratet ikke etter denne bestemmelsen, det er en «kan»-bestemmelse. Uansett så er spørsmålet om innsyn et forhold mellom Kagge Forlag og Kulturdirektoratet, og ikke E24s problem.
5. Det at E24 får innsyn i manuskriptet betyr ikke at man uten videre kan sitere fra det. Manuset er fortsatt opphavsrettslig beskyttet. Men åndsverkloven har to bestemmelser som kan gi grunnlag for sitat. Den ene er den generelle sitatregelen i åndsverklovens § 29. Den forutsetter – som utgangspunkt – at det verket man siterer fra er offentliggjort. Fører Kulturdirektoratets vedtak om å gi innsyn i manuskriptet til at det kravet er oppfylt? Ifølge åndsverklovens § 10 er et åndsverk «…offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten». Direktoratets vedtak om innsyn er likt for alle. «Allmennheten» har krav på innsyn på samme premisser som E24. I tillegg finnes det en åpning for sitering også fra ikke-offentliggjorte verk, dersom allmenninteressen og hensynet til ytringsfriheten er sterk nok. Hvordan sjefen for verdens største pengebinge vurderer sitt forhold til vedens rikeste mann vil for de fleste oppfylle kravet om sterk allmenninteresse.
6. Den andre muligheten for å hjemle en sitatrett er åndsverklovens § 34, som gir en åpning for å sitere fra dokumenter som ikke er offentliggjort, når det er «nødvendig» for å omtale blant annet offentlig saksbehandling. Tangens manus er selve grunnlaget for den saken som skal behandles: spørsmålet om boken skal inntas i den offentlige innkjøpsordningen.
7. E24s omtale av boken er nøktern og faktabasert. Det er gjort grundig rede for hvordan man har fått tak i dokumentene og det er gjort grundig rede for i hvilken offentlig saksbehandling disse inngår. Direkte sitater fra manus er få og avgrensede. Gitt E24s forpliktelse overfor sine lesere, ville det vært underlig om de hadde unnlatt å bringe videre den informasjonen man på helt legitim måte hadde innhentet.

Et par sluttpoenger:

Forutsatt at dette er riktig gjengitt, så er det en smule overraskende dersom et forlag ber et statlig organ om å gripe inn i en planlagt publisering i et redaksjonelt medium – og dermed bryte med sensurforbudet i Grunnlovens § 100.

Jeg tviler på hvilken skadeeffekt, i hvert fall økonomisk, det vil ha for Kagge forlag få omtale av boken i en mengde norske aviser. I hvert fall er det ikke godt nok argument for å hindre fri journalistikk.

For ordens skyld: Kagge Forlag er eid av JP/Politikens Hus, som også eier Watch Media Norge, som igjen eier Medier24.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Kagge forlag reagerer etter E24-artikkel om Nicolai Tangens bok

Innsynsjeger om Tangen-debatt: – Kunne brukt andre paragrafer