Offentlige søkerlister flytter fokus fra kvalifikasjon til kjendisjakt

Jeg mener at bare fire søkere på en akademisk toppjobb bør vekke oppsikt. Ikke at Roger Sevrin Bruland har søkt jobb som dekan ved Høgskulen i Volda, slik som Medier24 velger å vinkle saken. 

Journalister skal være kritiske til makthavere og har en viktig kontrollfunksjon i samfunnet. Men, det er også andre viktige kontrollfunksjoner i et samfunn. 

Å åpne opp for nye tankesett og et større mangfold av kandidatprofiler til offentlige jobber er viktig for å kontrollere maktstrukturer i samfunnet. Econas tall viser at publisering av navn i forbindelse med søknader er lettere for personer som allerede har offentlige posisjoner enn de som jobber i privat sektor. 

Det er derfor rimelig å anta at medias tendens til å tro at navn gir grunnlag for kontroll bidrar til konsentrering av makt, og dermed også mindre offentlig kontroll. Antall og profil til søkere på offentlige toppjobber tyder på at en slik hypotese står sterkt.

Dessverre ikke spesielt

Det er dessverre ikke spesielt at det kun er fire søkere til offentlige toppjobber. Hvorfor er det slik er vesentlig og mer interessant at en C-kjendis har søkt en ny jobb. 

Et svar er at det ikke er så mange som vil stå på en offentlig søkerliste. Econas lønnsundersøkelse fra 2021 viser at blant toppledere i privat sektor er det bare 14 prosent. 

Når offentlige midler brukes, har samfunnet rett til innsyn og deltakelse. Kontrollene bør fokusere på prosess heller enn navn for å sikre effektivitet og læring. Kriterier, etterprøvbarhet og tilpasning av utlysningen er avgjørende. Lovverkets «one size fits all»-tilnærming til offentliggjøring av søkerlister er problematisk, da stillingene er varierte. 

På tide å revurdere

I tilfellet på stillingen som dekan på Høgskulen i Volda er situasjonsbestemt innhenting av aktuelle kandidater spesielt viktig. 

Fakultet til dekanen har over lang tid hatt det som i offentligheten ser ut som betydelige arbeidsmiljøproblemer. Tilstrekkelig fleksibilitet til å skaffe gode kandidater med ferdigheter til å bidra til å løse disse problemene burde kanskje vært vurdert? 

Ved å insistere på offentlige søkerlister som lovpålagt, ender vi opp med begrenset informasjon, lav kontrollmulighet og kun fire kandidater i konkurransen. 

Det er på høy tid å revurdere vårt syn på offentlige søkerlister og sikre en mer åpen og kompetansebasert ansettelsesprosess.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

L for «loser» er ikke debattformen vi trenger

Nyhetsspråket mangler fingerspissfølelse i møte med Durek Verrett