Vei og vann er regulert, mens informasjonsnettet har fri flyt

Når strøm, vann og veier regnes som samfunnskritisk infrastruktur, bør også tilgangen til redaktørstyrt informasjon behandles på samme måte. Uten klare regler for synlighet og tilgang kan Norge bli verdens mest digitaliserte land, men uten sikker tilgang til sin egen virkelighet.

Vi regulerer i dag samfunnsviktig infrastruktur. Samtidig lar vi globale plattformer styre tilgangen til norske nyheter og radio. Uten «must carry» og «due prominence» for redaktørstyrte lydmedier kan vi bli verdens mest digitaliserte land, men uten sikker tilgang til vår egen virkelighet.

«Norge hadde en styringsvilje med oljen som mangler sidestykke. I dag ser vi den ikke igjen i møte med data,» skriver Lenda Lindgren i Morgenbladet.

Data er viktig infrastruktur

Det er bred enighet på Stortinget om at når noe er et naturlig monopol og kritisk infrastruktur, skal nettet, grunnsystemet, være felleseid og offentlig styrt. Tjenestene oppå dette kan være private. Slik organiserer vi kraftnettet, riksveiene, jernbanesporet, flyplass-infrastrukturen og Nødnett. Uten offentlig styring svekkes beredskap, likebehandling og sikkerhet.

Tilgang må reguleres

Som historikeren Yuval Noah Harari minner oss på: «In a world deluged by irrelevant information, clarity is power.» Og i vår tid «politics will be a struggle to control the flow of data». I Nexus utdyper han at problemet stadig oftere er selve nettverket. Blir informasjonslaget uforståelig, blir demokratiet sårbart for manipulering. Poenget er at det er tilgangen og prioriteringen i nettverket som må reguleres, ikke bare innholdet.

Informasjon er beredskap

Den logikken må også gjelde informasjon. Nyheter, radio og annet redaktørstyrt innhold er en demokratisk beredskapsressurs, ikke bare underholdning. Derfor må grensesnittet der folk finner innholdet, reguleres som infrastruktur og ikke overlates til privat plattformlogikk. Informasjonssikkerhet handler også om sikker tilgang til pålitelig, redaktørstyrt informasjon i fredstid, i kriser, i bilen, på mobilen eller hjemme på kjøkkenet.

Når plattformene bestemmer virkeligheten

I praksis avgjør globale plattformer hva som er synlig og hva som skjules på smart-TV, smarthøyttalere, smarttelefon og i bilens infotainmentsystem. Før var radio et møbel og en knapp; i dag er den et menyvalg som ofte favoriserer plattformenes egne tjenester. Når grensesnittet bestemmer synlighet, bestemmer det også hvem som får definere virkeligheten. Det er et demokratisk problem, ikke en UX-detalj.

Se til England

Dette er ikke særnorsk. Storbritannias Media Act beskytter tilgjengeligheten av lisensierte radiokanaler på tilkoblede enheter og forbyr plattformskatt og reklamelag over sendingene, et moderne «must carry»/«due prominence».

Bilen illustrerer poenget. EU krever DAB+-mottaker i nye biler, men mottaker alene hjelper lite hvis radioen gjemmes bak flere trykk og talekommandoer, mens plattformenes apper ligger «på forsiden». Bransjen (EBU) peker derfor på behovet for at radio er «prominent, easy-to-find». En tydelig radioknapp er gullstandard for beredskap og trafikksikkerhet. Det er «due prominence» oversatt til dashbordet.

Teknologinøytralitet

Proteksjonisme? Nei, ikke hvis vi gjør det riktig. Poenget er ikke å stenge ute utenlandske aktører, men å stille like, teknologinøytrale krav til alle som vil operere i Norge: fri og synlig tilgang til redaktørstyrt innhold uten plattformskatt, og med passthrough/dyplenking som gir uendret signal direkte fra kilden. Slik regulerer vi allerede kraftnett, rullebaner og nødsamband. Vi i Bauer Media har utenlandske eiere, men følger Redaktørplakaten og norsk presseetikk. Standardene er norske, og universelle i et demokrati.

Handling må til

Myndighetene må nå lovfeste og håndheve must carry og due prominence for alle som kontrollerer informasjonsgrensesnittet på smarttelefoner, smarthøyttalere, i bilens infotainmentsystem og på smart-TV, slik at redaktørstyrt innhold er fritt, synlig og uendret tilgjengelig.

Grunnloven § 100 pålegger staten å legge til rette for den åpne, opplyste samtalen. I 2025 betyr det å behandle tilgangen til redaktørstyrt informasjon som infrastruktur, på linje med strømnett og veier. Hvis vi ikke handler, kan vi snart være verdens mest digitaliserte land uten sikker tilgang til vår egen virkelighet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.