Tittelen og ingressen er ikke engang spisset spesielt hardt for å oppsummere hvordan det oppleves å gjøre et forsøk på en annen innfallsvinkel på momsdebatten enn den som ropes fra norske mediehus og -organisasjoner om dagen.
Det er fristende å skrive «LOL, my bad» og søke jobb i parfymeri. Seriøst.
Da Schibsted i oktober delte nyheten om at Skatteetaten varslet om mulig ileggelse av moms på VG+, begynte Medier24 å jobbe med sakskomplekset. Det har vi ikke sluttet med – til tross for at det er fryktelig mange som har villet si fryktelig lite.
Helt til fryktelig mange bestemte seg for å si fryktelig mye likt – omtrent samtidig.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en kommentar før momsdebatten på Medieleder-samlingen torsdag med noen innspill til hvordan bransjen nå må samarbeide med myndighetene. Hvordan det må svares bedre på det finansministeren etterspør i arbeidet med det plattformnøytrale momsfritaket han er pålagt av et enstemmig storting å gjenoppta: et fritak som kommer pressen og demokratiet til gode uten å tilgodese aktører som ikke bidrar med journalistikk.
Jeg tenkte å skrive det i kommentarform, for det var nemlig ikke plass til meg i konferansens debattpanel, som skal ledes av Kampanjes redaktør Knut Kristian Hauge. Han stilte meg for øvrig noen spørsmål om grensedragninger utenfor Hotell Britannia onsdag kveld, og jeg bidrar gjerne med det jeg kan. Jeg anbefalte ham å lese den første kommentaren min om Telia-dommen, for å få en kjapp forståelse av hva Skatteetaten faktisk har fått rettens medhold på, når de klassifiserer hvilket innhold som anses som nyhets- og aktualitetsinnhold, hvordan mengdekravet måles – og hvilke andre momenter som spiller inn når momsfritaket vurderes rettslig.
De som nå brenner etter å påpeke at det ikke er relevant for saken, må snart skjønne at de ikke har definisjonsmakt på hva som er saken.
Det er ikke sånn at fordi medieledere har hevdet i flere uker at denne saken handler om format, altså tekst målt opp mot lyd og video – så er det bare det den handler om.
Det er en grov forenkling.
Saken handler like mye om lovverket, forståelse av lovverket og etterlevelse av det.
Det er heller ikke sånn at bare fordi du er næringslivsleder som også har et viktig samfunnsmessig oppdrag som redaktør, så kan du forholde deg til lovverket som det passer deg.
For mens Skatteetaten gransker om norske mediehus opererer i tråd med loven, bruker bransjen veldig mange tegn på få momssaken til å handle om format.
Etter at det plattformnøytrale momsfritaket ble avviklet uten forutgående høring i 2023, sendte regjeringen et forslag på høring for å se hvordan paragraf 6.1, som omhandler elektroniske aviser, kunne tilpasses for å bøte på konsekvensene.
Jeg anbefaler alle som er opptatt av medienes fremtid, å lese høringssvarene.
Rekk opp hånden de som har a) lest mer enn ett innspill eller høringssvar om momssaken b) lest gjeldende lovtekst i Merverdiavgiftsloven eller forarbeidene c) stilt spørsmål ved fortellingen om at momsfritaket for mediene nå står i fare for å bli avviklet.
Det har ikke skortet på bransjefolk som har delt og heiet på sjefene sine de siste ukene (#vårmann). Redaktører har publisert egne kommentarer og konkurrenters kronikker, og sjelden har konsensus vært så sterk i et ellers relativt mangfoldig medielandskap.
Det VG-sjef Gard Steiro, som ikke fikk ett eneste (!) kritisk spørsmål i Dagsnytt 18-studioet for noen uker siden, sa han reagerer aller sterkest på, er at Skatteetaten vurderer aktualiteten i hver enkelt nyhetssak.
Det er svært vanskelig å være uenig i at det virker som en utilbørlig inngripen i en redaktørs frihet og minner lite om armlengdes avstand.
Men da VG-eier Schibsted leverte sitt innspill til regjeringen i 2023, var det nettopp innholdet som ble løftet fram som det avgjørende. «Momsfritaket må være knyttet til innholdet – redaktørstyrte nyhets- og aktualitetsprodukter – ikke til formatet – tekst, stillbilder, video, lyd.»
Schibsted lente seg også på Mediebedriftenes Landsforenings (MBL) høringssvar. «Fritaket må være plattformnøytralt og ikke konkurransevridende, hvor det er innholdet som er avgjørende.» At innholdet er i tråd med intensjonen i loven, mener MBL kan sikres ved å gi momsfritak til medier som er omfattet av Medieansvarsloven eller retter seg mot et norsk publikum.
Men hvem er omfattet av Medieansvarsloven? «Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.»
Kursiveringen er min. Medieansvarsloven vil altså ikke sikre en tilstrekkelig avgrensning av nyhetsinnhold. TV-kanalen TVNorge, som la ned sine nyhetssendinger i 2009 og siden har satset primært på underholdning, omfattes av Medieansvarsloven.
Amedia insisterte i sitt høringssvar i 2023 på at en fotballkamp er nyhetsinnhold. De gjør det samme i 2026, selv om den rettskraftige Telia-dommen gir staten rett i at direktesendt sport skal klassifiseres som underholdningsinnhold.
Hvis Amedia har rett i sin tolkning, og direktesendt sport er nyhetsinnhold, da må nødvendigvis et momsfritak også gjelde rene sportskanaler? Eller er sport bare nyheter hvis det pakkes med andre nyheter? Hvor mange andre nyheter er i så fall tilstrekkelig for at momsfritaket skal gjelde?
Denne langdryge oppsummeringen og spørsmålsstillingen var tenkt illustrerende for hvor slitsomt det må være for bransjen å snu kappen etter vinden og både ville ha og spise kaka samtidig.
Innholdet må åpenbart avgrenses, og her kommer rådet ingen i Medie-Norge har bedt om, men likevel får.
Men aller først vil jeg kjapt bare konstatere hva en avis er, ifølge forskriften:
«Med aviser menes redaktørstyrte publikasjoner som publiseres minst en gang i uken og er rettet mot allmennheten. Videre må avisen enten ha en bred journalistisk produksjon og hovedsakelig publisere nyheter og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder, eller dyptgående journalistisk produksjon og publisere hovedsakelig nyheter og aktualitetsstoff fra et avgrenset samfunnsområde (...) »
Hvis det plattformnøytrale fritaket er så viktig (hvilket jeg, hvis noen skulle være i tvil, er 100 prosent enig i at det er), må bransjen finne løsninger for å få det gjeninnført uten at Jens Stoltenberg må se det som kunne vært statens inntekter tilfalle underholdningsleverandører og distributører.
Å insistere på å gjenta de innspillene man har kommet med tidligere og forvente et motsatt resultat, er i beste fall naivt.
Da kan det tenkes at det er klokt å gjøre med underholdning som det gjøres med podkastene allerede, selv om de selges sammen med nyhetene: Momsbelegg dét innholdet!
Så kan bransjen i tillegg be om målrettet støtte for å nå de unge brukerne med de virkemidlene som er riktige og nødvendige. NRK produserer både krimpodkaster og reality, fordi bred oppslutning er viktig.
Da opptrer medielederne med en helt annen troverdighet og legitimitet, og jeg er overbevist om at det vil bidra til å styrke tilliten til medienes viktige rolle i samfunnet.
Jeg ønsker meg også at journalistene i bransjen er mindre servile når de dekker egen bransje og egne ledere.
Jeg tror nøyaktig null andre næringslivsledere i milliardbedrifter, som granskes av staten for sin praktisering av momsregelverket, ville opplevd at Dagsnytt 18 fungerte som ukritisk mikrofonstativ for et angrep på granskeren.
En stand som beskytter sine egne mens den er hard mot andre, mister gjennomslagskraft.
Det går utover oss alle.
Jeg burde ha sluttet her, for nå har jeg brukt cirka halvparten av tegnene Amedias Anders Opdahl fikk i VG for å få fram sitt syn om momspolitikken. (Når jeg har skrevet kronikker i VG, har jeg måttet forholde meg til absolutt maks 6.000 tegn. Opdahl fikk 11.600.)
Men jeg skal bruke litt flere tegn på å forsøke å overbevise bransjemakta, som påpeker direkte til meg og til hverandre at jeg er clueless, om at jeg forstår verdien av momsfritaket for mediene: at det går an å forstå saken uten å ha utbrodert forståelsen i kommentarer hittil, og at det går an å forstå saken og samtidig være kritisk til måten bransjen angriper momsspørsmålet på.
Jeg skal begynne med å gjenta noe jeg har sagt i tidligere kommentarer:
Gard Steiro, som har frontet saken tydeligst, har mange kloke tanker og gode poenger. Dagens momslovgivning henger verken sammen eller på greip.
Det er viktig å sikre at de redaktørstyrte mediene har forutsigbare rammer som ikke er til hinder for innovasjon og muligheten til å nå ut med innholdet i de formatene folk foretrekker.
Verdien av et momsfritak anslås av finansministeren å være rundt 2,5 milliarder. Det er langt høyere enn verdien av produksjonsstøtten. Fritaket gjelder, enkelt forklart, både inngående og utgående moms. Jeg er bedriftsøkonom, men det var ikke en veldig krevende eksamen, den som handlet om moms.
Jeg har også bestått eksamenene i mediekunnskap til laud, og medienes momsfritak var også den gang behørig omtalt i lærebøkene.
Jeg har jobbet i mediebransjen i over 20 år, og jeg kan lese. Jeg drister meg til å påstå at jeg har lest mer om mediemoms siden jeg begynte som redaktør i Medier24 enn det veldig mange andre redaktører har. Jeg har også hatt gode diskusjoner med toneangivende momsadvokater og -eksperter.
Jobben min som redaktør i Medier24 innebærer at jeg skal være maktkritisk. De som skal høre momsdebatten i storsalen på Britannia på torsdag, utgjør det aller ypperste av makt mediebransjen besitter.
De har ikke bare makt i bransjen, men ekstremt stor makt i landet vårt.
Jeg er også en redaktør som i tillegg til å dekke mediebransjen, bryr meg om dens rammevilkår. Det betyr at jeg er opptatt av at også Medier24 skal kunne servere nyheter i flere formater i fremtiden uten at det utløser momsplikt. Jeg håper derfor Redaktørforeningen, som jeg er medlem av, øvrig bransje og MBL, som Medier24 er medlem av, er åpne for alle innspill som kan bidra til politisk gjennomslag.
God debatt og lykke til!
For ordens skyld: Hanne McBride har jobbet i TVNorge. Hun jobbet i Discovery da TV-gruppen hadde innspill i forbindelse med TV 2 og momsvurderinger, men jobbet ikke direkte med den saken.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
